Nobels fredspris 2019 til Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali Oslo 20191209. Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali signerte nobelprotokollen da han ankom Norge. Abiy Ahmed Ali mottar fredsprisen i Oslo rådhus tirsdag. Bak fra venstre: Asle Toje, komitéleder Berit Reiss-Andersen, Henrik Syse og Anne Enger i Nobelkomiteen Foto: Tore Meek / NTB
annonse
annonse

Det er ingen mangel på tvilsomme fredsprismottakere, men å gi prisen til Etiopias statsminister ser raskt ut til å bli Den norske nobelkomités største flause noen sinne.

Michael Rubin. Foto: American Enterprise Institute.

Amerikaneren Michael Rubin, forsker ved tenketanken American Enterprise Institute, har skrevet en kronikk i The National Interest om tildelingen av Nobel fredspris til Etiopias statsminister Abiy Ahmed, som han mener kan bidra til å konsolidere diktaturet i det folkerike afrikanske landet.

Rubin innleder teksten med å konstatere at etter Den kalde krigen tok slutt, blomstret demokratiet på et afrikansk kontinent hvor autoritære ledere hadde undergravd folkestyre over flere tiår. I 1990–91 hadde tenketanken Freedom House oppført 65 land som «frie» i verden. Et tiår senere regnet det seg frem til 86 «frie» land, mye takket være den demokratiske revolusjonen i Afrika.

annonse

Langt flere land gikk fra «ikke frie» til «delvis frie». Etiopia, kontinentets nest største land etter befolkning, var en av dem. I 1991 flyktet den mangeårige marxistiske diktatoren Mengistu Haile Mariam fra landet til eksil i Zimbabwe. Meles Zenawi overtok som en overgangsleder og omfavnet konseptet «etno-føderalisme» for å få slutt på flere tiår med etnisk konflikt innad i landet. I mai 1995 hadde Etiopia sitt første flerpartivalg.

Selv om noen opposisjonspartier boikottet det, anså likevel mange internasjonale observatører valget som rettferdig – til tross for at regjeringspartiet brukte statsapparatets ressurser til sin fordel. Likevel, det faktum at sentralregjeringen fortsatte å trakassere politiske motstandere og opposisjonelle etter valget – samt krigsutbruddet med Eritrea i 1998 – hindret ytterlige demokratisering og politisk liberalisering i landet.

Mens Etiopias grunnlov i 1995 var progressiv på papiret, var den i realiteten ofte ikke det. I 2010 – som en del av et bredt globalt tilbakeslag for demokratiske styresett – returnerte Freedom House Etiopia til rekkene av «ikke frie» land. I 2012 tok Freedom House det et steg videre, da det valgte å klassifisere Etiopia som et «ufritt» land. I 2018 satte tenketanken Etiopia i samme båt som Venezuela, Tyrkia og Jemen. Utviklingen utgjør et av de aller største fallene på frihetsindekset til Freedom House i det forrige tiåret.

annonse

Det var kanskje på grunn av denne utviklingen at Abiy Ahmeds fremvekst som Etiopias statsminister i 2018 kom i fokus hos internasjonale diplomater. Han kom til makten etter Hailemariam Desalegn – den første lederen i Etiopias historie som frivillig har gitt fra seg regjeringsmakten. Kun 41 år gammel, representerte Ahmed et generasjonsskifte i etiopisk politikk: Han hadde bakgrunn fra sikkerhetstjenesten, men hadde rykte på seg for å være en reformator. Optimismen til vestlige diplomater med tanke på Ahmeds politiske intensjoner vokste ytterligere da han forsøkte å avslutte den tiår lange fastlåste grensestriden med Eritrea. Det var dette initiativet som ga ham Nobels fredspris i 2019 for «hans innsats for å oppnå fred og internasjonalt samarbeid, og spesielt hans avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea.»

Krigersk

Et medlem av en lokal milits med et automatvåpen i landsbyen Bisober, i Etiopias Tigray-region, 9. desember 2020.

Rubin skriver videre at det ikke er noen mangel på ydmykelser for Nobelkomitéen med tanke på tvilsomme historiske mottakere av fredsprisen, men Ahmed posisjonerer seg raskt til å være blant komitéens største flauser noen sinne. I etterpåklokskapens ånd, ser Nobelkomitéens dristige satsing på fred mer ut som en overlagt avtale om å begrave en stridsøks kun for å ta opp en annen. Grensestriden mellom Etiopia og Eritrea har blitt sammenlignet med en kamp mellom to skallede menn som kjempet om en kam (ubetydelig). Da landene omsider ble enige om grensen, kunne Ahmed begynne sitt eget angrep på Etiopias nordlige Tigray-region i samarbeid med eritreiske styrker.

Mye tyder på at Ahmed faktisk ønsker å resentralisere Etiopia og reversere den politiske autonomien som Etiopias etnisk mangfoldige regioner nyter – nedfelt i grunnloven fra 1995. Ahmeds rettferdiggjøring av krigen i Tigray ser ut til å være en strid mellom provinsen og hans regjering med tanke på hans unilaterale beslutning om å utvide sitt statsministermandat. I juni 2020, kunngjorde Ahmed at han ville utsette valget i Etiopia grunnet covid-19-pandemien. Mens hans tilhengere rettferdiggjorde beslutningen gjennom varsomhet mot coronaviruset, advarte hans motstandere om at opphevelsen av grunnloven ville åpne døren for en konsolidering av diktaturet.

Les også: Abiy Ahmed, nok en fredsprisvinner som gikk til krig

I Tigray-provinsen anerkjente ikke den regionale regjeringen forlengelsen av Ahmeds statsministerperiode og gikk derfor videre med sine egne lokale valg, som Ahmed anså som «ulovlige» og fordømte handlingen. Tigray svarte med at Ahmeds fordømmelse var meningsløs, siden hans konstitusjonelle mandat som Etiopias rettmessige statsminister utløp i oktober 2020. Muligens med frykt for at Tigrays politiske ulydighet kunne spre seg til Etiopias andre regioner, beordret Ahmed deretter etiopiske forsvarsstyrker til å okkupere Tigray og avsette den demokratisk valgte regionalregjeringen i november 2020. Lokalmyndighetene i Tigray gravde seg deretter inn for å forsvare provinsens lokale autonomi og for å forhindre et rykte om at Ahmed hadde planer om å overføre store landområder fra deres region til naboprovinsen Amhara.

annonse

Det har vært en brutal kamp. Da etiopiske styrker marsjerte mot den regionale hovedstaden Mekelle og angrep den med artilleri, ble kommunikasjonen til byen kuttet fra omverden. Ahmed utnevnte deretter sin egen borgermester i byen, som til tross for Etiopias gjentatte benektelser nå innrømmer at eritreiske styrker også deltok i kampene – et faktum som den amerikanske etterretningen erkjenner. Øyevitneskildringer beskriver at brutale etiopiske og eritreiske styrker henrettet sivile og plyndret eiendom.

Maktavhengig

Etiopias statsminister Abiy Ahmed, 9. desember 2020. Foto: Presidentens pressetjeneste / Reuters.

Rubin argumenterer avslutningsvis med at makt motiverer Ahmed, men også at de færreste som har smakt på frihetens goder, er villige til å gi den opp uten kamp. Så uroen fortsetter i Tigray-provinsen – blant annet mistet Etiopia angivelig en høytstående general i kampene 27. desember.

Som mange selvutnevnte reformatorer før ham, har Ahmed blitt avhengig av makt, men han er ikke alene. Det som derimot gjør Ahmed så farlig, er at velmenende nordmenn har skjenket ham «fredsskaperkappen». Etiopias forsinkete valg – foreløpig er satt til 5. juni 2021– risikerer å ødelegge demokratiet i landet. Ikke bare fordi Etiopias hovedopposisjonelle og Ahmeds viktigste politiske rival tilfeldigvis er etnisk tigray, men også fordi utsettelsen gjør det mulig for statsministeren å karre til seg ytterligere nødfullmakter for å konsolidere diktatorisk makt i landet.

Les også: Asle Toje er et godt valg, selv om han utnevnes til et supperåd

Det er på tide at vestlige land og afrikanske demokratier snakker direkte om den farlige veien som Ahmed er på vei til å ta Etiopia inn i. Det er et mangfoldig land, så et sentralisert diktatur vil ganske enkelt ikke fungere. Ahmeds voksende avhengighet av Kina ser i økende grad mindre ut til å handle om utvikling og mer ut som et initiativ for å finne en støttespiller som vil finansiere Etiopias videre marsj inn i autokratiet.

«Enkelt sagt, det ser i økende grad ut til at Ahmed ikke er det ungdommelige, reformistiske alternativet til Eritreas (brutale diktator) Isaias, men snarere hans elev. Det internasjonale samfunnet må ikke være blinde for en makthungrig Ahmed som risikerer å gjøre det samme med Etiopia,» advarer Rubin.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon