Statsminister Erna Solberg (H) møter representanter for unge muslimer i Islamic Cultural Centre sin moské ved Tøyenbekken i Oslo. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB
annonse
annonse

Innvandringen har i mange år blitt begrunnet med behovet for “økonomisk vekst”. Økonomisk vekst er når en nasjons kjøpekraft, inkludert kjøpekraften til den individuelle innbygger, hele tiden vokser. Nedgangstider er blitt “forbudt”, derfor trenger vi innvandring blir vi fortalt.

Man trenger ikke å ha toppkarakter i matematikk for å forstå at økonomisk vekst i slik forstand er synonymt med befolkningsvekst. Regjeringen ønsker å øke den norske befolkningen, primært med ikke-vestlige innvandrere.

Men enhver forstår at verken en befolkning eller økonomi kan vokse inn i himmelen. Før eller siden må vi si stopp, nå er vi fornøyd. Vi trenger verken flere mennesker eller mer kjøpekraft.

annonse

Befolkningsvekst er nemlig ikke bare “økonomisk vekst”, det er også øket press på natur- og dyreliv, et større behov for matproduksjon og ekspandering av byer, boligfelt, veier og annen infrastruktur. Naturglade nordmenn kan etterhvert si hasta la vista til rolige helger på hytta, turer i urørt mark, fjell og sjø. Hvis regjeringen får det som de vil, så betyr “økonomisk vekst” at hver eneste naturflekk til slutt blir valset over og bebodd. En enorm motorvei blir lagt gjennom Romsdalen, østmarka blir hugget ned til fordel for fancy boligblokker og den koselige bygda Vinstra blir til et ufyselig industrisentrum. I Skaidikrysset i Finnmark blir det reist en gedigen moskè. Det ene naturreservatet etter det andre må vike for «byutvikling». Er dette en ønskelig «utvikling»?

Elefanten i statsbudsjettet: Her er tallene for hvor mye innvandringen koster hvert år

Og hva med matforsyning til en voksende befolkning? Vi har kun ti tusen kvadratkilometer dyrkbar jord i Norge. Det tilsvarer en fjerdedel av Danmarks størrelse og er altså ikke rare greiene. På dette lille området skal det dyrkes mat til en voksende befolkning. Men Norge er ikke selvforsynt i dag heller. Det sier seg dermed selv at vi blir enda mer avhengig av import av matvarer i fremtiden. Men hva hvis det skjer en global katastrofe som medfører at tradisjonelle eksportland må beholde matvarene til egen befolkning? Hvem skal Norge kjøpe av da? Da hjelper det lite med penger på bok og oljefond. Penger kan ikke spises.

annonse

Katastrofen vil da være uunngåelig også i Norge, fordi vi har tatt imot mennesker langt over evne. Vil ikke da den påfølgende katastrofen i Norge blitt mildere med fire millioner innbyggere (slik befolkningen hadde vært i dag uten innvandring) i stedet for seks eller syv millioner, dit vi er på vei?

Og hva hvis de skarve ti tusen kvadratkilometerne med dyrkbar jord vi har i dag, må reduseres for å bosette den stadig økende befolkningen, som regjeringen sier vi er avhengig av for “økonomisk vekst”? Da skal de syv millionene nordmennene ikke lenger brødføs av ti tusen kvadratkilometer matjord, men kanskje fem tusen. Eller to tusen.

Det er ingen naturlov at vi må bli flere mennesker i Norge. En stat trenger ikke en minimumsbefolkning for å fungere. I dag eksisterer selvstendige stater med alt fra 30,000 innbyggere til 300 millioner eller mer. Den arealmessige størrelsen på landet henger sjelden sammen med befolkningsstørrelsen. Det er ikke slik at Norge hadde sluttet å fungere eller eksistere med kun tre millioner innbyggere. I 1950 hadde Norges befolkning den størrelsen. Det gikk helt fint.

Et nært eksempel er Island som også fungerer helt fint med kun 350,000 mennesker på et areal som er dobbelt så stort som Danmark. Levestandarden på Island er dog ikke en femtendedel av hva den er i Norge. Den er oppimot like god der som her.

Aporops levestandard. Trenger vi bedre levestandard enn vi har i dag? Hvorfor er det tatt for selvsagt at økonomien må vokse? Trenger vi mer kjøpekraft? Hvor mye jordisk gods skal vi tilegne oss i løpet av et kort menneskeliv? Etter mitt syn trenger vi ikke mer “økonomisk vekst”. Ikke den jevne nordmann, og langtifra selve staten. Jeg ser ingen grunn til at neste generasjon trenger enda mer å rutte med enn vi har. Vi trenger bare å forvalte pengene vi har bedre.

Økonomisk vekst blir ofte forbundet med “eldrebølgen”- Når alderssammensetningen i befolkningen blir topptung, altså med for mange ikke-produktive seniorer i forhold til produktive juniorer, så medfører det økonomisk regresjon. Regresjon er det motsatte av vekst og må motarbeides for enhver pris. Derfor trenger vi innvandring, ifølge myndighetene.

annonse

Tidligere journalist i Finansavisen: Ikke-vestlig innvandring koster om lag 250 milliarder årlig

Vi blir truet med at «velferden ryker» hvis økonomien slutter å vokse. Vi blir aldri spurt om vi faktisk er villige til å ofre noe velferd mot innvandringsstopp (reell, ikke den innbilte som angivelig skal ha blitt innført i 1975) og dermed et tryggere og mer stabilt land. Hva som derimot ikke skal røres, er pensjonen. Pensjon er ikke en «offentlig tjeneste», men oppsparte midler i folketrygden og andre fond som blir trukket av arbeidsgiver. Likevel forsøker regjeringen i dag å få oss til å akseptere en underregulering av pensjonen, og det uten å redusere innvandringen til gjengjeld. Det skjer fordi de egentlig har brukt de oppsparte pensjonsmidlene til andre ting enn pensjon. Gjett hvilke! Så ser det ut til at velferden på sikt ryker likevel, til tross for innvandringen som skal gi «økonomisk vekst». Hvordan henger det sammen, tro?

Det er nokså grundig bevist at innvandringen slett ikke tjener Norge eller skaper “økonomisk vekst”. Faktisk koster den oss antakelig et sted mellom 200 og 300 milliarder kroner i året, i tillegg til alle de andre ovennevnte negative konsekvensene som en økende befolkning fører med seg. Likevel blir vi fortsatt fortalt at innvandring er viktig for økonomien.  Skjønt har jeg i det siste merket meg en forsiktig dreining bort fra det økonomiske aspektet og over i det humanitære aspektet. Kanskje har enkelte forstått at vi ikke lenger lar oss lure til å tro at Norge trenger innvandring for å bestå økonomisk. Det er ikke lenger økonomien som fordrer innvandringen mener noen, men at Norge skal være åpent for alle, uansett hvilken retning økonomien tar. Hele verden har altså rett til Norge.

Befolkningen øker med en by på størrelse med Porsgrunn eller Moss hvert eneste år. Det regjeringen skal ha oss til å tro er nødvendig “økonomisk vekst” er egentlig innvandrere som leverer tjenester til seg selv. Tenk hvor mange funksjoner, sykehus, skoler, butikker, veier, gater og bygninger Porsgrunn eller Moss har. Alt dette må bygges fra bunnen av. Hvert eneste år. Det blir kamuflert som at «vi trenger innvandring». Men tenk motsatt, hvor mange færre mennesker hadde vi trengt hvis vi ikke måtte bygge Porsgrunn by hvert år?

Jeg hørte nylig i radioen at de økte boligprisene i Oslo skyldes “for få boliger”. Løsningen er å bygge flere boliger, ble det sagt. Altså skal nye naturperler omgjøres til boligfelt, i et allerede tett befolket område hvor folk trenger de få grønne lungene som fortsatt finnes. Hva de sier i radioen er løgn. Boligprisene skyldes ikke “for få boliger”, de skyldes for mange mennesker.

Den forferdelige tragedien i Gjerdrum i romjulen hadde ikke skjedd hvis ikke det bodde folk der. Det vil si, raset hadde skjedd, men det hadde ikke hatt menneskelige konsekvenser. Jeg tipper at for 40 år siden så lå det intet boligfelt der hvor raset skjedde.

Når klimafanatikere advarer mot hyppigere fremtidige naturkatastrofer så er det ikke nødvendigvis fordi moder Jord blir mer urolig eller fordi klimaet blir farlig, men fordi mennesket bosetter seg der hvor intet menneske bør bo. Vi må våge å snakke om hvilke konsekvenser den ustoppelige menneskelige utbredelsen skaper.

Vi blir i det hele tatt løyet til. Konstant. I radioen. På TV. Av regjeringen. Av myndighetene.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon