Mann og kvinne skåler i akevitt. Foto: Gorm Kallestad / NTB
annonse
annonse

Det ble jul – i år også.

Det har vært et merkelig år. Et virus som spredte seg i Wuhan i Kina mot slutten av 2019, satte i gang en bølge av smitte, og deretter inngripende tiltak over store deler av verden. Trolig tapte Donald Trump valget i november på grunn av «Kina-viruset». Økonomien sank og hans popularitet fulgte etter.

Da de omsider reagerte, innførte kineserne drakonisk unntakstilstand i Wuhan og provinsen Hubei. Resett var det første mediet i Norge som advarte om hvilke tiltak som kom til å komme. «Coronaviruset kan komme til å skape en global krise i 2020. Har vi tatt det innover oss ennå? Svaret er åpenbart nei,» skrev jeg 9. februar 2020. En måned senere fikk regjeringen panikk og stengte Norge ned.

annonse

Det var det kinesiske kommunistpartiet som satte malen for hvordan resten av verden reagerte. Vi har dermed importert autoritære og drakoniske tiltak av meget generell art. Samtidig har dødeligheten av Covid-19 sunket til ca. 0,1 prosent for befolkningen som helhet. Man trodde den var på 2-3 prosent og så høyt som 5 prosent i en tidlig fase.

Vi feirer jul under strenge lover og formaninger. Kjøpesentrene har vært stapp fulle av nordmenn i ubehagelige munnbind. Vi kan ikke besøke hverandre som før. Ungdommen kan ikke feste. Treningssentrene er tomme i mange byer. Mange er permitterte, fly står på bakken. Folk sitter på hjemmekontor.

Pandemien og tiltakene har fremskyndet prosesser som nok ellers uansett ville kommet. Lave renter ble enda lavere renter, trykking av penger ble til enda mer trykking av penger. Det kreves mer luft for å holde boblen ved like.

annonse

Og de som var skeptiske til autoriteter og myndigheter har blitt enda mer skeptiske. Hvorfor disse tiltakene? Hva stikker bak?

Mens de som er autoritetstro har blitt enda mer autoritetstro nå. De stoler på myndighetene og applauderer deres handlekraft. Dermed er polariseringen og motsetningene innad større enn før.

Det var sensur og innblanding fra sosiale medieselskaper og andre medier også i årene før 2020. Men det har blitt mange hakk verre i år. Igjen har «pandemien» vist vei. Noen bestemmer nå hva som er sant og galt, hva som skal blokkeres eller merkes og hva som ikke skal. Og folk flest protesterer ikke. Big Tech gjør som de vil; de gjør som woke-folket krever. De lytter til venstresiden – som vil ha meningsmonopol. Det minner ikke så rent lite om Sovjet i sin tid.

Året 2020 har vært veldig spesielt. Alt folk har vært gjennom og det politikere og byråkrater har erfart at de kan få folk til å rette seg etter, vil lage spor i samfunnet i lang tid. Jeg tror den sunne samtalen og skepsisen får dårligere kår. Folk og grupper sitter på sine egne sannheter som de hevder sterkt. Den angivelige klimakrisen lar verstefallslogikken spille seg ut.

Og noen tjener på det som nå regnes som «nødvendig». Taperne i næringslivet er de små virksomhetene, mens de store gigantene innen netthandel og distribusjon gjør det bra. For dem har krisen betydd økte markedsandeler. Og med den «nødvendige» omstillingen – og The Great Reset – kommer subsidier og overføringer til de «riktige» næringene. Penger fra staten, fra fellesskapet. Og måter å møte motstand mot det som er riktig, har vi fra pandemien og måten mediene har håndtert Donald Trump. Det er skapt en akseptert metode for å skyve bort uønskede fakta og meninger. Det blir fjernet fra Facebook, Twitter og dukker ikke opp på Google-søk. Dermed kan samfunnet ensrettes, styres, ledes på «den riktige vei».

Resett

Som et nyhets- og kommentarmedium har naturligvis Resett følt disse utviklingstrekkene intenst. Vi har forsøkt å formidle det som skjer, og velge ut det som skal kjempe om dere leseres oppmerksomhet.

Jeg mener vi har fått et bedre produkt i løpet av året. Paradoksalt nok kan vi takke et pålegg fra NTB for deler av det. De nektet oss å ha kommentarfelt under deres saker da redaktørforeningen og senere Mediebedriftenes landsforening nektet oss opptak og dermed holder oss utenfor PFU. Vår respons var å kutte ned på stoff fra NTB. Mens vi før juni 2020 ofte hadde 20-25 NTB saker ute hver dag, er det redusert til 2-5 daglig nå. Det vi fortsatt publiserer hvor kilden er NTB, skriver vi om til sitatsaker i Resett med åpent kommentarfelt.

annonse

Der det før var 50-60 daglige artikler og ofte 50 prosent fra NTB, har vi redusert det til 30-35 artikler om dagen nå. Vi har blitt mer kritiske med hvilke nyheter vi legger ut. Terskelen for hva som er interessant nok til å publiseres har blitt hevet. Vi slipper også MSM-vinklingene til NTB. Jeg tror leseropplevelsen deres av den grunn har blitt bedre.

Det er ikke mulig å gjøre alle til lags. Og dere vet å si ifra, om så vel journalistikken som om det beryktede kommentarfeltet. Noen mener det er for mye sensur, andre at det er altfor lite.

Jeg påstår ikke at Resett er uten forbedringspotensial, for det har vi åpenbart. Og vi har ikke tenkt til å bli på stedet hvil. Den massive tyngden fra det etablerte systemet med dets stadig mer disiplinerende virkemidler og krav til konformitet, gjør behovet for en uavhengig, alternativ, modig og intellektuelt kreativ redaksjon større enn noensinne før.

Og Resett skal være den kanalen. Vi skal gi dere et blikk inn i den verden som mainstream-mediene enten ikke vet om eller ikke vil fortelle folk om. Og vi skal fortsette å gi en plattform til de stemmene som de toneangivende kreftene ikke vil at skal bli hørt. Det være seg om de er «deplorables» eller ei.

Les også: Klimaminister Sveinung Rotevatn håper at Resett forsvinner

Jeg skulle naturligvis ønske meg at vi hadde flere journalister å sette i sving. Det er mange temaer som vi gjerne skulle dekket med dedikerte folk, noen som kunne spesialisert seg litt, laget grundigere saker nå og da. Mot oss har vi et sammensurium av private medieselskaper med lange sugerør ned i statskassa. De trekker ut milliarder i pressestøtte hvert år. Mye av det brukes til å sverte alternativ informasjon og perspektiver.

Vi kan klage over dette faktum, men denne massive subsidieringen av MSM kommer ikke til å ta slutt. Det er rett og slett en faktor vi må regne med – lenge.

Resett har hatt fortsatt leservekst i 2020, og en god del helt nye lesere har kommet til. Det er fortsatt svært mange i dette landet som ikke har hørt om oss. Jeg tror en god del av dem er potensielle lesere hvis de bare blir gjort klar over vår eksistens.

Til de av dere som faktisk leser oss, håper jeg julen også brukes til å legge inn et ord om oss hvis det passer seg slik. Svar gjerne, «jeg drar innom Resett» om folk spør dere hva dere gjør i denne pandemiske tid.

Og har dere en julegave å avse, er det fortsatt regnskapsåret 2020. I 2019 var vi i underskudd med hele 1,3 millioner, i 2018 var underskuddet på 2,4 millioner.

Med de siste tallene inne og den gavmildheten dere allerede har vist i desember, mangler vi nå bare ca. 130.000 kroner på å gå i økonomisk balanse i 2020. En slik suksess for Resett allerede i vårt tredje leveår vil ergre våre kritikere i MSM, og den godeste statsråd Sveinung Rotevatn intenst.

annonse

Og det er fortsatt en uke igjen til nyttår, så jeg tror, tipper og håper at det går.

God Jul!

Vær så snill å vippse oss på 124526 eller bruk bankonto 1503.94.12826 eller send SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474. Eller tegn abonnement.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon