Etter at Trump-tilhengere stormet kongressbygningen, ble Donald Trump utestengt fra sosiale medier. Foto: John Minchillo / AP / NTB
annonse
annonse

Demonstrasjonen i og utenfor den amerikanske kongressbygningen i Washington har satt fart i arbeidet med å innsnevre meningsrommet i det amerikanske samfunnet.

I de siste årene har det vært anstrengelser over hele den vestlige verden for å utelukke og begrense politisk ukorrekte meninger, kombinert med innføring av lover som åpner for å straffeforfølge dem som kritiserer og agerer mot det politisk korrekte etablissementet. Hele denne utviklingen peker henimot en samfunnstilstand som strider mot idealet som etablissementene i de vestlige demokratiene gjør seg til talsmenn for, nemlig det borgerlige demokratiet.

Støyen fra de store internettselskapenes boikott av Donald Trump og hans sympatisører og truslene fra de samme selskapene om å stenge motstrøms fjernsynskanaler i USA, har overdøvet et forslag fra Den britiske lovkommisjonen om å gjøre såkalt hatprat i heimen straffbart. Forslaget ble publisert allerede i slutten av september i fjor, og det er meningen at den engelske regjeringen skal ta stilling til det i løpet av inneværende år.

annonse

I Skottland er allerede et lignende forslag blitt drøftet i det skotske parlamentet etter at den skotske justisministeren orienterte om saken. Og Skottlands justisminister, Hamza Yousaf, støtter forslaget. I sin orientering til det skotske parlamentet på slutten av fjoråret stilte han spørsmålet om man i Skottland er bekvem med å røre opp hatefullt prat mot for eksempel muslimer, selv om det foregår i hjemmene?

Les også: Forfatter: – Alt du legger ut på nettet blir skannet av hatprat-algoritmer

Den britiske lovkommisjonen er en uavhengig gruppe som går gjennom lovene i England og Wales og foreslår reformer. Kommisjonen har foreslått å fjerne en bestemmelse i loven om offentlig orden. Denne bestemmelsen beskytter folk imot å bli tiltalt og dømt om innenfor hjemmets fire vegger kommer med hatefull uttalelser med sikte på å skape splittelse og uro i samfunnet. Kommisjonen har også foreslått å utvide loven til å gjelde hatefulle ytringer som går på seksualitet, kjønn, misogyni (kvinnehat), alder, hjemløshet, prostitusjon, såkalte ikke-filosofiske trosretninger og alternative subkulturer som punkere og gothere.

annonse

Loven om offentlig orden ble i 1986 endret til også å gjelde hatefulle ytringer i den private sfæren, men private hjem var unntatt. En talsperson for lovkommisjonen sier at den nåværende loven er for inkonsistent og for lite presis i hvem og hva den retter seg mot. -Vårt forslag tar sikte på å gjøre loven klarere og bedre, men vi legger ikke opp til at private samtaler ved middagsbordet skal kunne rettsforfølges for hatprat, har talspersonen sagt til nettstedet Metro.

Tidligere politibetjent og medlem av organisasjonen Fair Cop, Harry Miller, sier at det som foregår i hjemmene, ikke er noen oppgave for politiet, med mindre det planlegges noe kriminelt. Fair Cop, der Miller er en av grunnleggerne, arbeider mot den eksisterende hatpratlovgivingen og for ytringsfrihet. Han mener at forslaget fra kommisjonen peker i retning av forholdene i Øst-Tyskland (DDR) der man måtte være forsiktig hva man sa i private hjem.

Det er kjent at Stasi, det hemmelige politiet i landet, gjennom barne- og ungdomsorganisasjoner rekrutterte barn til å tyste på foreldrene sine. Og man kan jo lure på hvem lovkommisjonen i Storbritannia mener skal kunne anmelde hatefullt prat i de «tusen hjem». De erfaringene man har fra Øst-Tyskland tilsier neppe at dette er en ordning som vil styrke rettssikkerheten og skape større samforstand mellom ulike samfunnsgrupper i Storbritannia.

Også lederen i den britiske organisasjonen «The Index on Censorship», Ruth Smith, har betenkeligheter ved forslaget fra lovkommisjonen. Smith var tidligere engelsk parlamentsmedlem for Arbeiderpartiet og er medlem i den jødiske arbeiderorganisasjonen i Storbritannia. I sin tid som parlamentsmedlem mottok hun drapstrusler, men etterlyser en nasjonal debatt om forslaget.

-Folk har rett til å diskutere spørsmål i sin egne hjem. Hvis noen leser Mein Kamp hjemme med studieformål, skal de da anmeldes til politiet? Hvor drar man linja mellom intellektuell nysgjerrighet og forbrytelse?, sa hun i en kommentar for en tid siden.

Den skotske justisministeren, Hamza Yousaf, sier at han vil forsøke å forbedre forslaget når det legges fram for parlamentet for vurdering i neste runde. Forbedringen vil blant annet gå ut på at lovbrytere bare skal straffeforfølges om de har til hensikt å skape hat. Forslaget har møtt kritikk i parlamentet som blant annet går ut på at forslaget går for vidt i å sensurere ytringer. Men det er foreløpig lite som tyder på at det ikke blir vedtatt.

annonse

Framlegget til lovkommisjonen i Storbritannia må ses i sammenheng med bestrebelsene til elitene i de vestlige statene på å kriminalisere ytringer og gjøre ytringsrommet i samfunnet trangere og mer konformt. I Norge vedtok Stortinget i høst med stort flertall å utvide paragraf 185 i straffeloven, den såkalte rasismeparagrafen. Før endringen sa paragrafen at det er straffbart å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn eller nedsatt funksjonsevne.

Etter utvidelsen gjelder paragrafen uttaleser som går på seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Fra kristent hold har det vært uttrykt bekymring for at den nye loven kan føre til tiltale og straff for kristne som mener det kun er to kjønn og at ekteskapet bare skal gjelde for mann og kvinne.

Et opprop som ble startet i fjor og som fikk vel 4.000 underskrifter, ba om at paragraf 185 ble fjernet fra straffeloven. Begrunnelsen for oppropet var blant annet at lovteksten er så vagt formulert og opererer med subjektive begreper som hat, ringeakt osv., altså begreper som ikke kan gis noen presis definisjon. Paragrafen brukes nå mer enn noen gang tidligere og rammer også det som er rene meningsytringer. Den rammer også sosialt skjevt, gikk det fram av oppropet og skriftstykker som ble lagt fram av personer som stod bak oppropet.

Innskrenkingen av den offentlige meningskorridoren i de vestlige demokratiene har foregått i flere år, men fikk altså fornyet kraft og ekspansjon etter Donald Trumps påstander om valgfusk i det amerikanske presidentvalget i november og demonstrasjonen utenfor og inne i Kongressbygningen i Washington 6. januar.

Trump selv ble utestengt fra Twitter og alternativet til Twitter, Parler, ble fjernet ved at selskapet ikke fikk tilgang til servere som sosiale medier er avhengig av for å operere på nettet. Sympatisører og organisasjoner, som støtter Trump, ble også kastet ut av Facebook og Youtube i operasjoner som best kan betegnes som en storstilt meningsutrensking på nettet.

I den amerikanske kongressen foreslo den demokratiske senatoren Joe Manchin å frata de to republikanske senatorene, Ted Cruz og Josh Hawley, sine plasser i Senatet. Begrunnelsen til Manchin var at de ikke ville gi opp motstanden mot presidentvalgsresultatet og ikke støttet Joe Biden den 6.januar da Kongressens skulle godkjenne valgresultatet.

Næringslivsmagasinet Forbes kunne i begynnelsen av januar melde at de som har jobbet for Trump, risikerer å ikke få seg nytt arbeid fordi ingen vil ansette noen som har vært med på å spre ”løgnene” til Trump. Det har dessuten vært fremmet trusler mot Trump-tilhengere om å miste muligheten til å ta opp banklån, bruke bankkort og kunne reise med fly.

Etter de folkelige og til dels voldelige protestene i den amerikanske kongressen gikk ledende personer i den amerikanske fjernsynskanalen CNN ut og krevde at konkurrerende fjernsynskanaler, som Fox, Newsmax og OAN fjernet fra det amerikanske kabelnettet. De oppfordret kabelnett-leverandørene til stanse tjenestene til disse selskapene som de mener har tjent penger på å kringkaste desinformasjon og konspirasjonsteorier og for å ha fått folk til å tro på at Trump egentlig vant presidentvalget og dermed la grunnlaget for ”stormingen” av Kongressbygningen.

CNN er en tv-kanal som man godt kan si fungerer som en propagandasentral for Det demokratiske partiet i USA, og som i mer enn fire år daglig har ført en kampanje mot Trump. Kanalens nyhets-ankre, som Jake Tapper og Wolf Blitz, er uforsonlige Trump-motstandere, og deres enøyde og påtvungne alvors-kommentarer får nyhetssendingene deres til å virke som en amerikansk sitcom-serie av laveste klasse.

Beskyldningene mot Newsmax for å ha spredt konspirasjonsteorier om valgfusk, virker besynderlig all den stund kanalen ikke har benektet at Joe Biden vant valget. Det de har gjort, ifølge en talsmann for kanalen, har vært å formidle Trumps påstander om valgfusk og intervjuet Trumps advokater og støttespillere om saken, slik Fox også gjorde. Framstøtene fra CNN for å få de konkurrerende kanalene av kabel-nettet har ikke ført fram og vil neppe gjøre det heller, fordi det vil være i strid med amerikanske lov.

Utenomrettslige straffetiltak mot alternative stemmer har også bredt seg til hjemlige trakter. Redaktørforeningen i Norge fikk nylig en oppfordring fra redaktøren for nettstedet Filter, den venstreradikale Harald Klungtveit, om å si opp medlemskapet til redaktør Hans Rustad i nettavisen Document på grunn av det Rustad har skrevet om Trump og ”stormingen” av Kongressbygningen i Washington. Klungtveit fikk støtte av flere kjente journalister, som den venstrevridde Hege Ulstein i Dagsavisen, politisk redaktør Frithjof Jacobsen i Dagens Næringsliv, Fredrik Græsvig i TV-2 og synseren Kjetil Rolness, som opererer i spaltene til det Trump-hatende Dagbladet.

På tampen av fjoråret stengte Youtube ute den alternative svenske fjernsynskanalen Swebb-tv på grunn av dens angivelige politiske ekstremisme. Den svenske Swedbank har sagt opp bankavtalen med den alternative nettavisen Fria Tider. Og det er all grunn til å vente flere sanksjoner mot alternative mediekanaler også på våre breddegrader. Framstående politikere her hjemme oppfordret for et par år siden til økonomisk boikott av nettstedet Resett.

Og Resett ble i 2018 ble stengt ute fra betalingstjenesten Vipps i en periode. Etter at Resett-redaktør Helge Lurås i begynnelsen av januar i år deltok i NRK Debatten med utgangspunkt i president Donald Trump, måtte debattleder Fredrik Solvang stenge av sin Twitter-konto på grunn av all hetsen fra folk som var imot at Lurås deltok i programmet.

annonse

I en kommentar på Resett den 17. januar skrev Lurås at snart kommer kravene og presset mot bedrifter som leverer tjenester til nettsteder som Resett, Document og HRS. Og det er ingen ukvalifisert spådom. Spørsmålet da er hvordan resten av Medie-Norge vil stille seg. Vil de holde kjeft og støtte samrøret mellom den venstreradikale mobben, næringslivet og den politiske korrektheten, som er stats-ideologien her i landet, på veien mot den totalitære meningsstaten og den ulmende fascismen som de nevnte aktørene representerer?

Les også: Podkast Ep 15 – Slik overlever Resett i «hatpratets tid»

Hvor «lett-tennelig» næringslivet er for boikott av politisk ukorrekthet, anskueliggjøres godt av da det amerikanske moteselskapet, Ralph Lauren, sa opp sin sponsoravtale med golfspilleren Justin Thomas. Det skjedde etter at Thomas under en golfturnering på Hawaii feilberegnet et slag og forbannet seg selv med å si «faggot». Det er en nedsettende betegnelse på en homofil mann, og skal ha blitt fanget opp i en tv-sendt dekning av turneen. Thomas la seg helt flat etter hendelsen, og sa at han var fryktelig flau og på det sterkeste beklaget utsagnet, men Ralph Lauren viste ingen nåde og stadfestet oppsigelsen av sponsoravtalen.

Det politisk korrekte krenkelseshysteriet har nådd langt utover absurditetens grenser i den vestlige verden, noe ikke bare historien om Thomas bærer bud om. I selskapet Netflix, som sender spillefilmer og tv-serier på nettet og som vel også er den største aktøren på dette området, har man innført vedtekter som sier at ansatte ikke kan ha mer enn fem sekunders øyekontakt med hverandre – for å unngå sex-sjikane og MeToo-forhold i selskapet. Finnes det noe høyere ”bud” enn dette i dagens politisk korrekte spill?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon