annonse
annonse

Her om dagen fikk Resetts redaktør, Helge Lurås, en e-post fra en redaksjonssekretær i Gyldendal forlag med spørsmål om å få bruke en artikkel skrevet av undertegnede i undervisningsøyemed.

Det var jo i utgangspunktet hyggelig, men når vi så hva som var tenkt gjort med teksten, så må jeg innrømme at det gikk kaldt nedover ryggen.

For det var en så åpenbar og direkte hårreisende måte Gyldendal hadde tenkt å sette både Resett og meg i en illeluktende rasistisk bås, og det altså med og for ungdom på alle landets videregående skoler. Det hadde nok tjent som en fin «advarsel» om å ikke lese Resett, men å holde seg til «sannheten» i hovedstrømsmediene.

annonse

Her er hva som sto innledningsvis i e-posten sendt til Lurås:

Vi jobber for tiden med et nytt læreverk i norsk for vg2/vg3: Appell, og ønsker å bruke vedlagte tekst av John M. Johansen, publisert 01.11.2020 i dette læreverket.

Vår redaktør spurte imidlertid tilbake:

Hei og takk for henvendelsen,
Før vi går videre: Hva i læreplanen er det denne teksten er ment å illustrere? Dere er klar over at det er en sitatsak fra en original artikkel i Aftenposten?
Svaret kom et par dager senere:
annonse

«Vi ønsker å bruke denne teksten i tekstsamlingen vår, og de delene av læreplanen som teksten er tenkt å dekke, handler om kritisk tilnærming til tekst og det å lese tekst i kontekst, som er to av kjerneelementene i norskfaget. Teksten er også tenkt inn i det tverrfaglige temaet ‘demokrati og medborgerskap’.

Biotekst + oppgaver til teksten:

John M. Johansen er frilansjournalist og samfunnsengasjert kommentator med bakgrunn fra politikk og politiarbeid for nettstedet resett.no. Resett beskriver seg selv som en politisk uavhengig mediekanal som jobber for demokrati og ytringsfrihet, og skriver om seg selv at de «skal være kritiske til makt og kjempe for de som ikke så lett kommer til orde. Det innebærer også å kritisere og være et alternativ til de etablerte mediene. Resett følger Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten».

1 Hva handler teksten om?

2 Hva betyr en «politisk uavhengig mediekanal» og «de etablerte mediene»? Og hvordan tolker du oppfordringen om pengestøtte til Resett, i tekstboksen til slutt?

3 Undersøk hva slags kilde Resett er. Redegjør deretter for den retoriske situasjonen som teksten er skrevet i (s.x). Hvordan har situasjonen påvirket innhold, form og formål i teksten?

4 Hva slags representasjon av «pakistansk kultur og levemåte» blir representert i teksten? Bruk tabellen på s.x. som hjelp. Diskuter også hva som kan være hensikten med en slik representasjon.

5 Saken er en sitatsak fra Aftenposten. Undersøk hvordan Aftenposten og andre medier har skrevet om denne eller lignende saker, og sammenlign med teksten til John M. Johansen. Hva er likheter og forskjeller mellom måten «de etablerte mediene» og Resett skriver om saken. Reflekter over mulige årsaker til likhetene og forskjellene.

annonse

6 Bruk kurs i sakprosa (s.x.) til å nærlese teksten ytterligere. Plukk ut de tre mest interessante punktene dine og legg dem frem i par. Kommenter og diskuter hverandres punkter.»

Slik beskrives det at teksten er tenkt brukt:

«Teksten vil bli brukt i papirboken, og i tilsvarende sammenheng i digital utgave av verket, på de digitale plattformer hvor Gyldendal tilbyr dette læreverket. Tilgang til digital versjon krever pålogging med brukernavn og passord. For bruk i andre sammenhenger må ny tillatelse innhentes. Tillatelsen gis for hele læreverkets levetid, så lenge vi fornyer avtalen om digital bruk etter endt periode.»

Kommentar

Hva er det som er problematisk med dette, spør du kanskje? Vel, svaret på det er mye.

La oss starte med nummer 1, hva teksten handler om. Den handler om en pakistansk mann på 65 år som har bodd i Norge siden 1976, og dermed er norsk statsborger, som bestilte drap på sin kone og hennes to brødre som på den tiden befant seg i Pakistan. Kona ble drept, mens brødrene slapp unna.

annonse

Nummer 2 har en åpenbar agenda da det jo burde være klart for denne redaksjonssekretæren at Resett ikke mottar pressestøtte, og derfor har en annonse om å støtte Resett økonomisk som automatisk legger seg inn til slutt i alle artikler. Hva med å informere elevne om at Resett, i motsetning til det denne sekretæren benevner som  «de etablerte mediene», må klare seg selv uten pressestøtte?

Dette videreføres i nummer 3, hvor elevene bes om å undersøke hvilken kilde Resett er, og tolke retorikken som er brukt. Det uvirkelige med dette er at det dreier seg om en sitatsak fra Aftenposten hvor begreper og retorikk som er brukt er hentet fra rettens kjennelse i denne saken.

I nummer 4 ser vi dette med all tydelighet. Utrykket «pakistansk kultur og levemåte» er hentet direkte og ordrett fra rettens kjennelse og er ikke «representert» i teksten på noen annen måte enn hva de faktiske forholdene tilsa. Her er det tydelig at Gyldendal ønsker å brunbeise oss, og det helt uten grunn.

Nummer 5 gir oss selve kjernen i det som må sies å være et motbydelig forsøk på å tråkke undertegnede ned i søla. Det er fritt frem for alle å se hvordan Aftenposten skrev om saken da det er linket til hovedartikkelen i sitatsaken. Min versjon måtte, i og med at det er en sitatsak, være ganske kort og presis. Jeg kan ikke med beste evne se hva det er jeg skriver som gjør at vår artikkel er annerledes enn Aftenpostens. Her bes sågar skoleelevene om å «reflektere» over mulige årsaker til likheter og forskjeller!

Mener Gyldendal at jeg er en rasist? Mener de Resett og Helge Lurås er rasistisk?

Her ser vi “rasisten” John M. Johansen i full vigør, i Cebu, Filippinene. Foto: Privat
annonse

Dette er virkelig skremmende. Her forsøker Gyldendal, som del av en bok tusenvis av unge elever skal bruke i årevis fremover, å tillegge både meg og Resett meninger vi tar klar og kraftig avstand fra. Hvordan kan noen i all seriøsitet vri en slik sitatsak til å bli noe annet enn bare et kort referat av en annen artikkel?

Snakk om å se spøkelser i dagslys!

Det er jo all grunn til bekymring for landets elever så lenge det finnes slike lærekrefter med politisk agendaer som ønsker å lage rasisme der hvor det ikke finnes noen. Helt uakseptabelt og så til de grader fornærmende ovenfor både meg personlig og Resett.

Jeg føler meg grovt krenket over å bli utsatt for et slikt forsøk på brunbeising, og ber krenkepolitiet som vanligvis ville ha hylt opp om dette gikk den andre veien, om hjelp.

La heller landets skoleelever få greie ut og drøfte hva Gyldendal ønsker å få frem. Hva er agendaen deres? Hvorfor ønsker de å brunbeise Resett? Undersøk hva formålet med brunbeising egentlig er. Lær hva det vil si å være politisk korrekt og finn rasisme i hver krik og krok. Reflekter over mulige årsaker til hvorfor lærerne deres og norsk læreplan er på denne måten. Diskuter så til slutt hva som kan være hensikten med et slikt forsøk på å svartmale en nyhetsformidler i et demokratisk samfunn.

Lykke til!

Redaktør Lurås svarte forøvrig følgende:

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Hei,
Vi avslår gjengivelse av teksten i denne sammenhengen.
Hvorpå Gyldendal svarte:
Ok, det må vi bare forholde oss til. Takk for rask tilbakemelding og avklaring.
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon