Fotomontasje: Politi på stedet der flere ble skudd avfyrt gjennom vindu på Furuset. Foto: Berit Roald / NTB / Erna Solberg og Guri Melby (V) ny kunnskaps- og integreringsminister. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
annonse
annonse

Regjeringen Solberg skal invitere enda flere migranter, men det ser ikke ut til at den leser sine egne rapporter.

I kapitelet: «Sosioøkonomisk segregering og segregering etter innvandrerbakgrunn» i Norges offentlige utredninger (NOU) 2020: 16 – Levekår i byer beskriver de følgende utvikling:

– Den sosioøkonomiske segregeringen i Norge har økt noe de siste tiårene. En gjennomgang av den sosioøkonomiske sammensetningen av boområder i Norge i perioden 1992–2015 viser at områdene over tid er blitt mer ensartede innad, og at det er blitt vanligere å bo enten i et lavinntektsområde eller et høyinntektsområde. Det ser altså ut til å ha blitt mindre forskjeller internt i nabolagene, men større forskjeller fra område til område. Segregeringen ser først og fremst ut til å ha økt i Oslo og Oslo-regionen.

annonse

– De siste tiårene har det i økende grad vært oppmerksomhet rundt såkalt etnisk segregering, heretter omtalt som segregering etter innvandrerbakgrunn. Fra 1990 har antallet personer med innvandrerbakgrunn mer enn femdoblet seg. Alle med innvandrerbakgrunn utgjorde ved inngangen til 2020 18,2 prosent av befolkningen i Norge. Gruppa med bakgrunn fra Afrika, Asia mv. utgjorde 10,8 prosent av befolkningen. Innvandrerne har i stor grad bosatt seg i byene. Utvalgets analyser viser at i Oslo og Drammen bodde det i 2019 henholdsvis 23,1 og 21,3 prosent med innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia mv. Andelen varierte sterkt mellom ulike områder i byene. I de fire analyseområdene med høyest andel i Oslo lå innvandrerandelen mellom 63 og 67 prosent.

Les også: Segregeringen har økt i Oslo-regionen

Norge er på god vei til å oppnå svenske tilstander
I rapporten kommer det en kraftig advarsel om hva som er i ferd med å skje. Vi har ennå tid til å snu utviklingen, men da må vi erkjenne at drømmen om multikultur vil ende i et mareritt.

annonse

– Hvis levekårsutfordringer fortsetter å hope seg opp i noen boområder over tid, er det en fare for at både den fysiske og den opplevde avstanden mellom folk øker. Sosial samhørighet, som gjensidig tillit, solidaritet og delte normer i et nabolag, kan virke positivt inn på beboernes vilje til å gripe inn i negative situasjoner og hendelser. Når de sosiale båndene er svake, kan nabolagenes kollektive handlekraft, det vil si evnen til å håndtere problemer og gripe fatt i vanskelige situasjoner, bli svekket. Sjansene for at barn som vokser opp med svært mange belastninger i livet får utfordringer, er betydelig større enn for barn som har vokst opp under trygge familieforhold. De har større risiko for å slite på og senere falle ut av skolen, havne i dårlige miljøer og i ytterste konsekvens bli ofre for eller rekruttert til kriminalitet.

Les også: Stadig mer klasse- og etnisk segregering i Oslo-skolen

Levekårsutfordringer er et fint ord som beskriver alle problemene, og sosioøkonomisk er et begrep som benyttes for å unngå å snakke om elefanten i rommet. Vi har fått byer som i større grad er delt mellom rike og fattige. Årsaken er innvandring, som skaper en opphopning av problemer. Innvandring betyr lav inntekt, lav sysselsetting og lav utdanning. De nordmennene som blir igjen i innvandrertette områder har som regel rusproblemer og dårlig psykisk helse.

I rapporten heter det videre at elever har sosiale og språklige utfordringer på skolen. De bor trangt og gjør sjelden lekser hjemme. Samarbeidet mellom hjem og skole fungerer dårlig. Elevgruppen endrer seg fort fordi mange flytter eller bytter skole. Ved noen få skoler er situasjonen svært alvorlig, og de får ikke ut elevenes potensiale. Konfliktnivået mellom elever i klasserom og i friminutt er økende. Et ukjent antall elever er utsatt for negativ sosial kontroll. De deltar ikke i sosialt liv eller fritidsaktiviteter på grunn av familienes kulturelle og religiøse verdiorientering. Foreldrene kan også føle seg grunnleggende usikre i møtet med det norske samfunnet og dets syn på oppdragelse. Ulike innvandrergrupper har nettverkene sine side om side, og det er lite kontakt på tvers av gruppene. Segregering kan gi nabolag som fungerer dårlig. For mange kan ha omfattende sosiale og økonomiske problemer. Ungdom kan få følelsen av å ikke lykkes i livet. Rundt dem selges det narkotika og vold er en del av hverdagen. Da er veien til en kriminell løpebane kort.

Det som er mest urovekkende, er at slike rapporter forbigås i taushet. Problemet bare vokser, og svenske tilstander vil bli en realitet, også i Norge. Fordi vi har svake politikere og en uinteressert presse.

Inga Marte Thorkildsen: «Grunnleggende uenig» i at det er problematisk når minoriteten er majoritet i skolen

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon