Tidligere ambassadør og utenriksminister Knut Vollebæk under et foredrag i Oslo Militære Samfund i 2015. Foto: Terje Pedersen / NTB
annonse
annonse

«Kanskje burde man bare overse ham?» skriver tidligere utenriksminister, Knut Vollebæk 15. januar i en replikk til mine to artikler om privatiseringen av norsk utenrikspolitikk. Han mener kritikken er malplassert, men unngår å svare på de spørsmål jeg har reist.

Vollebæk fremhever at «mange er takknemlige for Norges internasjonale engasjement». Det er sikkert riktig! Men utenrikspolitikk bør vel neppe måles etter gavemottakeres begeistring og takknemlighet. Han mener også jeg bedriver personangrep. Det gjør jeg ikke, men jeg plasserer et politisk ansvar. Samrøret mellom skattefinansierte frivillige organisasjoner og utenrikspolitikk er dårlig statsskikk, dårlig forvaltningspraksis og lite egnet til å ivareta norske interesser.

«Hva er det egentlig å ivareta norske interesser?», spør Vollebæk, for så å vise til dumpingtollen mot norsk laks. Han blottlegger at han må ha forstått lite av hva det egentlig innebærer når han skriver «Selv om mange utenriksministre er glade i å spise norsk laks, er det begrenset hvor mye interesse man kan oppdrive for å snakke om den. Hvis jeg derimot kunne vise til at Norge påtok seg sin del av ansvaret i internasjonale konflikter, humanitært arbeid og utviklingsstøtte, og dele informasjon fra fredsforhandlinger vi var engasjert i, kunne jeg legge inn noen setninger om laks».

annonse

Les også: Tidligere toppdiplomat har «aldri møtt kolleger som har ledd av Norge»

Norsk laksenæring ble på hele 90-tallet og frem til 2012 utsatt for et sterkt proteksjonistisk dumpingregime av EU og USA. Det kostet hundrevis av arbeidsplasser langs kysten og mangfoldige milliarder i tapte eksportinntekter. Chilenske oppdrettere ble utsatt for et tilsvarende regime i USA. Chile hadde ingen engasjementspolitikk. De satset ikke bare på å “legge inn noen setninger om laks” her og der. Chile avsatte tilstrekkelig med ressurser ved ambassaden i Washington, hyrte inn de beste amerikanske advokatene de kunne finne, og fikk avskaffet dumpingtollen i løpet av kort tid! Da vi etter over 20 år ble kvitt dumpingregimet på norsk side, skyldtes det ikke ambassadenes laksekanapeer, men at norske oppdrettere kjøpte opp store deler av den skotske og den nordamerikanske oppdrettsnæringen.

Engasjementspolitikken og privatiseringen av utenrikspolitikken utgjør et gigantisk pengesløseri, og er uegnet til å ivareta norske interesser. Den fremstår ofte som et resultat av velment inkompetanse, men preges også tidvis av mer tvilsomme motiver som i Rød Larsen-saken. Det er ikke Norge tjent med. Ingen av delene nærer verken respekt eller beundring i diplomatiske kretser. Og det er for viktig til bare å bli oversett. Jeg forventer svar.

annonse

Innlegget ble først publisert i Klassekampen.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon