Foto: Berit Roald / NTB
annonse
annonse

Klimaplanen til klimaminister Sveinung Rotevatn forutsetter at det er en direkte sammenheng mellom våre CO2-utslipp og CO2-nivået i atmosfæren slik at økningen i atmosfærens CO2-innhold blir mindre når vi reduserer våre utslipp.

Den kraftige reduksjonen i utslippene som følge av lav økonomisk aktivitet under koronavirusets herjinger, viser imidlertid at så ikke er tilfelle. Den bekrefter snarere at det er havets overflatetemperatur som er avgjørende, og i fjor var det fremdeles mye varmt overflatevann i Stillehavet (El Niño) noe som ga en relativ stor økning i atmosfærens CO2-nivå. Nå endres dette. Det er mye kaldt overflatevann i Stillehavet, og den globale middeltemperaturen har allerede sunket over en halv grad siden årskiftet 2015/2016 og vil fortsette å synke slik at mesteparten av oppvarmingen Rotevatn refererer til, vil forsvinne i løpet av noen få måneder.

annonse

Dette må være illevarslende for Rotevatn og sumpen i Klima- og miljødepartementet. Deres klimaplan forutsetter nemlig også høyere temperatur som ifølge dem skal true livsgrunnlaget vårt og blant annet redusere vår tilgang på mat som kan øke konfliktnivået. Det er imidlertid de kalde årene, som 2008 og 2011, som gir lavere matproduksjon, høyere priser og uro f.eks. den arabiske våren, mens de varme el-niño-årene ga rekordhøy matvareproduksjon og lavere matvarepriser.

For å underbygge sin argumentasjon hevder Rotevatn og sumpen at skogbranner og den varme sommeren i Nord-Europa i 2018 skyldes klimaendringer. Det har imidlertid lenge vært en nedgang i antall skogbranner til tross for at det er så som så med skogskjøtselen mange steder, og den varme sommeren i Nord-Europa i 2018 skyldes et såkalt omega-høytrykk som også inntraff i 1947.

annonse

Det står også i klimaplanen at temperaturen følger utslippstakten noe som heller ikke er tilfelle. Den globale gjennomsnittstemperaturen når toppnivåer under super-el-niñoene i 1998 og 2016 og til tross for at en stor del av menneskehetens CO2-utslipp har skjedd på 2000-tallet, har vi knapt nok hatt noen økning i den globale gjennomsnittstemperaturen de siste par tiår. Rotevatn og sumpen hevder imidlertid at «Med utsleppstakta vi har i dag, aukar temperaturen med 0,2 gradar kvart tiår».

Riktig ille blir det når vi slipper Rotevatn og sumpen ut på den internasjonale arena med sin frelseslære. Ettersom Norge i høyere grad enn andre land er elektrifisert og har mye penger, vil regjeringen kjøpe utslippskutt i andre land. Norge sitter også i styret til Det grønne klimafondet (GCF) som regjeringen støtter med flere milliarder kroner, og vi deltar i program som skal medvirke til «varig omlegging i utviklingsland». Tidligere kom disse seg ut av fattigdom ved å ta i bruk billig energi fra hydrokarboner i jordskorpen. For at makthaverne her skal overtales til å slå inn på en annen vei og således risikere folkelig opprør, må de nok smøres godt med norske oljepenger. I eufemistiske ordelag heter det: «Noreg bidreg til å gjere det mogleg for andre land å nå klimamåla gjennom eit sterkt klimadiplomati og ved å støtte arbeidet utviklingslanda gjer med lågutsleppsutvikling og klimatilpasning».

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon