Illustrasjonsfoto: Feng Yu/Shutterstock
annonse
annonse

Hvordan kan personer elske utlendinger, men samtidig hate sine landsmenn?

Det er kun et falskspill, de som roper rasist liker sjelden utlendinger. De har neppe innvandrervenner, og de bor heller ikke i innvandrertette områder. Dette er mennesker som er ikke ærlige. De mangler mot, og er redde for å stå alene. De vil holde seg inne med det gode selskap, et sted der likesinnede kan diskutere hvor enige de er. Et miljø med høybårne visjoner og gode formuleringer. De har sett lyset, og føler at andre famler i mørket. Det brune mørket. De nedrige med slett moral, de vulgære som mangler gode visjoner og er opphengt i realisme.

Les også: – «Rasist» er nå blitt et ord som fritas for alvor

annonse

En rasistroper har ikke så mange kort i stokken, men hvert kort kan likevel danne grunnlaget for et samtale. Etter «rasistkortet» så kommer med selvfølgelig «Trump», et umettelig emne der en kan ta mannen og overse ballen. Tenk han sa «shithole country», han ville heller ha mennesker fra Norge. Her hjemme kan noen til og med si at Norge er et «drittland», men vi får la den ballen ligge.

Les også: Ungdomsgjeng uten billetter roper skjellsord etter konduktør: – Pedo, rasist, jævla idiot, feit, julenisse

annonse

Et annet kort i stokken er «tankegods», et velbrukt begrep med så mange meninger at det fremstår som meningsløst. Men for noen holder det å si: «Jeg tar avstand fra tankegodset», da vil likesinnede nikke og si seg hjertens enig. Et kort som ofte trekkes frem er «kommentarfelt», i visse kretser er det upassende at folk snakker fritt. I det gode selskap så skal en først lære seg normene, så en vet hva man kan si. Ellers kan en fort bli omringet at rasistropere med stive pekefingre. Det er best å lytte til hva andre sier, og si det samme selv. For slike fremstår et kommentarfelt som noe truende. Realisme er skadelig i deres verden av visjoner og gode formuleringer.

Som individ har rasistropere nok forstått at visjoner om multikultur har spilt fallitt, men likevel roper de rasist. Da forsvinner problemene. Rasistkortet endrer spillet bort fra realisme og over på at tiltalte er skyldig. En behøver ikke å begrunne rasismeanklager, det holder med å si det.

Overfor innvandrere spiller rasistroperne en innlært rolle, de er unnskyldende for at hvite har vært slemme mot dem, og at de er et offer for våre synder. Rasistroperne veier sine ord i frykt for å gå i rasistfellen. Konsekvensen blir at mange innvandrere oppfatter nordmenn som stive og formelle, helt uten humor.

La den «rasistiske» benken stå

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon