Akropolis - demokratiets vugge. Pixabay. Foto: Anestiev
annonse
annonse

Det sies at demokratiet oppstod i den greske bystaten Aten for omtrent 2500 år siden. Siden den gang har folkestyre blitt prøvd ut med vekslende hell i diverse stater og nasjoner rundt omkring i verden. Her i Norge har samtidens kvinner og menn likt å tro at vi lever i et moderne, robust og velfungerende demokrati. Men koronaåret 2020 avslørte en annen virkelighet.

Makthavere har alltid visst at kriser er til for å utnyttes. Da den fryktelige koronapesten nådde vårt land siklet Norges regjering etter så vide fullmakter at den i praksis ville få både lovgivende og utøvende makt. Hvem trengte vel lenger Stortinget nå som vi måtte beskyttes mot tidenes farligste pandemi? Folkevalgte døgenikter var bare i veien. Her måtte det handles raskt! Montesquieus maktfordelingsprinsipp kunne vi bare se bort fra. Parlamentarisme hadde ikke noen plass i et koronainfisert Norge. Demokratiske prosesser og parlamentarisk sedvane ble kastet på sjøen i smittevernets navn. Nasjonens skjebne skulle nå hvile i hendene på et salig sammensurium bestående av et par statsråder og en håndfull helsebyråkrater. Nå skulle vi styres av Solberg, Høie, Guldvog et al., borte var Sverdrups “All makt i denne sal”.

Resultatene av myndighetenes koronakrumspring kjenner vi dessverre så alt for godt: Arbeidsledighet for hundretusenvis av mennesker. Konkurser og økonomisk ruin for mange bedrifter. Flere pasienter måtte dø uten å få ha sine nærmeste til stede. Isolasjon og ensomhet senket seg over de tusen hjem. Studenter fikk ikke møte opp på undervisningsstedene. Angst, frykt og depresjon blusset opp i befolkningen. Hytteforbud, besøkelsesforbud og munnbindpåbud ble beordret fra høyeste hold. Overvåkning og kontroll ble den nye normalen. Verstefallstenking og skremselspropaganda ble den nye hverdagen.

annonse

Mot denne mektige koronafienden skulle absolutt alle midler tas i bruk. Det var veldig viktig å stadig minne befolkningen på hvor farlig dette viruset var. En skremt befolkning er lettere å kontrollere, og vil finne seg i langt mer inngripende og frihetsberøvende tiltak enn den ellers ville gjort.

Les også: Over halvparten av alle nordmenn mener mediene krisemaksimerer coronapandemien

For ikke lenge siden beregnet Folkehelseinstituttet at koronavirusets dødelighet har vært på beskjedne 0,12 % i Norge siden sommeren. Dette lave tallet, som er på linje med den vanlige sesonginfluensaen, passet ikke så godt inn i myndighetenes skremselsfortelling. Derfor ble det nå viktig å fokusere på smittetallene – uten å nevne at de fleste som tester positivt på den suspekte PCR-testen har milde eller ingen symptomer.

annonse

Trolig er norske myndigheter skyldige i flerfoldige brudd på så vel Grunnloven som våre felles menneskerettigheter i dette koronaåret. De har nå kjørt seg fast i et spor hvor de føler at de bare må fortsette med sin ensidige skremselspropaganda, for å rettferdiggjøre de drakoniske tiltakene som er iverksatt. Etter å ha gått så drastisk til verks vil det sitte utrolig langt inne å innrømme at det de har gjort er galt. Dessverre har skremselspropagandaen fungert så alt for godt: Store deler av befolkningen har gjennom året vært livredde for å være i nærheten av andre mennesker, i frykt for å bli smittet. Det har blitt skapt et hysteri vi aldri har sett maken til. Aldri før har så mange i så lang tid vært så redde for så lite.

Det tristeste er å se hvordan mange nå opptrer som angivere mot sine medmennesker. Er det noen som sluntrer litt med håndsprit, munnbind eller sosial distansering kan man banne på at dette blir påpekt. Mennesker ser nå på hverandre som potensielle smittespredere i stedet for verdifulle individer. Frie og selvstendige mennesker er redusert til objekter man må holde seg langt unna. Norske myndigheter og massemedier er i ferd med å mane fram et dystopisk overvåknings- og angiversamfunn.

De negative konsekvensene av diverse koronatiltak merkes enda bedre i andre land. Som følge av nedstenginger har hundrevis av millioner av barn verden over blitt nektet skolegang i løpet av 2020. Ifølge Redd Barna er det en risiko for at millioner av disse ikke vil ha mulighet til å komme tilbake til skolebenken. Verdensbanken har beregnet at godt over hundre millioner mennesker kan havne i ekstrem fattigdom som følge av koronatiltakene. Mange familier sliter allerede med å få tak i næringsrik mat til sine barn, og verre kommer det til å bli i 2021.

Økende fattigdom, isolasjon og matmangel resulterer ofte i mer vold og andre overgrep mot barn. I England er det rapportert om en stor økning av vold mot spedbarn, ofte med døden til følge. Grunnet det ensidige fokuset på korona har mange verden over blitt nektet andre essensielle helsetjenester, og flere har slitt med å få tilgang på viktige medisiner. Koronatiltakene har gjort at ekstreme psykiske belastninger har blitt påført utallige mennesker, hvor ensomhet, frykt, fortvilelse, depresjon, angst og selvmord er noen av konsekvensene. I Japan er det flere mennesker som døde av selvmord bare i løpet av oktober enn mennesker som døde av korona i løpet av hele 2020.

Les også: Demokratene krever bompengestopp for å bremse Covid 19

På lsikt vil trolig langt flere dø som følge av koronatiltakene enn viruset i seg selv. Dette kommer på toppen av en kraftig forverret livskvalitet for mange av de som faktisk overlever. Skadene som nedstengingene forvolder utgjør en grov forbrytelse mot menneskeheten.

annonse

Konfrontert med disse realitetene burde ethvert samvittighetsfullt menneske protestere høylytt mot det som nå foregår. Men i stedet har massemediene manipulert befolkningen til å tro at det er de som vil ha strengest mulig tiltak som er de “gode og ansvarlige”, mens de som ytrer seg kritisk blir stemplet som “konspirasjonsteoretikere” (for da blir de sett på som irrasjonelle) eller “ekstremister” (for da blir de sett på som umoralske). Derfor er mange livredde for å si sin mening. For hvem vil vel ha på seg at man er irrasjonell og umoralsk, eller at man ikke bryr seg om folks liv og helse?

Det er ikke noe nytt at massemediene har svart belte i propaganda. Men i løpet av det siste året har massemedienes samvittighetsløse uærligheter nådd nye høyder. Det er sjelden vi ser en objektiv, balansert og sann nyhetsartikkel – om det så gjelder myndighetenes koronatiltak, USA-valget, eller de generelle utfordringene verden står overfor. De fleste journalister opptrer nå som politiske aktivister heller enn upartiske nyhetsformidlere. Massemediene taler i stadig mindre grad folkets sak, men har blitt rene løpegutter for elitenes agenda. Deres propaganda har muliggjort utallige maktovergrep mot befolkningen. Der hvor vi tidligere snakket om “Djevelens advokat” gir det nå mer mening å snakke om “Djevelens journalist”.

I takt med at begrepet «fake news» har blitt allemannseie de siste årene har massemediene opplevd en enestående troverdighetskrise. Derfor har det vært så viktig for den fjerde statsmakt å gi folk et inntrykk av at de er på sannhetens side. Som et ledd i denne strategien har de finansiert “uavhengige faktasjekkere” som skal være med å understøtte deres narrativ. Med frekkhetens nådegave har disse “faktasjekkerne” innsatt seg selv som dommere i Sannhetens Høyesterett. Men der hvor sannhetssøkeren Sokrates sa: “Det eneste jeg vet er at jeg intet vet”, sier disse sofistene: “Vi vet, og vi er de eneste som vet.”

I løpet av 2020 har også Big Techs sensur og manipulasjon nådd nye høyder. I forbindelse med USA-valget har vi sett hvordan algoritmene til Google, Twitter og Facebook har vært med å påvirke millioner av mennesker til å stemme på Big Techs foretrukne kandidat. Manipulasjon av søkeresultater var ikke nok, disse teknologioligarkene bestemte også hvilke saker folket fikk høre og hvilke som skulle forbigås i stillhet. Når Big Tech i praksis kan styre hva folk kan se og høre, kan de også styre hva folk skal mene og tro. Dette gjelder ikke bare USA-valget. Vi har også sett hvordan tusentalls leger og medisinske eksperter verden over har blitt sensurert fordi de er kritiske til myndighetenes koronatiltak, som ikke er proporsjonale med virusets alvorlighetsgrad.

Les også: Trump-sønn raser etter brutal corona-arrestasjon i juleselskap: – Se til helvete å våkne opp!

Massemediene, “faktasjekkere” og Big Tech utgjør i dag en trussel mot vårt samfunn. Denne uhellige treenigheten fungerer som et sannhetsministerium, hvis oppgave det er å fortelle oss hva som er sant og ikke. Hva som egentlig er sant er ikke så farlig, det viktigste er å fortelle en historie som folket skal tro på. Denne historien samsvarer “tilfeldigvis” med det politisk korrekte narrativet som gagner de med mest penger og makt. Det faktum at folk flest ikke aner at dette utgjør en stor trussel er nettopp det som gjør denne trusselen så alvorlig.

I en verden hvor myndigheter kan bryte konstitusjoner og menneskerettigheter uten at det får noen konsekvenser for de involverte, i en verden hvor ytringsfrihet, personvern og bevegelsesfrihet ikke finner sted, i en verden hvor opposisjonelle røster blir sensurert, i en verden hvor åpne debatter ikke ønskes velkommen, i en verden hvor noen få har makt til å styre hva befolkningen skal tenke, i en verden hvor parlamentariske prosesser når som helst kan vrakes bare “krisen” er stor nok, i en verden hvor folk kan miste jobbene sine for å ytre sin mening, er det klart at det man liker å kalle demokrati bare er en illusjon.

Skal vi akseptere at våre friheter og rettigheter blir tatt fra oss? Har vi lyst til å leve i et samfunn hvor sensur, kontroll og overvåkning er en del av hverdagen? Skal vi akseptere en “ny normal” med digitalt slaveri? For å avgjøre hvilken vei samfunnet vårt skal gå er det essensielt at folk får kjennskap til hva som foregår. Gjennom hele menneskehetens historie har det vært i makthavernes interesse å holde sannheten skjult. Derfor er det så viktig at man søker sannheten selv. Den franske matematikeren og filosofen Blaise Pascals beskrivelse av vår tilstand er like aktuell i dag som da den ble ytret på 1600-tallet: “Sannhet er så tilslørt i disse tider, og løgner så etablert, at om vi ikke elsker sannheten kan vi ikke kjenne den.”

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon