Det norske kongeflagget med Norges riksløve 16. mai 2020. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
annonse
annonse

I 800 år har Norge hatt en oppreist gulløve som riksvåpen. Løven var først symbol for kongeslekten, og kom deretter også til å representere landet og folket.

Den firbente innvandreren fra Afrika ble tidlig trykt til nordmenns bryst, noe som utallige støpejernsovner, strikkevanter og tatoveringer med løvemotiv gjennom 800 år vitner om. Men høy popularitet til tross: Bruk av riksvåpenet er lovbeskyttet. Det har alt fra russejenter i Bærum til partiet Rødt fått erfare.

Dukker opp i 1225

Den norske løven dukker opp for første gang i Skule jarls segl fra 1225.

annonse

Skule var halvbror til Inge II (1185-1217), og forbindelsen til kongehuset tyder på at løven allerede da var symbol for Norges konge, kanskje så tidlig som under Sverre (død 1202).

Fra 1240-årene opptrer løven oftere og oftere i bevarte segl etter konger som Håkon IV, Magnus VI og Eirik II.

Norges riksvåpen er født – men fortsatt mangler det en viktig detalj. Ser du hvilken?

Tegning av Skule jarls segl fra 1225. Ill.: Arne Kvitrud (repro). Foto: Wikimedia Commons
annonse

Rundt 1280 skjer det endringer i riksvåpenet: gulløven blir utstyrt med sølvøks.

Øksen skulle symbolisere Olav II (død rundt 1030), krigsherren som senere ble fredsdue med tilnavn som hellig. Som kjent ble Olav II drept på Stiklestad med øks, sverd eller spyd – historikerne er ikke helt sikre.

Les også: Hun er Norges ukjente tronarving (+)

Valget av øks kan ligge i tronfølgeloven av 1260/1273. I over hundre år hadde utallige personer gjort krav på tronen, basert på mer eller mindre fiktive slektsforbindelser. Ikke minst hadde systemet med samkonger skapt konflikt.

Men i 1260/1273 ble det slutt på kaoset. Nå ble det endelig knesatt at riket alltid skulle ha én konge som var forrige konges eldste sønn og som styrte Norge på vegne av St. Olav som perpetuus rex Norvegiae – Norges evige konge.

Vel sju år senere er øksen på plass i riksvåpenet.

Prinsesse Ingeborg av Norges segl. Ill.: ukjent. Foto: Wikimedia Commons

Riksvåpenet ble også ført av kvinner, blant andre prinsesse Ingeborg av Norge (1301-1361) og dronning Margrethe av Norge (død 1412).

I sistnevntes segl ser vi henne sitte på tronen med St. Olavs øks i høyre hånd – den gang en svært kraftfull symbolikk som ingen nordmann, høy eller lav, kunne misoppfatte: Hun eide Norge som St. Olavs lovmessige arving.

annonse

Heraldisk dyrehage

Etter 1319 dannet Norge union med Sverige, Sverige og Danmark og til sist Danmark, og kom dermed i et riksfellesskap som omfattet et titalls riker, land og folk.

Kongens fulle titulatur lød: av Guds nåde konge til Danmark og Norge, vendernes og goternes konge, hertug i Slesvig, Holsten, Stormarn og Ditmarsken, greve i Oldenborg og Delmenhorst. Dette viste seg også i unionsvåpenet.

Den norske løven fikk dermed blant annet selskap av Bjelbo-ættens løve, den pommerske griffen, Danmarks tre løver, Stormarns svane og den slaviske linnormen. Unionsvåpenet ble nærmest en dyrehage.

Danmark–Norges riksvåpen fra 1699 til 1814. Ill.: Sodacan / Wikimedia Commons

Noen av dyrene var kongelige, og kunne derfor bære krone. Andre tilhørte hertugdømmer og grevskaper.

Da Frederik V døde i 1766, var det blant annet Den norske løve som voktet kongens katafalk eller minipyramide. I dag finner man fortsatt Den norske løve en rekke steder i København, blant annet på Rosenborg slott.

Den norske løven på høyre vegg i 1766. Ill.: Thomas Larsen Borup. Foto: Wikimedia Commons

Folkekjært symbol

Fra senmiddelalderen ble økseskaftet bare lengre og lengre og lengre – og strakte seg til slutt i en bue fra løvens hode til potene. Derfor så løven nesten ut som en gyngehest.

annonse

Og gyngehest-løven ble raskt folkeeie. Blant annet gjennom skillemynt og offentlige dokumenter kjente alle nordmenn til løven.

Folk avbildet riksløven på en rekke pynte- og bruksgjenstander. Blant annet vet vi om jernovner på 1600-tallet, treskap på 1700-tallet, krumkakejern på 1800-tallet, postkort på 1900-tallet og tatoveringer på 2000-tallet.

Skrin med 1844-utgaven av riksvåpenet. Foto: Marthinius Skøien / Norsk Folkemuseum

Løven ble ikke bare et symbol på landet, men også på landskjærlighet – en folkelig hyllest til vår indre fred, samarbeidstradisjon og verdighetskultur, vårt folkestyre og rettssamfunn.

Les også: Gull, perler, edelstener og slaveri: Kongekronens mørke side (+)

Også innvandrere er blitt glad i løven, som representerer alle i Norge – uansett alder, kjønn, legning, hudfarge og så bortetter.

I 2018 reiste en norsk-jemenitt like gjerne et seks meter høyt riksvåpen på Sviland utenfor Sandnes.

Ikke minst har den norske løven vært gjenstand for politisk satire, blant annet i Inge Grødums kjente karikaturtegninger. I slike tilfeller rettes satiren sjelden mot løven i seg selv, men mot statsmaktene.

Ikke fritt frem

Det er mange privatpersoner som bruker Den norske løve, blant annet som strikkemønster og Disqus-avatar.

Dessverre er det ikke fritt frem å bruke riksvåpenet, som staten har enerett til.

Det finnes noen unntak, blant annet kan løven brukes av Kristiansand by, Orknøyene, fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, St. Olaf College i Minnesota og den norsk-ungarske familien Gregersen de Saág. Men for alle andre er det ikke tillatt.

Dette fikk noen russejenter fra Eikeli erfare i 2015. På russebussen «Løvebakken» hadde de spraylakkert den norske løven med krone og det hele.

Gjengen fikk snart påpakning fra Utenriksdepartementets diplomatseksjon, som forvalter riksvåpenet, og saken endte med at løven ble overmalt. I brevet fra UD kunne jentene lese:

Les også: Nå slippes folketellingen 1920 – slik finner du bestefar eller oldemor (+)

«Utenriksdepartementet er gjort kjent med at De er registrert som eier av en buss hvor den norske riksløven er plassert i trekantskjold med rød bakgrunn og med den norske kongekronen over skjoldet. Våpenet er en differensiering av det norske riksvåpenet hvor øksen er byttet ut med et drinkglass».

Partiet Rødt og TV 2-programmet «Kristiansen & Strand» er to andre som har fått UD på nakken. Rødt hadde byttet ut løvens krone og øks med soldathjelm og maskingevær som protest mot «krigsnasjonen Norge».

Riksvåpenet på tjuekrone fra 1874. Foto: Oslo Mynthandel

UD er blitt anklaget for å overtolke Forskrift angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet, som tillater at riksvåpenet gjengis «i plastisk fremstilling eller f.eks. malet, tegnet, vevet eller brodert» når det brukes til dekorasjon, læring og liknende.

Med andre ord kan du fremdeles strikke vanter med løvemotiv, så lenge det er til personlig bruk.

Hvorfor løve?

En gang hørte jeg noen undre seg over hvorfor vi har løve i riksvåpenet. Vi burde heller ha ulv, for ulven finnes jo i norsk fauna, resonnerte vedkommende.

– Løven er symbol på makt generelt og kongemakt spesielt. Ørnen for keisermakt, forklarte historiker og løvepasser i UD Lars Løberg i 2015.

Løven er dessuten et gammelt bibelsk symbol, blant annet nevnt i første kongebok 10:18-20.

En av de to løvene som vokter stortingsbygget. Foto: Øyvind Holmstad / Wikimedia Commons

Med andre ord er det såkalte historiske grunner til at det hverken ble elg eller bjørn.

Flere har tatt til orde for å fjerne løven til fordel for hjemlige arter, for eksempel en torsk. Men enn så lenge står riksløven trygt i sitt høyrøde skjold.

I 2025 feirer Norges eldste og mest populære innvandrer 800 år. Da kan det være duket for et realt hurrabrøl.

Utskjelt som «skrekkelig» og «gyselig» for tretti år siden – nå lever Svalbardrossen i denne byen sørpå (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon