Skjermbilde Youtube.
annonse
annonse

Er vi i ferd med å drukne i rasisme denne førjulstiden? Rasismenyterne har visst bestemt seg for at årets førjulstid skal vies rasismen. Og rasisme ser de over alt. Selv i den mest uskyldige moro.

De fanatiske rasisme-jegerne «finner» rasisme i hver eneste krik og krok. Når kommer kravet om at hele den norske jula nå må avskaffes en gang for alle fordi alle fargede i Norge blir krenket sønder og sammen av den hvite nissen, den hvite Jesus og alle de hvite marsipangrisene? Jula er så blendahvit at hver eneste mørkhudet og antirasistiske nordmann må føle seg krenket dypt inn i sitt innerste. Selv Gud må jo være rasistisk som har skapt den hvite snøen! Må det ikke være en grusom opplevelse for en melaninrik person å måtte se og akseptere at hvit snø faller ned fra himmelen og dekker landskapet? Krenkelsen over den hvite snøen må jo være total! Den optimale rasismen. Selv Gud er rasist!

Kanskje vi kunne farge både nissen og Jesus-barnet brune, så kunne vi lindre i hvert fall noe av den dype smerten? Men, nei, da blir de jo blackface og det er jo dobbelt-krenkende. Og om vi hadde begynt å farge marsipangrisene brune med konditorfarge, så ville vel det blitt trippelt krenkende. Griser er jo krenkende nok i seg selv – i hvert fall overfor muslimer, og brunfargede, hvite marsipangriser ville vel nesten sendt muslimske innvandrere inn i den dypeste krenkelsesdepresjon man noensinne kan forestille seg.

annonse

Les også: Julenisse med «black face» ble for sterk kost – fjerner jule-underholdning fra TV-Norge

Etter den siste tidens krenkorama vet vi nå at det faktisk finnes et nettsted, «rasisme i Norge», ledet av Jamal Sheik, som utelukkende er viet leting etter rasisme. Og finner de ikke reell rasisme, så publiserer de mer enn gjerne korte filmsnutter tatt helt ut av sammenhengen, som «avslører» grov voldelig rasisme, selv om det egentlig er det motsatte: Fargede mennesker som trakasserer, sjikanerer og angriper f. eks. konduktører på jernbanen.

Hva er det som driver fargede mennesker, som bor i et av verdens aller minst rasistiske land til å vie sitt liv til å forsøke å skape en virkelighet av grov rasisme og undertrykking? Når jeg så Jamal Sheik komme med sine rasisme-påstander på Dax 18, så det ut som om han nærmest hadde et triumferende uttrykk i ansiktet, nesten som om han gledet seg over å kunne påstå at den komiske nissen til Espen Eckbo var rasistisk.

annonse

Mangler mannen fullstendig humor og evnen til å more seg over en komisk, morsom figur, bare fordi han hadde litt brunfarge i ansiktet? Hvordan går det an å bli så humørløs og firkanta? Hvorfor lar noen sitt liv dominere av den type indignasjon, moralisme, og krenkethet? Hvorfor velger de ikke heller livsglede og livsbejaende holdninger og gleder seg over humor, morsomheter og underholdning? Og ikke minst, gleder seg over at de bor i verdens sannsynligvis aller minst rasistiske land, der mulighetene for ethvert menneske, uansett hudfarge, er nærmest helt uten begrensninger? En farget person kan nå til topps innen ethvert område, det være seg innen økonomi, vitenskap eller politikk!

Det ligger snublende nær å trekke paralleller til fortidens kristne mørkemenn, som så djevelens verk i alt som var moro. Kortspill, dans, livsglede og alt som var moro ble fordømt av fortidens kristne mørkemenn, og i vår tid har antirasistene, som ser undertrykking, rasisme og ondskapsfulle hensikter over alt overtatt denne rollen. Og om andre forsvarer komikeren med at han sikkert ikke hadde onde hensikter, men bare ville lage litt morsomt tull og tøyst, så svarer den krenkede antirasisten, Nate Kahungu, at joda, selv seksuelle overgripere har sikkert gode hensikter. Hva mener han egentlig? At voldtektsmannen sikkert bare ville gi jenta en god seksuell opplevelse? En fullstendig makaber sammenligning med et humorinnslag som de aller fleste bare synes er morsomt, men som den som leter og leter etter krenkelser av mørkhudede, triumferende erklærer som rasisme.

Ja, rasismenyterne har mye til felles med de livsfiendtlige kristne mørkemennene. Gledesdreperne, moralistene, de som bare ser ondskap selv i den mest uskyldige moro. Og så skjønner ikke disse mørkhudede antirasistene at det de gjør, egentlig er å ødelegge for alle mørkhudedes integrering i det norske fellesskapet. De skaper splittelse, avstand og en de-og-oss holdning som øker avstanden mellom hvite etniske nordmenn og mørkhudede innvandrere. Skjønner de ikke at etniske nordmenn begynner å bli drittlei av denne svartmalingen av nordmenn nå?

De forsøker å sette seg selv i en særstilling, avsondret fra fellesskapet, en gruppe spesielt såre og stakkarslige mennesker som tåler lite og som sutrer mye.

Situasjonen minner meg om da jeg var ungdom, og fikk meg sommerjobb på en fabrikk. Jeg merket meg fort at arbeiderne hadde en ganske røff omgangsform og en måte å tulle med hverandre som var hakket råere enn det jeg var vant til i min tidligere nokså beskyttede tilværelse. Jeg skjønte at jeg hadde to forskjellige valg i hvordan jeg ville forholde meg til humoren. Den ene muligheten var å akseptere humoren og bli med på sjargongen. Men det krevde at jeg var villig til å le litt av meg selv og ikke ta meg selv så høytidelig. Den endre måten, var å være prippen, å føle meg mobbet, å bli krenket og sutre fordi gutta på gølvet kødda med meg. Om jeg hadde valgt den måten å reagere på, hadde jeg for alltid satt meg selv utenfor fellesskapet og aldri kunnet bli inkludert.

Men jeg valgte inkluderingen. Jeg lo av meg selv når de andre tulla med meg, og tok igjen med samme mynt. Og de litt råbarka fabrikkarbeiderne fikk respekt for meg da. Jeg viste at jeg var en av dem. OK, om noe av humoren på min bekostning var litt vel grov, så tok jeg igjen neste gang, og det ble akseptert. Og jeg skjønte det aller viktigste: Det at de andre lagde humor på min bekostning, viste at jeg var inkludert. Jeg var en av dem. Jeg skjønte sjargongen og skjønte også at ingenting egentlig var vondt ment. Det dreide seg om godmodig tulling med hverandre.

Jeg kommer også på en annen ting, når jeg observerer den lettkrenkede og overdrevent såre reaksjonen enkelte har på tøysing med innvandrere. For noen år siden ble det foretatt en undersøkelse av hva som kjennetegnet lærere som opplevde å bli mobbet av elevene. Man fant nemlig en del felles trekk mellom lærere som var spesielt utsatte. Og det var mangel på humor, problemer med å tolke situasjoner, lite fleksibilitet og litt firkantet reaksjonsmåte. Og her har du faktisk vår tids rasismejegere i et nøtteskall. De feiltolker ofte situasjonen, de er blottet for humor og de er ofte svært fastlåste i sine feiltolkninger.

Og så skjønner de ingenting når andre mennesker oppfatter dem som selvhøytidelige, lettkrenkede og humørløse. Det som andre ser som humor, morsomheter og tull og tøys, tar de dødsens alvorlig, misoppfatter maksimalt og ser utelukkende onde hensikter og nedverdigende holdninger.

annonse

Les også: Tilbakeblikk på Rhino som blir kalt hårsår i Nissene på låven

Fyttirakkern så fattigslig, humørløst og trist samfunnet vårt blir dersom alle grupper skal lete med lys og lykter etter noe de kan føle seg krenket av, bare de legger all godvilje, all humor og all selvironi til side og misoppfatter alt i verste mening.

Og alt som er hvitt bør vel utslettes, slik at de som har farge på huden ikke blir krenket. Hva er det disse menneskene vil oppnå, egentlig? Ødelegge fellesskapet helt? Få alle etnisk hvite nordmenn til å skamme oss dypt fordi vi er født hvite?

Skal vi bestemme her og nå at alle fargede skal bli Norges nye herskere og at alle hvite skal bøye seg for dem i underdanighet? Blir de fornøyd da, de som ser rasisme i alt hvitt?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon