Foto: Vidar Ruud / NTB
annonse
annonse

Han som sannsynligvis må være Norges aller mest privilegerte, hvite, unge politiker, Simen Bondevik, mener høy alder i kombinasjon med hvit hudfarge burde medføre at man ikke har uttalerett i debatten om hva som er rasisme, for «de har ikke forstått rekkevidden av det de selv sier».

Dette påstår Bondevik i en kronikk i Aftenposten. Man må nesten trekke overbærende på smilebåndet over slike grovt stigmatiserende og ikke minst nedlatende og hovmodige uttalelser fra den unge politikeren, som kanskje representerer noen hundre likesinnede i ungdomspartiet Ung Sentrum.

Den unge Bondevik hadde sannsynligvis ikke fått en eneste kronikk på trykk, om det ikke var fordi han selv er blant Norges aller mest privilegerte ungdommer, takket være sitt etternavn. Og selv synes han at han er en så fantastisk viktig person, at han mente det var nødvendig å ringe NRK direkte for å fortelle hele Norge at han hadde skiftet parti fra KrF til Sentrum. Det forteller han selv i et stort portrettintervju i A-Magasinet denne uken.

annonse

Denne bortskjemte politikerspiren mener altså at han er i sin fulle rett til å uttale at hvite, middelaldrende menn ikke bør ha rett til å mene noe om rasisme.

Han er dermed selv så grovt rasistisk som det går an, og har nok oppfattet at i Norge i dag, er hvite, middelaldrende, menn en gruppe mennesker, som er fritt vilt for mobbing, rasisme og stigmatisering. Og det er temmelig ynkelig å delta i denne mobbingen, bare fordi ingen reagerer på den. Det er like ynkelig som når noen står passive rundt og ser på at en mørkhudet blir mobbet og trakassert av hvite uten å reagere. Men hvorfor forsvare en som ingen likevel bryr seg om?

Les også: Bondevik-sønn radbrekker statsminister-pappaens gamle parti: – Nå er begeret fullt. Jeg skammer meg

annonse

Tror ikke Simen Bondevik at også hvite mennesker kan ha blitt mobbet og trakassert og blitt utsatt for overgrep? Fatter ikke Bondevik at den hvite, middelaldrende mannen kan godt ha vært en liten gutt som ble mobbet, gitt juling, holdt utenfor og fått ødelagt sin barndom? Han kan godt ha vokst opp i en familie der han ble utsatt for seksuelle overgrep, psykisk mishandling og grov omsorgssvikt. Men fordi denne gutten har hvit hudfarge og nå er blitt voksen, så har han ingen rett til å mene noe, ifølge Simen Bondevik. Det er rett og slett gov trakassering og rasisme mot hele denne gruppen hvite menn på grunn av hudfarge og alder.

Bondevik bommer dessuten grovt når han spør i overskriften: «Hvorfor forsvarer Mads Hansen rasisme?» Svaret er at det gjør Mads Hansen overhodet ikke. Han er bare uenig i at Espen Eckbos figur i Nissene på berget, er et eksempel på «blackface». Og han er dermed også uenig i at det er rasisme. Han forsvarer altså ikke rasisme, slik Bondevik påstår, helt feilaktig.

Bondevik bommer også grovt når han påstår at de personene han henviser til, som har uttalt seg kritisk til at TVN tok ned Eckbos nisse-serie, når han påstår at de er «hvite, privilegerte, middelaldrende menn». Den eneste som kan kalles middelaldrende av de tre han henviser til, må være Espen Thoresen. Men han er til gjengjeld en meget erfaren komiker som har drevet gjøn med nær sagt alle og enhver i flere tiår. Men hva med Mads Hansen og humoranmelder Anders Holstad Lilleng? Hvite, privilegerte, middelaldrende menn? Ja vel, er man middelaldrende allerede i 30-40 års alderen nå, da?

Bondevik bommer i det hele tatt grovt på de fleste områder. Han synes åpenbart det må være et godt grep å blande inn litt grov trakassering av middelaldrende menn i sin kritikk, og oppdager ikke en gang at dem han kritiserer, er nesten like unge som han selv, skal man dømme etter skjermen og avisbilder. Men det er jo så populært å mobbe hvite i våre dager.

Gjennom hele sin kronikk i Aftenposten, avslører for øvrig Bondevik at han mangler grunnleggende innsikt i saker han uttaler seg om. Bl a. lenker han til en artikkel som viser at innvandrerelever gjennomgående strever mer på skolen enn etnisk norske, og den ganske enfoldige slutningen til Bondevik er at det må skyldes at innvandrerbarn «får dårligere undervisning enn etnisk norske barn i klassen».

Faktum er at Norge har gjort og gjør en enorm og beundringsverdig innsats for å legge til rette for at innvandrerelever skal få en god og meningsfull skolegang. Jeg er selv så gammel at jeg var lærer den gangen norsk skole omtrent utelukkende besto av hvite, etnisk norske elever, og kunne følge utviklingen etter hvert som antallet innvandrerelever vokste til over 50% på den skole der jeg jobbet på Søndre Nordstrand.

Det som så skjedde var at myndighetene satte inn enorme ressurser, og fra at hver klasse kun hadde en lærer, endret det seg i løpet av få år til at en klasse kunne ha opptil tre lærere. En vanlig norsk lærer, en morsmålslærer som snakket barnas morsmål, og en tokulturell lærer som behersket både norsk og et fremmedspråk, f eks vietnamesisk, tyrkisk, osv. Vi kalte det tokulturelle klasser. Dette koster sannsynligvis Norge et beløp på flere titalls millioner årlig, for ikke å si hundre millioner av kroner.

Som sannhetsbevis på at mørkhudede blir dårlig behandlet, bruker Bondevik sin mørkhudede adoptivbror, og hevder at han «ser med egne øyne hvordan han blir ekstra overvåket hver gang vi går inn i en butikk sammen, spesielt i dyre klesbutikker». Det som sikkert ikke har slått Bondevik, er at disse butikkene bygger på tidligere erfaring. Dessverre er det et faktum at mange butikker av alle slag, opplever å bli raidet av innvandrergjenger, der noen oppholder betjeningen mens de andre rundstjeler butikken.

annonse

Jeg kan selv føre sannhetsbevis for dette, om det kreves, fra butikkansatte som forteller om sine erfaringer. F. eks. min kone, som jobbet i mange år på en bensinstasjon på Holmlia. Hun kan fortelle mye om innvandrerungdommers oppførsel, som dessverre ikke akkurat er til deres fordel. Men det er likevel virkeligheten. Og at mange butikkeiere følger innvandrerungdom med et årvåkent blikk har sine helt naturlige årsaker. Innvandrerungdom stjeler ganske enkelt mer en vanlige nordmenn. Og det kan garantert bevises. Flere undersøkelser viser tydelig at ærligheten blir mindre og mindre jo lengre sydover man beveger seg. Norge er på topp i ærlighetskultur.

Skal forresten tro hva Bondevik egentlig vet om hva fortidens «blackface» gikk ut på? Hva vi trygt kan si både om han og om alle mørkhudede som nå føler seg så dypt krenket, er at de neppe kan ha følt dette på kroppen selv. Tradisjonen der hvite malte seg svarte i ansiktet og spilte en rolle, var et fenomen tidlig i forrige århundre.

Jeg kan huske at jeg så en film en gang i min barndom, som sannsynligvis var laget på 1930-40 tallet eller rundt der. Hovedrollen ble spilt av den fantastiske sangeren, Al Jolson, og i en del av scenene var han sminket med blackface. Jeg må innrømme at han lignet svært lite på en vanlig farget. Han var absolutt kølsvart, med store røde lepper og hvite øyne. Ingen fargede mennesker ser slik ut. Det var en karikatur. Mest av alt lignet han på en klovn, men bare svart i stedet for hvit. Jeg tror ikke noen av oss opplevde at dette var særlig annerledes enn at klovner ble sminket kritthvite, med store røde lepper.

En rask gjennomlesning av Al Jolsons biografi på Wikipedia avslører at han overhodet ikke var rasistisk mot svarte, men tvert imot bidro til flere svarte musikeres og sangeres gjennombrudd, og han var en foregangsperson i å forstå verdien i de svartes musikk. Å beskylde han for rasisme, er dermed både latterlig og meningsløst.

Har noen virkelig undersøkt innholdet i ulike «blackface» filmer og gått virkelig i dybden for å finne ut hvor mye rasisme som egentlig lå i dem? Eller har det bare blitt en «sannhet» som ingen helt vet bakgrunnen for, at dette var laget for å krenke svarte? Vi kan jo spørre: Er klovner som er sminket hvite rasisme mot hvite? Eller er bare klovner som er sminket svarte rasisme? Det gir ikke særlig mening, spør du meg.

I tilfelle med Espen Eckbos humor-figur som har mørk hud, ser det for øvrig ut til at ytterst få av kritikerne har fattet noe som helst av hva som gjør figuren så morsom. I mine øyne består det morsomme i at figuren egentlig er en parodi på en typisk norsk karakter, samtidig som han er innvandrer. Den som har litt evner til å oppfatte parodier og paradokser, vil se det komiske i at det vi forbinder med typiske norske ungdommer, faktisk blir fremstilt av en farget person. Denne karakteren blir således alminneliggjort, og hevet over hudfarge og etnisitet. Denne nissen blir en allmenn figur, som vi kan le av fordi han både er så typisk norsk, men samtidig innvandrer. Han strider på den måten mot absolutt alt av stereotypier.

Figuren minner meg om første gang jeg møtte en pakistaner som var fullt ut integrert og både hørtes ut som og oppførte seg som en etnisk nordmann. Dette var på sent 1970-tall. Han må ha vært en av de aller første pakistanerne som vokste opp i Norge, for han snakket kav Oslo-dialekt, som jeg før utelukkende hadde hørt snakket av nordmenn fra Oslo-Øst.

Før jeg møtte han, hadde jeg kun hørt pakistanere snakke veldig gebrokkent norsk med tydelig aksent, så dette var helt nytt for meg. Jeg syntes det var skikkelig kult å treffe han! I lys av Espen Eckbos mørkhudede nisse med sine veldig typiske «norske» egenskaper, kan jeg levende se for meg denne pakistaneren som snakket skikkelig Oslo’sk gatespråk som en karakter man kunne lage god humor av. Fordi han både var innvandrer, med så arketypisk norsk Oslo-gutt. Hva med et møte mellom han og en fordomsfull hvit vestkantperson, begge spilt av en god norsk komiker? Men akk, det hadde selvsagt blitt ansett som grov rasisme og stygg trakassering av fargede.

Men denne litt mer komplekse forståelsen av humor fatter ikke de menneskene som bare ser på overflaten og skriker rasisme helt uten noen forståelse for at dette er humor på et høyere plan, som de rett og slett er for enkle i hodet til å fatte. Egentlig avslører de mest av alt sin egen enkelhet og manglende forståelse for humorens mer sublime nyanser. Men som kjent, den dumme tror ofte det er han selv som er klok, og mener seg berettiget til å kritisere dem som ligger skyhøyt over ham selv i innsikt. Men det skjønner ikke den dumme.

I Norge er det for øvrig tradisjon for å lage humor om nordmenn fra ulike landsdeler. Bergenseren karikeres ofte som litt brautende og selvsikker, sørlendingen som overdrevent behersket og med stor sinnsro, nordlendingen karikeres ofte med en fargerik natur og grov bannskap osv. Ofte karikeres vi ved å overdrive stereotyper.

Når det gjelder karikering av mørkhudede og innvandrere, så får vi ofte høre at dette er helt uakseptabelt, fordi de tilhører en minoritet. Det de da glemmer, er at alle nordmenn tilhører en minoritet på et eller annet område. Nordlendinger, sørlendinger, vestlendinger og østlendinger er også minoriteter. Lærere tilhører en minoritet, kommunearbeidere er en minoritet, osv osv – likevel må vi tåle å bli karikerte med grunnlag i fordommer og stereotypier.

annonse

Skal man anse seg som en fullverdig inkludert minoritet i det norske samfunnet, må man akseptere å bli karikert, tøyset med og laget humor av. Ellers vil du for alltid være ekskludert fra fellesskapet. Man kan ikke både kreve å være norsk og samtidig kreve å være unntatt fra det alle andre opplever. Disse som krever at fargede skal ha den særstillingen at ingen får tulle med dem, uten at det skrikes opp om rasisme, de ødelegger for innvandreres integrering. De som krever særbehandling for seg selv eller en spesifikk gruppe vekker kun irritasjon og harme hos majoritetsbefolkningen.

Når det gjelder uttrukket privilegert, bør det for øvrig være lov å påpeke at innvandrere i Norge, blir privilegert skyhøyt over vanlige nordmenn. På de aller fleste områder er våre støtteordninger langt bedre for innvandrere enn nordmenn, og et godt eksempel på det er at de opparbeider fulle pensjonsrettigheter etter ett år, noe som tar vanlige nordmenn 40 år. Så, nei, hvite nordmenn er ikke privilegert i forhold til fargede. Det er faktisk tvert imot! Og hva om flyktninger og deres etterkommere vurderes i forhold til beboerne av det landet de en gang kom fra? Da kan vi VIRKELIG snakke om å være privilegert.

Men tilbake til de «rasistiske, hvite, privilegerte og middelaldrende mennene». Bondevik har visst heller ikke oppdaget at dem han refererer til, faktisk ikke forsøker å fortelle mørkhudede hva de skal føle. Så vidt jeg har lest aksepterer de fullt ut de mørkhudedes følelser, men de mener simpelthen at disse følelsene ikke kan være avgjørende for hva som kan være lov å drive gjøn med i humor-Norge. Vi er på full fart inn i en tilstand der det at bare en eneste person føler seg krenket av en vits, et humorinnslag eller en omtale, så skal den enes krenkethet bestemme hva alle andre kan mene.

Les også: Simen Bondevik melder seg ut av KrF

Vi er kort sagt inne på ville veier. Lettkrenkethet, selvhøytidelighet og overdreven fornærmethet blir fremelsket av vår tids wokere, og jeg gremmes når jeg ser for meg et offentlig liv der alle og enhver kan hevde seg fornærmet og krenket, med den følgen at den utilgivelige synderen må bøye seg i støvet og be aller ydmykest om unnskyldning i full offentlighet, etter å ha blitt tråkket sønder og sammen av alle politisk korrekte.

Da jeg var ung, ble det regnet som temmelig barnslig og litt lattervekkende å bli så lett fornærmet. Jeg husker at det innimellom fantes barn som begynte å gråte og løp hjem og sladret selv for de minste bagateller. Den slags oppførsel tjente ikke akkurat til deres fordel. Vi måtte tidlig lære oss å bli både tøyset med og gjort til latter, men de fleste av oss tålte det godt, og tok igjen med samme mynt. Slik er det i en helt alminnelig ungeflokk. Men innimellom fantes alltid noen som ble fornærmet for den minste ting.

I dag virker det som om det er disse lettkrenkede persillebladene som skal bestemme over det store flertallet av helt vanlige, robuste mennesker. Og så har det visst blitt en sannhet at tuller du med en farget person, er det uakseptabel rasisme, tuller du med en hvit så er det god humor. Men heldigvis er ikke alle innvandrere persilleblader. Opptil flere fargede har tatt ordet i offentligheten, og ber seg frabedt at andre skal føle seg krenket på deres vegne.

Hører du det, Simen Bondevik? Det er faktisk ikke alle fargede som setter særlig stor pris på at du mener de ikke skal tåle noe som helst av humor, fordi de i dine øyne er så stakkarslige og lettkrenkede. Og de som er lysebrune bør merke seg at omtrent kommer i samme kategori som de hvite. De blir med raseri og påstander om de ikke er brune nok til å ha rett til å mene noe. Hvem sa at vi ønsker et samfunn der hudfarge ikke betyr noe? I denne verden av rasismevanvidd er hudfarge alt. Og rasismen florerer blant disse som konkurrerer om å være mørkest og ha den «riktige» hudfargen.

Og du som mener at hvite ikke skal ha rett til å mene noe, Simen Bondevik, bør få det litt tydeligere frem i din egen bevissthet at du faktisk er hvit, og at du vel må være en av Norges mest privilegerte hvite, som kan ringe til NRK den ene dagen, og så kommer det en artikkel i avisen om deg den neste dagen?

Når du mener at hvite, privilegerte menn ikke skal ha uttalerett og helst bør holde munn, bør ikke det faktisk også gjelde deg selv? Eller rekker ikke selvinnsikten din så lang i ditt privilegerte sinn?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon