- Resett - https://resett.no -

I Norge er den intellektuelle dialogen død

Det er få intellektuelle i Norge. Og de av dem som utfordrer konsensus blir nesten alltid demonisert av den såkalte kulturelle eliten. Ditt publikum og levebrød kan bli fjernet for godt. Rykk tilbake til ingenting.

I et lite land som Norge er det ikke vanskelig å forstå at den intellektuelle dialogen er så godt som død. Nederst i denne teksten finnes et bevis på at Norge har en, hva skal man si – mindre intelligent, kulturell elite. Det er sitater fra en svært kjent skikkelse som er hyllet og båret frem av venstresiden. Vedkommende skriver frem meninger som var de ment for såkalt alternative medier.

Av en eller annen grunn er vekten av alle som er «enige» viktigere enn tyngden til den ene som har et bedre, mer veldokumentert og sannere argument. Det strider mot all fornuft. Norge i dag er et samfunn jeg nesten kveles av; et hissig rovdyr jeg må riste av meg hver dag. Er jeg gal?

annonse

Les også: Kjetil Rolness om NRK: – Hvor idiotisk kan journalistikk egentlig bli i dette «antirasistiske» året? [1]

Våken, ikke woke

Jeg mener ikke at det ikke finnes intelligente og intellektuelle ytringer i samfunnet i Norge i dag. Det er den offentlige, for folk flest synlige og hørbare dialogen, det er den som ikke er intelligent, i hvert fall ikke intellektuell. Ekte dialog forutsetter respekt, lyttende ører og åpenhet for hva som skjuler seg i et motstridende syn på verden. En deltager i en slik dialog er ikke uvillig til å endre sin oppfatning om en tanke han ikke selv har forstått.

annonse

«Klassen Norge» har blitt undervist av en vikar på ped. sem. i mange år nå. Disse «vikarene», man kunne like gjerne kalt dem ryktemakerne, forsøker å oppdra Norge med tanker så enkle og mothakeløse at de selv kan fatte dem, siden kommentere dem med aplomb.

Venstresiden er «barn»

Venstresidens største talent ligger i å lukte hvor elven Konsensus renner i landskapet. De flokker seg rundt den, hyller den som en bedre elv enn de andre elvene, de som også renner ut i havet. Den subjektive og lavreligiøse virkelighetsoppfatningen til venstresiden bunner i manglende evne og vilje til å forstå samfunnet som en helhet. De vet at de kan oppføre seg som barn. De kan forlange at 100 000 flyktninger skal komme til Norge fra Syria. Helst i går. De er frustrerte fordi de forstår så lite, men vil så vel, gråter helt til noen ansvarlige omfavner dem med en realisme de trassig fornekter, men føler seg trygg i.

Det er ikke en dialog de vil ha, men en monolog du skal like, hylle, hjerte og dele. For selv å motta det samme tilbake. Føle deg vel i verden. Det er nesten nazistisk. Alene står du og må like galskapen rundt deg. Hvis ikke er du ute av samfunnet.

Les også: Krenkelseshysteriet må stoppe, vi skal være stolte av vår egen kultur [2]

Personfokuset dreper debatten

Debatter i dag handler dypest sett om person, ikke sak. For du blir invitert inn som person, ikke som meningsbærer. Det er ikke hva du sier, men hvem du er, du som sier det du sier, det er det som gjør at du er likt og viktig. Identitet er alt. En identitet som er ufarlig. En som er skinnhellig.

Se på behandlingen av Trump i USA. Se på behandlingen av Lurås i Norge. Selv om de er svært forskjellige karakterer har de en ting felles: De er uredde når de snakker med verden. De søker ikke konsensus, er heller ikke allergiske mot

annonse

konsensus om den sammenfaller med god moral. Derfor blir det de sier og skriver oftest gjengitt ved å ta det ut av sammenhenger. Bildet folk får av disse og lignende «demoner» blir vinklet, kuttet og fotoshoppet av de som har som jobb å objektivt gjengi virkeligheten og samfunnsdebatten. Den profesjonelle og redaktørstyrte seriøse pressen.

Resett gav fra 2017 en stemme til mange nye kommentatorer. Åpnet det som for den gamle pressen og eliten må ha syntes som Pandoras (forbannede) boks. Kulturelitebøllene forsøker så godt de kan å spikre igjen boksen. No-platforming. Jeg tror de er livredde for paradokser og dype tanker man ikke vet om «alle» er skjønt enige i.

Mitt hovedpoeng er at det ikke er HVA du sier, men HVEM du er som betyr noe for dagens ofte puritansk tenkende samfunnsdebattanter. Og jeg mener jeg har bevis for det i avsnittet under. Det er et utdrag fra en bok skrevet i 2011. Velskrevet, fremsynt, klokt og kontroversielt for sin tid. Utgitt, godkjent og så og si samstemt hyllet av den dypt røde, til Marxismen vennligstilte venstresiden.

Les også: Rødt-politiker kaller Resetts Helge Lurås høyreekstrem [3]

Hvem har skrevet dette?

«Likhet var det overordnede prinsippet, og en av konsekvensene var at det nasjonale, altså det svenske, ble sett på som en utestengende og diskriminerende størrelse, som man derfor valgte bort. (…) Idealmennesket var et hen som så det som sin viktigste oppgave å ikke undertrykke noen religioner eller kulturer gjennom å gi sin egen kultur og religion forrang. Denne totale selvutslettingen, som var aggressiv i sin nivelleringsvilje, men som selv oppfattet seg som tolerant, var et fenomen i den kulturelle middelklassen, altså den delen av samfunnet som rådet over mediene, skoleverket og de andre store samfunnsinstitusjonene, og fantes så vidt jeg kunne se, bare i Nord-Europa. (…) Det er også slik at den forskjellsfiendtlige middelklassen ikke gjerne ser at deres barn går på skolene hvor innvandrerbarna går, slik at segregeringen forsterkes ytterligere, og forplanter seg til neste generasjon. (…) Og jo mer jeg ser av det, den selvblinde og selvgode likhetsideologien, som mener at det den har kommet fram til, er universelt og sant, og derfor må gjelde alle – mens den egentlig bare gjelder for en liten klasse privilegerte få, som en slags anstendig liten øy i et hav av kommersialisme og sosial ulikhet – jo mindre fortoner mitt livs kamp seg, (…) Det brenner i Rosengård, men avisene skriver ikke om det, for det å skrive om det kan føre til ytterligere problemer, folk kan få rasistiske forestillinger, så de lukker øynene, holder munn, vender seg bort.»

Les også: Presset av «intens mobb» på grunn av Resett: Fredrik Solvang forklarer hvorfor han deaktiverte sin Twitter-konto [4]

Utdraget er fra sidene 241 – 243 i Karl Ove Knausgårds roman, Min kamp, bind 6. Utgitt på Forlaget Oktober i 2011. Forlaget oppsto i sin tid rundt AKP (ml). Kunne Helge Lurås fått utgitt en tekst med lignende innhold og ordlyd i 2021 på et forlag av størrelse Oktober?

Dette er en av mange, mange grunner til at jeg lurer på om personfokuset har gått til hodet på en kanskje ikke så veldig intelligent kulturelite i Norge. En elite som virker så redd for tanker at de bruker mobbens metode: Håner tankene de ikke forstår før noen blir interessert nok til å lese og forstå dem på eget vis.

De har forakt i hjertene og er vår tids proto-fascister [5]

Tegn abonnement [6] eller støtt oss på andre måter [7] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

annonse

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474