Illustrasjonsfoto: Pixabay
annonse
annonse

Et tv-program om barn som ranes og fornedres, vekker bekymring hos meningseliten i Sverige.

– Vi lever i et land der barn i sin hverdag må regne med å bli ranet og fornedres, skrev politisk redaktør i Svenska Dagbladet, Tove Livfendal, nylig.

Svenske barn kan ikke lenger bevege seg fritt uten frykt for å være på “feil sted” der de kan bli fratatt sine mobiltelefoner eller sine merkeklær. Og det feilaktige stedet kan for eksempel være skoleveien. Det gjelder å ta med seg den gamle mobiltelefonen og den slitte jakken så man ikke pådrar seg ranernes oppmerksomhet. Det Livfendal ikke skriver om, er at det er innvandrerbarn og asylsøkerungdommer som raner etnisk svenske barn, eller svennar, som de så “urasistisk” kalles.

annonse

SVT har intervjuet barn mellom 10 og 14 år og har kommet fram til at det er noe som i den siste tiden har endret barna’s syn på omverdenen. Det som er “gjennomgangsmelodien” i intervjuene, er den mangelen på trygghet som mange barn, særlig gutter, kjenner. De forteller om frykten for å bli ranet, og flere av dem har også vært utsatt for ran og trusler. Barna som ranes, har fått betegnelsen Generation Villebråd, dvs. Generasjon Fritt Vilt. Ifølge programskaperne i SVT holder barn seg heller hjemme enn å gå ut. Når de går ut, kikker de seg hele tiden bak om det skulle komme en gjeng som ikke er ute i samme ærend som dem selv. I tillegg til selve ranet hender det at barna fornedres ved at ranet blir tatt opp på video og spredt rundt i sosiale medier, sier Anna Alandh og Madeleine Aduktusson i SVT til avisa Expressen.

Fysisk fornedring i samband med ran har fått et navn, dominanskriminalitet. Denne nye trenden blant barne- og ungdomsranere betyr at det ikke alltid er verdisakene i seg selv som er hovedmotivet for ranet.

-Når det gjelder disse ungdommene, handler det mer om at de får stimuli og glede av ranene, sa statsadvokat Linda Wiking i Gøteborg i august til svenske medier. Det er særlig blant litt eldre ungdommer at dominans-ran forekommer.

annonse

Les også: Sverige: Marokkaner blir ikke uttransportert – uansett hvor mange han voldtar

En annen årsak til at ran av barn og ungdommer får større oppmerksomhet hos meningselitene i Sverige og Norge, kan være at ran har spredd seg til bystrøk der de selv bor, altså til bedrestilte områder med få innvandrere. I Malmø, for eksempel, var det tidligere i år en ransbølge i de velstående forstadsområdene Lomma og Åkarp. Ungdommene som bor der, blir av ranerne sett på som levende minibanker, opplyste politibetjent Mikael Ramsbjer til avisen Sydsvenskan i vår.

– Dette er steder der flertallet er økonomisk bedrestilt, og der folk har dyre jakker, mobiler, Armani-luer og klokker, sa Ramsbjer til avisen. Han fortalte at ransofrene kan bli truet med pistol eller kniv, og at de blir truet med at venner og familie kan bli skadelidende dersom de blander politiet inn i ranene. Ransofrene kan også få tilbud om å unngå ran dersom de kan utpeke at annet ransoffer, slik at ofrene, som slipper unna, blir medskyldige og derfor vegrer seg mot å gi politiet opplysninger.

Nå er ikke historier om barn som ranes av innvandrerbarn, noe nytt verken i Sverige eller i Norge, men noen offentlig sak blir ikke slik kriminalitet før eventuelt hovedstrømsmediene tar opp spørsmålet. Men også da glemmes slike “episoder” fort. I 2013 skrev en far et innlegg i Aftenposten om hvordan de fire barna (alle gutter) i hans familie i Oslo hadde blitt ranet på gata av ungdommer med innvandrerbakgrunn med bruk av verbale trusler og pistol.

I september i år var det en mor som i Romerikes Blad kom med at varsku etter at sønnen hennes ble ranet for verdier til 3.000 kroner i Strømmen sentrum. Etter det hun kjente til, skulle det tidligere ha vært seks tilfeller av ran i sønnens vennekrets, begått av ungdommer fra Lillestrøm og Oslo. Av frykt for hevnaksjoner opptrådte hun anonymt i avisens reportasje om saken.

– Dette er ikke en del av det trygge samfunnet vi er en del av, og jeg er skremt over utviklingen, sa hun.

annonse

Les også: En streng innvandringspolitikk gir Norge økt trygghet

Nordstrands Blad kunne i oktober i år melde at sesongen for ran av ungdommer med dyre jakker var i gang. Lars Erik Jarodd i Oslo-politiet sa til avisa at de hvert år får inn mange meldinger om sesongbetingede jakketyverier og ran utover høsten og vinteren.

– Når det gjelder de helt unge ofrene, har de en ekstra belastning, da de kan føle utrygghet ved å oppholde seg i sitt eget bo- og skolemiljø etter en slik hendelse. (…) Kriminelle hendelser ungdom imellom, med ran av dyre jakker, foregår over hele byen. Men vi er også kjent med at ungdom kan oppsøke såkalte velstående områder for å se om det er noe av større verdi de kan rane, sa Jarodd til avisen.

Og det kan jo være en trøst for oss mindre bemidlede å vite at innvandrerungdommen har såpass næringsvett at de legger ranene til områder der det virkelig er noe å rane. Men for dem som bor i slike områder, er det ingen trøst å være bemidlet når man utsettes for kriminalitet i det samfunnet som Ap-leder Jonas Gahr Støre kaller det nye vi. Det var ingen som hjalp to 14-åringer som i februar i år ble ranet, truet med kniv og banket opp på bussen mellom Ris og Ullern i Oslo. En gjeng på ti ungdommer angrep de to 14-åringene. Til Akersposten sa moren til den ene av de to guttene at det var ingen i bussen som hjalp guttene da de ropte om hjelp, ingen av de voksne på bussen eller bussjåføren. Han kjørte videre som om ingenting hadde skjedd. Han ringte ikke engang politiet. Hva som var sjåførens etniske herkomst, sa ikke avisen noe om. Ransofrene måtte etterpå selv kontakte politiet.

– Jeg er sjokkert over at ingen gjorde noe for å hjelpe. Jeg har en bønn til folk som opplever noe sånt. Ring i hvert fall politiet, sa mora til den ene gutten til Akersposten.

Men i Svenska Dagbladet ser man tross alt lyst på situasjonen. Avisens mangeårige kommentator, Thomas Gür, advarer mot å tro på en skjebnestyrt framtid. Vi er herre over vår egen skjebne og framtiden er derfor bestemt av oss selv. Litt mer og litt flere samfunnsengasjerte mennesker er det som skal til, mener Gür. Hittil i år har Sverige gitt 80.000 personer asyl, og fram til 2024 skal ytterligere 300.000 migranter få opphold i landet, har myndighetene bestemt. Og man kan jo spørre hva og hvem det er som styrer landet, om ikke skjebnen.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon