Illustrasjonsfoto Pixabay.
annonse
annonse

Nylig kunne massemedia avsløre at regjeringen har utredet det juridiske grunnlaget for innføring av portforbud, og at den har bedt norske ambassader om opplysninger om hvordan portforbud håndheves i andre land.

Nyheten fikk Advokatforeningen til å advare mot portforbud. Og justisminister Monica Mæland rykket ut med en forsikring om at portforbud bare var aktuelt i en ekstrem situasjon, altså i en situasjon der svært mange døde og helsevesenet var i ferd med å bryte sammen, og at dette var noe regjeringen ikke regnet med at ville bli aktuelt i Norge.

Nå har to personer dødd på en eldreinstitusjon, og dødsfallene skal skyldes en mer smittsom variant av korona-viruset. I denne situasjonen nøyer ikke regjeringen seg med mer eller mindre å stenge ned Oslo og nærliggende kommuner og å innføre et forbud mot å reise til andre kommuner, men statsminister Erna Solberg sier rett ut at regjeringen vurderer å innføre portforbud.

annonse

Man gnir seg i øynene. To dødsfall på en eldreinstitusjon. Det er alt. Det er tilnærmet ingen som dør eller blir alvorlig syke av korona. Bare ca 150 personer er innlagt på sykehus; tallet har holdt seg konstant under hele korona-epidemien. ”Smitten” som myndighetene er så opptatt av, ser ut til å gå ned.

Solberg utelukker ikke portforbud: – Kan bli hardere nasjonale tiltak

At et virus muterer kan knapt være oppsiktsvekkende eller skremmende. Dette er noe virus gjør hele tiden.

annonse

Og i denne situasjonen snakker Erna Solberg om å innføre portforbud. Hvor er massemedia? Hvorfor er det ingen som konfronterer statsministeren med forsikringen, fremført av hennes egen justisminister, om at portforbud bare vil være aktuelt i en ekstrem situasjon med massedød og et helsevesen som holder på å bryte sammen? Hvorfor er det ingen som spør om vi i det hele tatt kan stole på myndighetene når de bryter sine egne forsikringer om at portforbud bare vil kunne bli aktuelt i en situasjon der alternativet er totalt sammenbrudd og massedød?

Men massemedia opptrer som heiagjeng for myndighetene og stiller ingen kritiske spørsmål. Bilder av massegraver i andre land trekkes frem, slik de har blitt trukket frem hver gang korona-tiltakene har blitt skjerpet. Det meldes at svenskene har stengt grensen. Det spekuleres i om det nye, muterte viruset er 50 eller 70 prosent mer smittsomt enn et vanlig korona-virus. Eller om det kan være mer dødelig. Vi får høre at vi er inne i tredje eller fjerde bølge av korona-pandemien. Fordeling av vaksine diskuteres. Folk som pent og pyntelig utstyrt med munnbind står i polkø, henges ut som en trussel mot sine medmennesker. Et nytt ord lanseres, ”villsmitte” – som om ikke all smitte er vill, bortsett fra kunstig frembrakt smittestoff til utvikling av vaksiner.

Jeg er virkelig redd. Ikke for korona, men for det som nå skjer med Norge. For meg virker det som om myndighetene, godt støttet av massemedia, fører en kampanje for innføring av portforbud.

Vanlige nordmenn raser mot regjeringen: – Hvorfor er ikke grensene stengt?

Jeg er historiker og klarer ikke å la være å trekke paralleller mellom det vi nå opplever og Riksdagsbrannen i Berlin i februar 1933 som banet vei for det nasjonalsosialistiske diktaturet i Tyskland. Å bruke to dødsfall på en eldreinstitusjon – kombinert med all verdens spekulasjoner om et virus vi ikke vet noe annet om enn at det tilsynelatende ikke er særlig dødelig – til å tegne et bilde av at vi befinner oss i en krisesituasjon og må forberede oss på portforbud kan sammenliknes med nazistenes bruk av Riksdagsbrannen til å sette til side det tyske demokratiet.

Konspirasjonsteorier, vil noen sikkert si. Men er ikke den virkeligheten vi i dag lever i – der vi tvinges til å bruke munnbind og bøtelegges for å omgås personer utenfor husstanden i vårt eget hjem – så uvirkelig og grotesk at vi for et år siden ville ha avskrevet den som en vill konspirasjonsteori?

Det vi for bare noen måneder siden betraktet som fullstendig utenkelig, har i dag blitt virkelighet. At vi snart vil ha portforbud virker for meg sannsynlig. I en slik situasjon oppfatter jeg det som en borgerplikt å protestere og advare. Jeg vil heller rykke ut med en protest og advarsel noen kanskje vil synes er ekstrem, enn å måtte bebreide meg selv for å ha tiet den dagen portforbudet og kanskje mer drastiske tiltak som gjør det umulig å protestere, er et faktum.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon