Geir Ugland Jacobsen. Foto: Privat
annonse
annonse

Demokratene vil profilere seg på blant annet nasjonal selvråderett og motstand mot overnasjonal styring, styrking av demokratiet, vern om ytringsfriheten, klassisk naturvern og reduksjon i offentlig sløsing.

Partiet har hatt sterk medlemsvekst etter at Geir Ugland Jacobsen og Kent Andersen meldte overgang fra Frp til Demokratene. Den nye ledelsen er nå i gang med å utmeisle et nytt partiprogram, og har utarbeidet en liste over 15 kjernesaker som skal til avstemning på landsmøtet i april. Ugland Jacobsen, som nå er blitt fylkesleder for Demokratene i Oslo, presenterer noen av sakene i et intervju med Resett.

Nasjonal selvbestemmelse
– Vi vil sette foten ned for overnasjonal styring og knesette et prinsipp om at norske politikere kun skal tjene det norske folk. Overnasjonale organer som EU, EØS, World Economic Forum og FN har blitt udemokratiske, og kommer ofte i konfrontasjon med nasjonalt selvstyre. Der skal Demokratene stå tydelig opp for den nasjonale selvbestemmelsen, sier han.

annonse

Demokratene vil trekke Norge ut av EØS, som i praksis er blitt et EU-medlemskap, ifølge Ugland Jacobsen.

– Folket har sagt nei til EU i to folkeavstemninger, men politikerne har ikke respektert det. De har meldt oss inn i EU gjennom bakveien i form av EØS. Det er udemokratisk, mener han.

Mindre overnasjonal styring
Demokratene vil også ut av Schengen-avtalen, ACER og FNs flyktningkonvensjon.

annonse

Les også: I motsetning til Fremskrittspartiet, vil Demokratene si opp hele Schengen-avtalen

– Vi vil heller ha internasjonalt samarbeid i form av allianser og avtaler med andre selvstendige land, sier Ugland Jacobsen, og nevner som eksempel at Norge på eget initiativ kan ta kontakt med land i Afrika som trenger hjelp med å håndtere en flyktningstrøm fra et naboland, og få på plass løsninger i nærområdene som er økonomisk lønnsomme for alle parter – noe tilsvarende det man allerede har fått til flere steder i Jordan.

Syriske flyktninger henter vann i leiren Zaatari i Jordan. Foto: REUTERS/Muhammad Hamed

– Vi ønsker å finansiere tiltak på stedet. Ikke bare nødhjelp, men at man investerer og løfter opp folk så de kan stå på egne ben. Det er ikke bare å gi folk fisk, de må få en fiskestang og lære hvordan de kan bruke den, sier den nye fylkeslederen.

Demokratene vil kun slippe inn flyktninger som Norge tar initiativ til å invitere. De vil bort fra dagens system der FNs høykommissær plukker ut flyktninger som vi deretter tar imot. Og de vil ta Norge ut av FNs migrasjonspakt.

– Migrasjon er skadelig for både nord og sør
– Det er ikke i Norges interesse å følge FNs anvisninger når det gjelder migrasjon. Vi ønsker ikke å tilrettelegge for folkevandring fra uintegrerbare kulturer i sør til nord, sier Ugland Jacobsen, og påpeker at slik migrasjon heller ikke er i sørlige lands interesser:

– Det er ofte de mest ressurssterke som migrerer. Presidenten i Etiopia sa nylig at vi må slutte å ta folk fra Afrika til Europa, for da mister de folk som kan bidra i sitt eget land. Mange av de som kan bidra i Afrika, blir en pariakaste i Europa fordi de mangler språklig, utdannelsesmessig og kulturell kompetanse til å hevde seg her. De kunne vært en ressurs i Afrika, men blir en belasting i Europa.

annonse

– Hvis de bruker ressursene de har til å finne ut av det europeiske velferdssystemet, blir det helt feil. De burde heller bruke sine ressurser til noe mer konstruktivt i afrikanske land, mener Ugland Jacobsen.

Les også: Afrikanske leger: Arbeidsinnvandring og «brain drain» skader fattige land

Assistert retur
Ugland Jacobsen mener det er på tide å begynne å snakke om assistert retur av flyktninger og asylsøkere som har fått innvilget opphold. Han poengterer at Danmarks statsminister går inn for det, og synes Sylvi Listhaugs forslag fra i fjor om å tilby flyktningfamilier en halv million kroner for å dra hjem, er godt.

– Det er en veldig god investering. De som ikke lar seg integrere, koster Norge mye mer enn en halv million, og det vil også være en stor økonomisk gevinst for landet de flytter til, særlig hvis de bruker pengene de tar med seg til å etablere næringsvirksomhet og slik får opp handel og produksjon. Det vil ha positive ringvirkninger for økonomien i land som Somalia, som trenger å bygges opp igjen, og hvor en slik sum er verdt veldig mye.

– Ekte demokrati
Demokratene går inn for digitale folkeavstemninger en eller to ganger i året, der folk kan gå inn på f.eks. Altinn og krysse av på hva de mener om 10-15 enkeltsaker. Ugland Jacobsen mener dette kan forhindre at politikere fjerner seg fra vanlige folks meninger.

– Politikere har en tendens til å etablere sin egen agenda når de har kommet inn på Stortinget. Beslutningen om at Norge skulle bli et flerkulturelt samfunn, er et godt eksempel. Det var aldri i nærheten av folkeviljen. Og vi ser hvordan politikere som ønsker tilnærming til EU, sørger for det gjennom EØS-avtalen, selv om folket har sagt nei, sier han og fortsetter:

– Vi liker modellen de har i Sveits. Det er det ekte demokratiet.

Folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Leder i Senterpartiet Anne Enger Lahnstein taler foran Stortinget 26. november 1994. Foto: Rune Petter Ness / NTB

Ugland Jacobsen sier at kommunale folkeavstemninger om lokale saker også kan avholdes, og at hytteeiere bør få stemmerett.

– De det angår skal bestemme. De som bor og har eiendom i kommunen, fastslår han.

Vern om ytringsfriheten
Ugland Jacobsen opplyser at Demokratene vil gjøre som Polen og gi digitale leverandører kraftige bøter hvis de blokkerer eller sensurerer politiske meninger de misliker.

Les også: Polen viser vei mot nettgigantene – kan vi håpe på noe lignende i Norge?

– Ytringsfrihet er en forutsetning for demokrati, sier han.

Partiet vil slå ned på forsøk på å ramme politiske motstandere økonomisk eller på andre måter ved å stemple dem som rasister, høyreekstremister eller lignende.

annonse

– Lovene vi allerede har kan håndheves strengere. Usannheter og sjikane er allerede forbudt. Oppfordring til boikott rammes av en eksisterende norsk lov. Den må håndheves bedre, kanskje også styrkes, sier han.

Klassisk naturvern
Ugland Jacobsen understreker at han har et sterkt personlig engasjement for klassisk naturvern, og at dette er noe Demokratene ønsker å profilere seg på. De vil blant annet etablere flere naturreservater og nasjonalparker, hindre utrydding av arter og begrense myrdrenering.

– Demokratene vil fremme næringsinteresser, men det skal ikke gå på bekostning av naturen. Nå betraktes naturen som noe gratis. Den har stor egenverdi, men tas ikke med i det økonomiske regnskapet, sier han.

Fylkesleder i Oslo Frp, Geir Ugland Jacobsen. Foto: Fredrik Hagen / NTB
Ny fylkesleder for Demokratene i Oslo, Geir Ugland Jacobsen. Foto: Fredrik Hagen / NTB

Han ønsker at plast i havet skal prioriteres høyere.
– Vi skal ta vår del, men de som står for det verste må bidra mer.

Han vil stille som krav til land som mottar bistand at de slutter å dumpe søppel i naturen.

– Erna Solberg sier at det vil være slemt å stille krav til bistand. Det er Demokratene helt uenige i. Det vil være bra for verden hvis vi stiller krav til bistand. Slik kan vi bidra til å løse mange globale problemer som også rammer Norge, f.eks. plastforurensning. Det er attraktivt for fattige land å få bistand fra Norge, vi kan bruke dette til å anspore de verste synderne til å gjøre noe med det, mener han.

Ta ned vindturbiner
– Vindturbiner er rasering av norsk natur. Beslutningene er tatt over hodet på det norske folk, hevder Ugland Jacobsen.

Demokratene vil stoppe all utbygging og ta ned turbiner som er oppført i strid med forutsetningene.

– Det kan være at støyen ble høyere, at de tar større plass i naturen eller kaster mer skygge enn man trodde, at anleggsvirksomheten ble større enn forespeilet, at de dreper havørner uten at man ble fortalt om det på forhånd, kommunen sitter igjen med mindre penger enn de ble fortalt og så videre.

Les også: Ja, Demokratene vil stoppe all bygging av vindturbiner

Etter at vindturbinene er tatt ned, vil Demokratene at naturen restaureres til opprinnelig stand på statens regning, forteller Ugland Jacobsen og utbasunerer:

– Vindturbiner er galskap, det er vanvidd at vi liksom skal redde klimaet ved å ødelegge naturen.

– Det er heller ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. Regnestykkene vindkraftprofitørene operer med, gir kanskje lønnsomhet for dem isolert sett, men for samfunnet er det fatalt. Totalen må justeres for blant annet enorme subsidier, overføringskostnader som veltes over på norske forbrukere, redusert livskvalitet for alle som berøres av støy, skygge, lysforurensning, ødelagt natur og utsikt i enorm omkrets, redusert rekreasjonsverdi for hele den norske befolkning og en drøss utenlandske turister i all overskuelig fremtid, store skader på flora, fauna, fjell og myr, samt de generelle samfunnskostnadene ved rasering av uvurderlig norsk naturarv, som skulle ha gått videre som den var til utallige generasjoner etter oss.

– Vi snakker om et enormt samfunnsøkonomisk underskudd, hinsides en høyst tvilsom «klimagevinst» fra disse turbinene. Det skulle ikke forundre oss om selve klimagevinsten også er negativ, om klima i det hele tatt er relevant. Produksjon, transport og destruksjon av vindturbiner, samt ødelegging av enorme arealer av karbonlagrende torv og myr, trekker kraftig i negativ retning, mener han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Fredrik Hagen / NTB

Offentlig sløsing
Ugland Jacobsen har vært en pådriver for å gjøre reduksjon i offentlig sløsing til en kjernesak for «nye» Demokratene.

– Jeg har jobbet med rasjonalisering i 40 år som siviløkonom, og ser stort potensiale i offentlig sektor for å bruke skattepengene på en adskillig smartere måte, forteller han.

Siden 1997 har han drevet et eget firma innen interimledelse, med sterke innslag av endringsledelse. Ugland Jacobsen leies inn som ekspert av private og halvstatlige bedrifter som trenger hjelp med effektivisering, ledelse og dårlig drift. Nå ønsker han å bruke sin erfaring til å effektivisere norsk offentlig sektor.

– Det er mitt drømmeprosjekt. Jeg ser mange utgiftsposter i kommune, fylkeskommune og stat som er helt unødvendige og ikke tjener det norsk folk, sier han og nevner i fleng:

  • Tilskuddet til Clinton Foundation på 620 millioner
  • Diverse tilskudd til FN
  • Klimatiltak i milliardklassen som er gjort uten investeringskalkyle, der reduksjonen i CO2 er mikroskopisk sammenlignet med andre tiltak
  • Langskip med CO2-fangst i Brevik og Oslo til 25 milliarder, uten at det gir mer enn noen få hundre arbeidsplasser
  • 13 milliarder til vaksineutvikling som er brukt i håp om at Norge skal få vaksiner raskere og bedre enn andre land, uten at Ugland Jacobsen kan se at vi egentlig har fått det
  • 9 milliarder til palestinerne som han mener Hamas har «skodd seg på» så de kan kjøpe privatfly og palasser
  • Uoptimal organisering – f.eks. sammenslåing av fylker og kommuner, som Demokratene vil reversere:

Nei til sentralisering
– Driften skulle bli mer effektiv i Viken etter at de slo sammen tre fylker, med det ble den ikke. Det ble bare fremmedgjøring og flere ansatte i administrasjonen. Lokalsamfunn blir rasert ved kommunesammenslåinger, fordi man trekker ut offentlige kontorer som andre virksomheter er avhengige av. Dermed får du først næringsflukt og deretter personflukt.

– Det er mye bedre at disse lokalsamfunnene får fungere som komplette, lykkelige småsamfunn enn at man oppretter store, fremmedgjorte samfunn. Det har jeg prøvd i næringslivet med stor suksess, i store bedrifter som Telenor, for eksempel. Heller enn å ha enorme avdelinger på 600 mann, opprettet vi små team på 20-30 personer. Dette viste seg å være mer økonomisk effektivt, fordi man fikk langt mer identifisering med eget lag. Vi kunne også måle resultatene til ulike lag mot hverandre, og slik kunne vi trekke opp de svake.

– Jeg drev sånn i Telenor i flere år, og det endte med at totalen når du summerte alle disse småenhetene, ble enormt mye bedre enn med en stor mastodont som ingen hadde oversikt over. Det skjønner ikke de som absolutt skal ha så mye stordrift, konkluderer Ugland Jacobsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Geir Ugland Jacobsen. Foto: Geir Furuseth

Da Televerket ble omgjort til Telenor i første halvdel av 1990-tallet, spilte Ugland Jacobsen en nøkkelrolle. Han trekker frem en reduksjon i sykefravær på 70 prosent som et resultat han er spesielt fornøyd med.

– Sykefravær er en viktig indikator på trivsel. En bedrift som vil lykkes, må ha som mål at medarbeiderne skal være fornøyde. Medarbeidere som trives, produserer bedre, og da øker også kundetilfredsheten og de økonomiske resultatene, sier han.

Konservative eller sentrumsparti?
Til slutt spør vi Geir Ugland Jacobsen hva han har å si til spørsmålet om Demokratene er konservative eller et sentrumsparti. Han svarer at han mener det viktigste skillet i dag går mellom globalisme og anti-globalisme.

– På denne aksen er Demokratene definitivt anti-globalistiske, dvs. nasjonalkonservative.

– Den andre aksen er det tradisjonelle skillet mellom høyre og venstre. Der er vi mer i midten, med velutviklet sosial samvittighet for alle nordmenn uansett økonomisk status. Vi prioriterer norske slitere, enten de jobber eller er pensjonerte. Vi skal være et folkelig, patriotisk og frihetsbevarende parti, med ambisjon om svært bred oppslutning, avslutter han.

Les også: Hvor står «nye» Demokratene?

Forvirring om Demokratenes politiske kurs: – Vi er et sentrumsparti. Nei, vi er konservative

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon