Offentlige myndigheter og mediene holder tilbake informasjon om kriminelle med bakgrunn som innvandrere eller migranter. FOTO: Pixabay
annonse
annonse

Politiet, tollere, politikere og presse stigmatiserer og hemmeligholder kriminelles opphav etter hva som er «politisk korrekt». Nordmenn føres bak lyset.

Som tidligere ansatt i NRK Østfold, et fylke med flere grenseoverganger mot Sverige og mye smugling utenfor «corona-tid», har jeg over 20 år laget atskillige saker om smuglere av sprit, tobakk og narkotika m.v.

Felles for disse sakene er hvor lettvint politi og toll avleverer budskapet om hvem som står bak smuglingen og eventuelle trusler mot politi og tollere, når det er polakker, litauere, estlendere eller andre øst-europeere som står bak, kontra hvordan de nevnte etatene omtaler saker der innvandrere og migranter fra MENA-land er involvert.

annonse

Jeg ble påminnet om dette i forrige uke, da jeg leste en sak fra NTB/ Romerikes Blad om en mann i 50-årene, som må møte i Nedre Romerike tingrett, tiltalt for voldtekt av og grov vold mot en kvinne på Romerike i oktober i fjor.

Dette er altså ikke bare «en mann i 50-årene» eller lignende, slik vi oftest ser omtalen av kirkebrennere, voldtektsmenn, drapsmenn, bilbrennere eller knivstikkere i Oslo, der det ser ut til at det viktigste for politiet er å opptre «politisk korrekt» og «ikke-stigmatiserende» overfor innvandrere og migranter med bakgrunn fra MENA-land.

Fra NTB/ Romerikes Blad leser vi i ovennevnte sak om «mannen i 50-årene» også at «både den fornærmede kvinnen og den tiltalte mannen er østeuropeiske statsborgere, men bosatt i Norge

annonse

Stup i ett får vi altså via offentlige ansatte og presse informasjon, som definitivt plasserer enkelte grupper av europeere i en bås, for hvor interessant og viktig er det egentlig for saken at voldsmann og offer på Romerike er fra Øst-Europa?

Men hva angår innvandrere og migranter med bakgrunn fra MENA-land ser det ut til å være en helt annerledes formel politi og presse jobber etter, og det underslås viktige fakta, som absolutt ville ha påvirket folks holdninger til hvor mange vi skal hente inn i Norge fra den tredje verden.

Les også: Somalisk statsborger som tente på kirker omtales av NRK som «en mann i 20-årene fra Nord-Gudbrandsdal»

Fører Norge bak lyset

Alt for ofte ser vi at personer, som står bak ran i Oslos gater og knivstikker sine ofre, omtales som «unge menn med hettegensere».

Det er altså ikke «politisk korrekt» for politiet å gå ut med nærmere beskrivelser, og det er jo påfallende, når voldsofferet har overlevd og kan forklare om det var fargede eller hvite som han eller hun ble overfalt av, for da ligger jo svaret der.

Hvordan skal man finne voldsmenn ved tips fra publikum, dersom man ikke kommer med et mer spesifikt signalement enn «1,75 cm høy, slank kroppsbygning, mørke benklær og grå hettegenser»?

Sannsynligheten for å finne noen etter ovennevnte beskrivelse er trolig langt mindre enn om man var mer tydelig, og det går ut over samfunnet og selvfølgelig også offeret, når ikke voldsmenn og ranere blir arrestert og dømt.

annonse

Vi ser til og med at pressen «sladder» et bilde politiet har sendt ut i forbindelse med en etterlysning ved å gjøre bildet uskarpt eller å sette «en lapp» foran øynene på den som etterlyses.

På denne måten beskyttes kriminelle av pressen, og da kan det gå lengre tid før man kan gå til en pågripelse.

Les også: – Jeg har avsky for norsk presse

Et politisk ønske om å holde tilbake informasjon

Når en asylsøker, som går og venter på å få avgjort om han skal få anledning til å bli værende i vårt land voldtar en pike på 14 år, forteller politiet og pressen om «en mann i 40-årene som voldtektsmann».

Hvis man hadde fortalt sannheten ville det kommet opp helt betimelige spørsmål som «…det kan da ikke være riktig å gi en slik mann asyl i Norge?»

Hvis en sint muslim fra et fremmed land brenner ned en kirke og forsøker å tenne på en annen kirke i frustrasjon over hva vedkommende mener er «krenkelse av islam», da heter det fra politi og i pressen «28-åring fra Nord Gudbrandsdal tente på kirke».

At politi og tollere holder tilbake opplysninger i enkelte saker føyer seg inn i rekken av uheldig tilbakeholdelse av informasjon, og dette sammenfaller med alt vi ser av desinformasjon fra norsk presse og de fleste norske politikere, som ønsker å videreføre innvandring og familiegjenforening etc. fra land ofte med mye mer voldelig kultur enn oss, og der norsk integrering er svært mislykket.

Hvis politikerne, pressen og etterhvert tollere, politi og andre myndigheter hadde tatt bladet fra munnen og fortalt eksakt hva dette handler om, nemlig uheldige innvandringskonsekvenser, ville selvfølgelig Stortinget ha fått en helt annen sammensetning, nemlig med et enormt stort FrP.

Det ønsker jo norske journalister slett ikke, for tilhørigheten til innvandringsvennlige partier på venstresiden er enormt sterk i redaksjonene* (se nedenfor).

Har forlatt «vaktbikkje-rollen»

annonse

Når «føleri» og snilisme trumfer fakta og statistikk, da er vi vanlige nordmenn, som utsettes for dette «sosiale eksperimentet innvandring» norske politikere støttet av mediene vil drive igjennom ved å fortsette å ta inn folk i landet med helt annen kultur enn oss og uten tilstrekkelig og nødvendig integrering, ille ute og kjøre.

Norske journalister er ikke proffere enn at deres egne politiske preferanser styrer hvilke saker de lager, hvordan sakene vinkles, hvilke intervjuobjekter som skal hentes inn i sakene for å underbygge journalistenes vinkling og gjerne hvilke «eksperter», som skal bekrefte det journalistene vil ha frem.

Norske journalister skulle i teorien ha hatt en «vaktbikkje-rolle», men i stedet har de latt seg bruke som nyttige idioter av vettløse politikere, som ikke ser at det å hente hit tusener fra tredje verden ikke har noe for seg på kort og lang sikt.

Hvis «vaktbikkjene» hadde jobbet seriøst med spørsmålene ville de, i tillegg til den jobben alternative medier daglig gjør, ha fått fram massive de økonomiske uttellinger og store og uløselige kulturelle ulikheter som knyttet til nåværende form for innvandring, der heller ikke de som får komme hit til landet ser ut til å finne seg til rette, men hevder seg å være utsatt for rasisme og de facto  lever i utenforskap.

Den uheldige situasjonen med en statskanal som NRK, der de ansatte lever av politikernes velvilje til å opprettholde en skatt som driver inn 6,6 milliarder årlig og den ditto uheldige pressestøtten til øvrige medier, gjør at man får en «kjøpt og betalt-situasjon», der det er fullt mulig å mistenke journalistene for å løpe ærend for politikerne framfor å stille disse politikerne kritiske spørsmål.

Vi kan ikke fortsette å tolerere denne løgnaktige måten å tilbakeholde opplysninger og desinformere lenger. Det er på overtid å ta et oppgjør med politikere og presse, som sammen styrer hvilken informasjon vi får tilgang på, og med dette fører oss bak lyset.


*FAKTA:

“Under “Mediadagene i Bergen” i fjor, fortalte journalistene hvem de ønsket seg skulle få plass på Stortinget.

I 2019-avstemningen fikk partiet Rødt hele 12% fra journalistene. Det er tre ganger mer enn vi andre velgere. SV fikk 21,1 % av journalistene. Også det tre ganger flere stemmer enn fra ikke-journalister her i landet.

MDG fikk 13,3 % og det er mer enn dobbelt så mange stemmer, som vanlige velgere ville gi til miljøfanatikerne. Arbeiderpartiet fikk 22,3 % i journalistenes avstemning.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon