Montasje. Kjell Schevig
annonse
annonse

Norsk presse mener unisont at FNs klimapanel har rett i alle klimaspørsmål. Folk som tviler på FNs syn stemples som fornektere, fratas ytringsfrihet, og mistenkes for å motta penger fra oljeindustrien.

Men oljeindustrien får mangfoldige milliarder av staten for å følge det grønne skiftet, så hvorfor skal de gi penger til noen som ikke tror på dette?

Follow the Money, har vært en læresetning for gravende journalister etter Watergate-skandalen på 70-tallet. Men hvorfor er det ingen som følger alle milliardene som går til de som profiterer på klimafrykt?

annonse

FN og milliardærklubben

FNs nærmeste samarbeidspartner er multimilliardærenes klubb Verdens Økonomiske Forum. Mon tro hvorfor samrøret mellom FN og super-rikingene ikke vekker noen som helst interesse hos journalistene?

FNs generalsekretær António Guterres gjentar stadig at klimarelaterte naturkatastrofer øker og at de blir mer dødelige, men det stemmer ikke.  Statistikk fra University of Oxford viser at det blir færre dødsfall fra naturkatastrofer (deaths from natural disasters have seen a large decline over the past century).

annonse

Craig Kelly fra det Australske parlamentet har faktasjekket FN, og viser til studier som også spesifiserer nedgang i antallet klimarelaterte dødsfall.

Så hvorfor forteller FNs generalsekretær skrøner? Kan det muligens ha noe med penger å gjøre? Klimatilpasning av bistanden, er et stikkord. En økende andel av verdens bistand tilpasses FNs anbefalinger, og profittmarginen er selvsagt god for alle som betales for å forhindre naturkatastrofer som ikke finner sted.

I mine øyne er klimatilpassing av bistand det samme som å ta fra de fattige og gi til de rike, og jeg skulle likt å vite hvor disse milliardene ender opp?

Norges FN-sjef

Erna Solberg jobber under António Guterres som FN-sjef for bærekraftsmålene, og hun sørger for klimatilpasning av norsk bistand.

Solberg-regjeringen liker også å gi bistand til multimilliardærenes filantropiorganisasjoner. Istedenfor å hjelpe fattige, brukes norske penger til å hjelpe de superrike med å være filantroper. Mon tro hvor stor andel av våre bistandsmidler som forsvinner i rikingenes «administrasjonskostnader»?

annonse

Presseetikkens død

Mediehusene profitterer mye på klima-angst. Kvalitetskontroll tar tid, og tid er penger, så Vær Varsom-plakaten er beleilig gravlagt i klimasaker.

Alle variasjoner i været tolkes som klimakatastrofe, og journalistenes egne bekymringer kan selges som fakta. Kritiske stemmer er utestengt. Det er umoralsk å tvile.

Forskning viser at gresshopper svermer når det er kaldt. To tusen år med historiske nedtegnelser viser at gresshopper skaper kaos i kuldeperioder. Men i norsk media svermer gresshoppene på grunn av global oppvarming, og de skaper behov for klimatilpasning av bistanden.

Produktplassering og reklamer

Det meste som produseres av naturprogram har innebygde klimaskremsler. Produktplassering, ganske enkelt. Vi ser klimaskremslene i alle slags dokumentarer og sågar spenningsserier og underholdningsprogram. Når vi vet hvor mye slikt koster, forstår vi hvor pengesterke kreftene som investerer i klimafrykt er, og hvor viktig det er at ingen lurer seg unna deres propaganda.

I reklamepausen har Statkraft leid inn unge skuespillere, som med skingrende stemmer trygler for sin fremtid. Budskapet er klart. Naturen raseres ikke fordi noen tjener mye penger på det. Nei da, pengefolkene ønsker bare å redde verden.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon