illustrasjonsbilde av coronaviruset. Foto: Scanpix/PNGTree
annonse
annonse

Det finnes to måter å påvirke andre menneskers handlinger. Den ene er gjennom frivillig interaksjon, og den andre er gjennom tvang.

Det økonomiske markedet er et eksempel på en arena for frivillig interaksjon. Virkemiddelet på den politiske arena er tvang sikret gjennom statens voldsmonopol. Til alle tider har det eksistert en konflikt mellom frivillighet og tvang. I samler jegertiden dominerte trolig frivillighet. Etter jordbruksrevolusjonen og innføring av skriftspråk for 5000 år siden har det skjedd en økende institusjonalisering av tvang og i dag er den representert ved den demokratiske stat.

Ingen ønsker å bli tvunget per definisjon. Det er frykt som gjør at vi underkaster oss tvang. Staten skaper frykt gjennom politiet. Dersom vi ikke føyer oss etter statens vilje får vi politiet på døren. En annen måte staten skaper frykt på, er ved å gjøre oss avhengige. Et eksempel er pensjon. Det er vanskelig for folk flest å sette av midler til alderdommen (i stor grad på grunn av pengepolitikken basert på fiatpenger), og av frykt for nød i alderdommen støtter vi statens pengepolitikk og pensjonsordninger.

annonse

I dag bruker staten frykt for coronaviruset til å øke sin makt. Vi hører fra helseministeren og Helsedirektoratet at Covid 19 er en farlig sykdom og at det bare er myndighetenes tiltak som redder befolkningen fra død. Det gjelder å ha kontroll på smittespredningen. Avisene lever også av frykt og bidrar på sin måte til å fremme statens makt over individene. At dette er en frykt som ikke står i forhold til faren er lett å se på tallene vi har for Covid 19. FHI har regnet ut at dødeligheten for coronasmittede er 0,1% for befolkningen samlet. Den er 0,2% for de mellom 60 og 70 år og 4% for de over 80 år (Aftenposten 1. desember 2020).

Les også: Overlege langer ut mot regjeringens nedstenging: – Coronaviruset er ikke så mye farligere enn influensa

Til sammenligning dør 1% av alle mennesker mellom 60 og 70 år og 14% av alle over 80% hvert år (Statistisk sentralbyrå). Det betyr at hvis du er 65 år og tror at du kommer til å bli smittet av coronaviruset i løpet av neste år så er det likevel fem ganger mer sannsynlig for å dø av en annen sykdom enn Covid 19. For de over 80 år er det nesten fire ganger mer sannsynlig å dø av en annen sykdom enn Covid 19 selv om du skulle bli smittet det neste året. Dersom flokkimmuniteten er på 50% og vi ser bort fra vaksine, betyr FHIs tall at ca 2500 kommer til å dø av Covid 19 i Norge hvilket er tall på linje med en kraftig influensaepidemi. Gjennomsnittsalderen for de som dør er høy ved både Covid 19 og influensa, men influensa er farligere enn Covid 19 for barn.

annonse

Frykten vedlikeholdes i befolkningen ved at det fokuseres på såkalte smittetilfeller. Dersom antallet stiger, går alarmklokkene og politikerne bekymrer seg over «alvoret» i situasjonen. FHI har beregnet at ca 100.000 mennesker har vært smittet av corona i Norge så langt (Nettavisen 26. november 2020). Det tilsvarer at 2% av befolkningen har vært smittet de siste 9 månedene. Hvis myndighetene er i stand til å kontrollere smittespredningen med sine tiltak, betyr det at vi når flokkimmunitet om 19 år med nåværende hastighet på spredningen dersom flokkimmuniteten er på 50% og vaksine ikke virker.

Selv om en vaksine skulle virke (og en vaksine er aldri 100% effektiv) så må vi med nåværende strategi belage oss på flere års varierende grad av nedstengning. Jeg er ganske sikker på at dersom ikke Covid 19 var blitt definert som en nasjonal (eller verdensomspennende) krise så ville epidemien ha spredd seg gjennom befolkningen under radaren, og svært få ville visst at vi hadde gjennomlevd en epidemi.

Frykten i befolkningen står ikke i forhold til faren med Covid 19, men det er åpenbart at befolkningen er redd. Ellers ville ikke tiltakene hatt den massive støtten som de har. Jeg kan ikke forstå annet enn at myndighetene vet at det er et svært misforhold mellom sykdommens alvor og tiltakenes store kostnader.

Så hvorfor har vi havnet i den situasjonen vi er? Jeg vet ikke, men myndighetene lever av frykt. Historisk har kriser, innbilte eller reelle, alltid ført til økt varig makt hos myndighetene (Robert Higgs Crisis and Levithan). Det mest urovekkende med denne epidemien etter mitt syn er hvor lett befolkningen har latt seg forføre av myndighetenes fryktspredning. Det lover ikke godt for fremtidige kriser, reelle eller innbilte. Jeg skulle ønske at flere lyttet til Trumps kloke ord etter at han hadde hatt Covid 19: «Ikke vær redd for Covid. Ikke la den dominere livet ditt», men han ble gjort narr av.

Vi må få frivilligheten tilbake i samfunnet. Det er bare frivillig samhandling som bidrar til vekst og velstand. Tvang er ikke bærekraftig for samfunnets utvikling og fører til stagnasjon og degenerasjon. Det ser vi med all tydelighet nå som myndighetene har bestemt seg for å styre smittespredningen av coronaviruset gjennom fryktspredning og tvang.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon