Illustrasjonsbilde. Foto: Pixabay.
annonse
annonse

I dette innlegget vil jeg ta for meg hvor lett det er å legge skylden på én gruppe, og hvordan dette bidrar til både hvit skyld og polarisering.

Med ujevne mellomrom hører vi om bilbranner i innvandrertette strøk. Blir saken omtalt på nyhetene, vil en vanlig forklaring være at innvandrere føler seg stigmatisert, de føler seg ikke sett og hørt. De føler seg ikke som en del av samfunnet. Dette oppleves som frustrerende, og noen få individer får utløp for dette ved å brenne biler.

Hvite får skylden
Og hvem er ansvarlig for denne stigmatiseringen? Jo, det er rasister, høyreorienterte, strukturell rasisme og fremmedfrykt. Hadde nordmenn og svensker vært mer inkluderende, ville ikke minoritetene følt dette sinnet, og de ville ikke ha brent biler. På overflaten ser det ut som innvandrerne er skyldige, men ser man på dypereliggende årsaker, ligger den egentlige skylden på storsamfunnet.

annonse

Når man skylder på rasisme, diskriminering og storsamfunnet på denne måten, er spørsmålet hvilken etnisk gruppe som antas å være årsaken til diskriminering og rasisme, eller hvilken gruppe som antas å utgjøre «storsamfunnet». Og alle forstår at det er hvite det siktes til. Rasisme blant hvite er problemet. Og ofrene for rasisme er de ikke-hvite.

Når man sier at problemet er diskriminering, sier man implisitt at en gruppe blir utsatt for diskriminering, og at en annen gruppe utfører den. Og alle er innforstått med at den skyldige gruppen er hvite. Denne forklaringsmodellen sier implisitt at problemet er forårsaket av hvite, og at ikke-hvite er ofrene.

Bytter forklaring
La oss nå si at en hvit høyreekstremist begår en terrorhandling. Vil mediene da ha samme innfallsvinkel og si at hvite høyrefolk ikke føler seg sett og hørt når de uttrykker sin bekymring over innvandringen, og at de føler seg stigmatisert når de blir stemplet som fremmedfiendtlige rasister?

annonse

Nei. Forklaringen som gis, er at hvite menn som ham er sinte fordi de har blitt radikalisert av høyrepopulisters fremmedfiendtlige retorikk. Skylden i dette tilfellet tillegges både terroristen og høyrepopulister generelt fordi deres fremmedfiendtlige holdninger inspirerte ham til å gjøre det. Høyrepopulistiske synspunkter og miljøer er problemet, fordi de inspirerer til hat og vold.

Samme forklaring på muslimsk terrorisme?
La oss så si at en muslim begår en terrorhandling. Kan vi da si at det var hans muslimske synspunkter som fikk ham til å gjøre det? Og at det muslimske miljøet derfor er skyldig i å ha inspirert ham?

Nei! Når en muslim begår en terrorhandling, er det veldig viktig å IKKE tenke sånn. I slike tilfeller er det spesielt viktig å skille moderate muslimer fra ekstremistene. Og kanskje er det til og med de moderate muslimene som er de største ofrene når handlinger som dette begås, fordi de opplever større mistenksomhet fra hvite som en følge av det.

Vinkler man det på denne måten, blir muslimer ofrene, og den hvite majoritetsbefolkningen får skylden for å stigmatisere dem.

Mønsteret er å peke på hvite
Vold fra innvandrere, høyreorienterte og muslimer forklares ofte på denne måten. Felles for alle forklaringene, er at man retter oppmerksomheten mot hvite og deres fremmedfrykt.

Hvis innvandrere brenner biler, lider hvite av fremmedfrykt. Hvis en høyreekstremist begår terror, lider hvite av fremmedfrykt. Hvis en muslim begår terror, lider også hvite av fremmedfrykt. Til og med når en muslim gjennomfører et terrorangrep, kan vi fremstille muslimer som ofrene og fremmedfrykt blant hvite som problemet. Selv om gjerningsmannen er muslim, og menneskene han drepte var hvite.

Skaper og opprettholder hvit skyld
Uansett situasjon kan man finne en vinkling som gir hvite skylden. Ved å skifte årsaksforklaring kan man konsekvent legge skylden på den samme gruppen. Slik fungerer skyldmekanismen.

Hvordan relaterer dette til polarisering?
Om noen har denne type adferd og skylder på hvite eller høyresiden, mens andre har samme adferd og skylder på utlendinger eller venstresiden, får vi polarisering.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon