Foto: Lise Åserud / NTB
annonse
annonse

Vi vet nå at Covid 19 er relativt ufarlig. Dødeligheten er lik eller lavere enn dødeligheten for influensa for yngre personer og litt høyere enn for influensa hos gamle. For befolkningen som helhet dør 0,1% av de koronasmittede ifølge FHI.

Det er omtrent like sannsynlig som å dø i trafikkulykke for en som kjører 10.000 km i året i 30 år. Så hvorfor stenger myndighetene ned land etter land, og hvorfor stilles det ikke flere kritiske spørsmål til denne politikken? Under har jeg ramset opp mulige forklaringer i tilfeldig rekkefølge.

  1. Politikere og journalister er tallblinde. De klarer ikke sette koronatallene inn i en historisk sammenheng når det gjelder epidemier. Enten evner de ikke dette eller mangler trening for å gjøre slike vurderinger.
  2. Politikere og media mangler forståelse for PCR testens svakheter og overkjører hevdvunne prinsipper for testing ved sykdom. Politikerne leker medisin, men mangler kompetanse. Sist ute med å leke medisin er den svenske statsministeren. De setter erfaringsbasert praksis for håndtering av epidemier til side.
  3. Flokkmentalitet eller gruppetenkning styrer politikken. Frykten for Covid i vinter etablerte raskt en gruppetenkning om sykdommen som det er vanskelig å bryte ut av. «Men, it has been well said, think in herds; it will be seen that they go mad in herds, while they only recover their senses slowly, one by one”. (Charles MacKay)
  4. De fleste stoler på at politikere og helsemyndigheter gjør kloke valg.
  5. Myndighetene etterligner hverandre. En studie viste at den beste forklaringen på hvilke tiltak et land valgte i vår, var hva naboland gjorde.
  6. Få personer orker å sette seg inn i tallene og gjøre selvstendige vurderinger.
  7. Massemedia lever av frykt. Verstefallstenkning får derfor sentral plass i nyhetsformidlingen.
  8. Verstefallstenkning har fått en økende plass i folks virkelighetsoppfatning de siste 50 årene. Det skyldes i stor grad miljøbevegelsens bruk av verstefallstenkning når det gjelder takling av potensielle «miljøkriser».
  9. Media er avhengig i å være på lag med myndighetene av økonomiske grunner (pressestøtte, momsfritak, direkte støtte (NRK)) og er derfor lite kritiske.
  10. Eksperter bruker datamodeller og i for liten grad empiri. Myndighetene stoler på matematikere og statistikere, men bruker i mindre grad leger med kompetanse på virussykdommer og epidemier. Troen på datamodellenes objektivitet har antakelig vært svært viktig for myndighetenes beslutninger. Men subjektive inndata blir ikke omgjort til objektive utdata av avanserte datamodeller.
  11. Myndighetene føler en forventning om å vise handlekraft.
  12. Nedstengningene i vår viste seg å være populære med stor oppslutning fra befolkningen.
  13. Så langt taler støtten fra befolkningen for at regjeringspartiene vil få flere stemmer så lenge det fortsettes med strenge tiltak.
  14. Politikere liker å styre mennesker og tiltakene viser hvor overraskende lett det har vært å få befolkningen til å akseptere innskrenkninger.
  15. Det er flere tilhengere av nedstengningene på venstresiden enn på høyresiden. Det kommer nok av at venstresiden i større grad tror at myndighetene kan løse kriser. Høyresiden er mer skeptisk til det.
  16. Blant mange politikere er det en oppfatning at en krise ikke bør gå til spille. Med det menes at en krise gir muligheter til å innføre politiske tiltak som ville vært umulige uten krisen. Frykt er politikernes våpen.
  17. Mange er tilhengere av et grønt skifte hvor økonomien baserer seg på bærekraftig fornybar energi. Dette kan ikke skje uten stor inngripen i folks hverdag, men Covid sprer en frykt som kan benyttes for omveltende grønne tiltak uten for stor motstand. Se for eksempel The Great Resett av Klaus Schwab i Verdens økonomiske forum.
  18. Mange småbedrifter har gått konkurs i år, men store internasjonale konsern har tjent mer enn noen sinne. Det gjelder for eksempel IKEA og store tech selskap som Google og Amazon. Det kan være at store selskap med politisk innflytelse bidrar til nedstengningene.
  19. Noen eksperter (leger, statistikere, matematikere) har grepet sjansen til å profilere seg gjennom å støtte drastiske tiltak fra myndighetenes side, og myndighetene ser ut til å lytte på verstefallstenkerne.
  20. Mange nøkterne eksperter har gradvis adaptert seg til myndighetenes kriseforståelse. Jeg har inntrykk av at FHI har beveget seg i denne retningene siden i mars.
  21. Kritikere av nedstengningene har i mange tilfeller vært utsatt for massiv kritikk og personangrep. Det gjør at mange (de fleste?) forholder seg tause. Den offentlige dialog blir derfor svært ubalansert.
  22. Vi leser til stadighet at det gjelder å få kontroll på smittespredningen. Det er høyst usikkert om det er mulig, men det synes å være et aksiom at kontroll er mulig hvis bare befolkningen underkaster seg politikernes vilje.
  23. I Skandinavia er forståelsen av pandemien preget av minimal nedstengning i Sverige sammenlignet med Skandinavia for øvrig og forskjellen i antall Covid døde. Fra et skandinavisk perspektiv ser det derfor ut til at strenge tiltak gir kontroll på smittespredning og død. Men dersom sammenligninger gjøres over hele verden, er det mye mindre klart at drastiske nedstengninger hindrer smitte og død.
  24. Det ser ikke ut til at myndighetene er i stand til å gjøre en kost nytte analyse av tiltakene. Covid død ser ut til å trumfe det meste.

Les også: Overlege langer ut mot regjeringens nedstenging: – Coronaviruset er ikke så mye farligere enn influensa

annonse

Jeg tror at de viktigste grunnene til det irrasjonelle uføret vi har havnet i, er troen på «objektive» datamodeller, tallblindhet og myndighetenes tendens til verstfallstenkning stimulert av media. Miljøbevegelsen godt hjulpet av Brundtlandrapporten fra 1987 med verstefallstenkning som fundament har beredt grunnen for det uføret vi nå er i. De andre grunnene ramset opp over har nok også en betydning, men i mindre grad.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon