Johan Sverdrup: REUTERS/Ints Kalnins/
annonse
annonse

I disse Coronatider er ordene Corona eller COVID-19 og SMITTE dominerende i alle nyhetssendinger, ikke bare her hjemme, men også utenlands.

I virkeligheten finnes det også noe annet, av solid elefantformat, som vi hører veldig lite direkte om. Men indirekte får vi likevel høre mye om også dette om man følger nøye med.

La oss først se på IEA, Det Internasjonale Energibyrået, som har følgende formål:

annonse

Byrået ble ble opprettet etter oljekrisen i 1974 for å hjelpe med å koordinere en felles reaksjon på vesentlige mangler på tilgangen på olje. Senere er all annen energi inkludert i byråets arbeidsfelt, inklusive gass, fornybar energi, elektrisitet, energi effektivitet, og så videre. Oppdragsgiveren er OECD landene, som stort sett omfatter alle vestlige demokratier.

Les også: IEA tror oljeforbruket når toppen innen ti år, solenergi vil bli «den nye kongen»

Norge er selvsagt med i OECD, og man søker også å utvide medlemsmassen med såkalte partnerland.

annonse

IEA, med sine 425 ansatte, er utvilsomt det mest kompetente organet på sitt felt, og har som formål å sørge for at vi er godt orientert om fremtidsutsiktene på energifronten. I de senere årene har byrået også engasjert seg i spørsmålet om å erstatte olje og gass (fossile brennstoffer) med fornybar energi, og har hengt seg på bølgen om å redusere utslippene av CO2, som skal være så skadelig for oss. CO2 er som kjent et biprodukt av at fossile brennstoffer forbrukes, altså handler begrensing av utslippene egentlig om å begrense bruken av olje og gass.

IEAs leder, Fatih Birol, besøker Norge jevnlig for å orientere den norske regjeringen og oljebransjen. En skal lytte til alt som kommer derfra, for et mer offisielt organ for å forstå verdens energisituasjon skal man lete lenge etter. Nå er han tilsynelatende blitt mer moteriktig, og ønsker mer satsing på CO2 rensing. Det skal likevel ikke herske noen tvil om at regjeringen kjenner til EIS hovedbudskap: tilstanden på energifronten i årene fremover.

IEA utgir rapporten «World Energy Outlook» (WEO), i november hvert år. Da Birol var her for å lansere rapporten sist, spådde han en markant nedgang i etterspørselen etter fossil energi, men oppfordret likevel Norge til å fortsette olje og gassproduksjonen for fullt. Hvorfor? Fordi verden trenger det.

Les også: Kraftløs utopi om fornybar energi

Mer spesifikt grunnlag finner man i de før nevnte WEO rapportene: en klar spådom om at fossilalderen er på hell:

annonse

Før vi går inn på detaljene i figuren, la oss fastslå at på verdensbasis forbrukes det rundt 90 millioner fat olje og gass (omregnet til oljeekvivalenter) pr dag. For å sette tallet i perspektiv, tenk deg at 90 millioner fat legges etter hverandre som et tog av oljefat. Da ville toget rekke rundt ekvator (40.000km) nesten TO ganger.

Og dette er forbruket HVER DAG. Selvsagt leveres ikke all olje og gass på fat. Oljetankere og rørledninger står for det meste, og siden dette må fraktes over lange og risikable strekninger gjennom flere land ligger det an til konflikter.

Nedgangen i forventet produksjon av olje ble i 2016 versjonen av WEO antydet på anonym plass som tilsvarende Iraks oljeproduksjon hver 2.år, altså ca 4-5 millioner fat pr dag reduksjon hvert annet år. I løpet av 10 år tilsvarer dette rundt 20 millioner fat nedgang per dag, eller 20% av verdens daglige forbruk. Det er intet mindre enn dramatisk.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon