Illustrasjonsfoto: Mood Board/REX
annonse
annonse

«Folk er noen rare dyr» sies det. Folk i hovedstrømsmediene er rare, det vet vi. Politikerne er rare, det er det ingen tvil om. Folk flest er faktisk litt rare også?

Vi som frekventerer Resetts kommentarfelt, og det litt mer stuerene Document.no er også rare sier andre. Faktisk er vi i stor grad «rare» alle sammen?

Det forsøkes hele tiden å lage grupperinger og det letes etter karakteristikker innen livssyn og politikk for å plassere folk i båser. Og, det finnes helt klart slike grupperinger, men hvor avgjørende er de når det kommer til stykket?

annonse

Les også: Styrets syn på Resetts utskjelte kommentarfelt: – Folkedypet er på en måte pandoras eske

Min påstand som utgangspunkt for en debatt om hva «Velstandsapati» er og hvor dagens politiske skiller finnes i folket, er at dagens inndelinger er irrelevante og kun tjener venstresidens mål; splittelse og utfrysing av alle som ikke tilhører deres menighet. Vent, er det ikke en selvmotsigelse å bruke ordet «venstreside» i denne kontekst da?

Som jeg har påpekt i en annen artikkel på Resett finnes det i liten grad et politisk spenn i norsk (og delvis internasjonal) politikk lenger. Alle er trengt sammen i et slags «midtpunkt» som er godt plassert på den klassiske venstresiden i politikken. Inndelingen i nasjonalkonservative, sosialistiske eller kommunistiske grupperinger brukes likevel for å sette betegnelser på folk, ofte i den hensikt å diskreditere deres meninger. De politiske forskjellene er minimale i folket.

annonse

Men, hvordan skiller vi oss fra hverandre da? Er det slik at vi her på Resett er en stor «nasjonalkonservativ» gruppe som utgjør et klart alternativ til resten av det politiske Norge? Dessverre (?), det er nok ikke slik. Det er nok flere grunner til at mange samles her på Resett, men personlig tror jeg ikke vi er en ensartet politisk gruppe med et stort konservativt potensiale. Alle har sin sak, og lysten til samling synes intensjonell, men ikke reell. Meningene er sterke, men forståelsen for det samlende synes fraværende.

Les også: Patriotenes korstog mot globalistene

Folk flest i Norge lider i dag av det jeg kaller velstandsapati. Det vil si at de er fornøyd så lenge pizzaen er på bordet og det går et eller annet innholdsløst idiotprogram på TV. Det kan høres dømmende ut, men jeg har faktisk forståelse for at folk tar en pause. Selv har jeg en grad av hyperaktivitet og kan ikke med min beste vilje forstå hvorfor folk ser på underholdningsprogrammer på TV.

Men, det handler om «brød og sirkus». Folket fôres med lønn, mat og litt underholdning. Så lenge samfunnet ellers er komplisert nok, informasjonsmengden man mottar er enorm, arbeidstiden fyller dagene og man har nok med hverdagen så orker ikke folk flest å bry seg om «detaljer» som ytringsfrihet, FrP sitt forfall, demokrati-ting og prinsipper som statsmaktenes uavhengighet.

Folkedypet er satt i sjakk, med null overskudd til å bry seg om hvilken vei skuta går og når de blir satt i matt. Betyr det at folk er dumme eller ikke bryr seg? Neppe. Folk bryr seg egentlig bare de får sjansen til å våkne opp av velstandsapatien og begynner å tenke på andre ting.

Vi ser dette i innvandringspørsmålet som er blitt en sak som er så stor og tydelig at folk flest åpenbart gjør seg opp en mening de vil uttrykke sin mening om. Dessverre synes folk da heller å samles om litt stille og avmålt prat rundt middagsbordet om saken eller de sier de vil stemme for SP, som de kanskje tror er litt mer mot innvandring enn de andre partiene. Kanskje ikke så rart når det ikke finnes partier som tydelig tør si de er i mot mer fremmedkulturell innvandring.

annonse

Les også: Det Erna glemmer – er at landet er vårt

Men, hvorfor får ikke FrP og andre partier folk flest tror er mot innvandring flere velgere? I utgangspunktet er jo minst en tredel av folket mot mer innvandring og kanskje halvparten er mot mer muslimsk innvandring. Vi er da tilbake til begrepet velstandsapati. Folk flest kjenner ikke nok på problemet og våger ikke gå ut av det de oppfatter er «midt punktet» og flagge at de vil stemme på partier som er mot innvandring. Prislappen for å skille seg ut er for høy. Men, når saken blir tydelig nok og smerten kjennes på kroppen så vil folk våkne. Eksempelet med Sverigedemokratene er et tydelig bevis på dette.

Les også: Meningsmåling: Sverigedemokraterna bykser frem – Socialdemokraterna faller

Det finnes et folkedyp som kan ta stilling, som ser at noe er feil og i hvertfall sier fra i det «stille». På tross av at det kan koste dem jobb og vennskap. På tross av at de risikerer å bli hengt ut av venstresidens «midtpunkt konsenus» mangel på toleranse og respekt for ytringsfriheten.

Ok, hva så tenker du kanskje? Her er noen «Take aways»:

1. Det trengs per i dag et eller flere partier som tør ta stilling og tør si fra. Vi trenger en Åkesson og en Ron Paul som utgjør alternativer også her i Norge.

2. Det er et skrikende behov for alternative/nye medier som Resett, Document og lignende i Norge, for vi har ikke Newsmax, Breitbart eller Rebel media.

3. Et nytt parti på det mange oppfatter kommer ikke fra Resett og Document sitt kommentarfelt eller mediene, det kommer fra et folkedyp som må vekkes.

4. Lurås, Storhaug og Rustad bør ikke bli politikere, de bør fortsette å bygge disse nye mediene.

5. De nye mediene er like viktige for Norge som de britiske jagerflygerne var for britene under «battle of Britain». Ikke (bare) fordi vi må begrense innvandringen, men primært fordi vi må vekke folks bevissthet om demokratiet og det politiske bedraget vi utsettes for.

6. Ola dunk kan kun vekkes/påvirkes gjennom følt smerte eller ved at «midt punktet» flyttes. Å flytte det politiske midt punktet fordrer punkt 1 OG 2. Saker som gir smerte er innvandring, men det er en dårlig sak etter min mening.

7. I dag er hovedgrupperingene ikke venstre/høyre eller globalist/nasjonalist, skillet går mellom de som lider av velstandsapati, og de som i mindre grad lider av denne apatien.

8. Folk flest tror de tilhører midt-punktet og at de er «sosialdemokrater», mens de støtter et tydelig venstreorientert system, som har gjort knefall for globalismen og tillater nasjonalstaten å forfalle.

annonse

9. Føy til dine «take aways» i kommentarfeltet?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon