- Resett - https://resett.no -

Utvikling av katastrofer og ekstremvær i Norge

Det refereres til NTBs oppslag om at ekstremvær har tatt nesten 500.000 liv på 20 år, og til Lurås’ artikkel på Resett der han spør hva NTB utelater i sin formidling.

NTB bruker en kjent strategi fra klimadebatten ved å fokusere på skremsler og store tall for å få sine lesere til å tro at de beskrivelser de oppgir skal være representative for den videre utvikling. Det gjenstår å se i løpet av mange år om de beskrivelser som fremføres, vil være riktige og ikke det som heller betegnes som skremselspropaganda.

I dette innlegget fokuseres det på historisk utvikling av katastrofer og ekstremvær i Norge. Etter Nyttårsorkanen i 1991 startet Meteorologisk institutt med å etablere ekstremværvarsler som vi har statistikk på fra år 1994.

annonse

Les også: Ekstremvær har tatt nesten 500.000 liv på 20 år, skriver NTB: Men hva er det de utelater? (+) [1]

Katastrofer og store ulykker i Norge
En oversikt [2] over katastrofer og store ulykker i Norge. Listen gir oversikt over hendelser i Norge der minst 15 personer omkom. Den dekker både store ulykker og epidemier. Listen gir ikke full oversikt over alle hendelser fra krigshandlingene 1940-45 i Norge eller senking av norske skip i andre farvann. Dødsfall fra krigshandlinger er heller ikke tatt med i den videre omtalen. Oversikten starter fra år 1345.

Det er skilt mellom epidemier, forlis, fly- og togulykker, terrorkatastrofer og naturkatastrofer ved orkan/storm, snøskred, snøstorm, leir- og fjellskred samt tsunami og flom.

annonse

Epidemier
De største epidemier har vært Svartedauen, 1349-50, der ca. 300.000 døde, Koleraepidemien i 1853 der 1820 døde, og Spanskesyken, 1917-20, der 15.000 døde.
Tallrike influensaepidemier har inntruffet som Asiasyken, 1957-58, Fugleinfluensaen, 2005 og Svineinfluensaen, 2009 – 2010. Disse rammet imidlertid ikke så hardt som fryktet. Nå har vi Corona eller Covid19 epidemien.

Forlis
Totalt er det registrert 29 forlis. Første registrerte forlis var i 1625 med 210 omkomne; det siste i 2004 med 18 omkomne.
(Ikke oversikt over hvilke forlis som skyldes storm eller andre årsaker. Et unntak på listen er forlisene i Lofotstormen i 1849).

Flyulykker og togulykker
Det er registrert 12 fly- og helikopterulykker og 2 jernbaneulykker som ikke var forårsaket av klimaendringer.

Terrorkatastrofe
Terroraksjonen i 2011 resulterte i 77 omkomne henholdsvis ved Regjeringsbygget og på Utøya.

Les også: Klimaforskere: Verden har ikke sett normalt vær siden 2012 [3]

Tabellen er delt i to som viser naturkatastrofer før og etter år 1900. Det går frem at det ikke har vært store orkaner/stormer som har krevd mange menneskeliv etter år 1900. I 1718, midt under Den lille istiden, kom det en snøstorm som tok 3.800 liv.
På 1900-tallet ble det registret at store snøskred og store leir- og fjellskred tok henholdsvis 56 og 175 liv.
Etter krigen, er det registrert at antall som har omkommet i store snøskred og store leir- og fjellskred i Norge er 56, mens det i løpet av de siste 50 år er det 16 som omkom i Vassdal-snøskredet i 1986 og 10 som omkom i leirskredet ved Nystulia i Gjerdrum kommune i 2020. I disse periodene er det ikke registret store orkaner, stormer og snøstormer som har tatt mange menneskeliv.

Det er tydelig at antall som døde av store naturkatastrofer i Norge har vært avtagende. Vi vet at menneskeskapt CO2 produksjon er økende og at produksjonen ble forsterket like etter krigen ved stadig økende olje-, gass- og sementprodusjon som fører til økt atmosfærisk CO2 tetthet. Dette har ikke hatt betydning for klimadødsraten for store klimaulykker i Norge som jo ligger nær null.

Antall ekstremvær i Norge er avtagende
Figuren ved de blå søylene viser antall ekstremvær i Norge i perioden 1994 -2020. Et
ekstremvær i Norge [4] er et uvær som er så kraftig at det er fare for liv og verdier. I Norge er det bare Meteorologisk institutt som er pålagt å varsle og som har lov til å varsle om slike værforhold. Årsaken til at bare Meteorologisk institutt utgir slike varsler, er fordi det ikke skal oppstå forvirring om StormGeo [5] eller andre værvarslingsbyråer har gitt ut varsler.

annonse

I forbindelse med ekstremværvarsel blir styresmaktene varslet slik at de kan sette i gang forebyggende tiltak. Først blir hovedredningssentralene og Norges vassdrags- og energidirektorat [6] (NVE) varslet og deretter Justisdepartementet [7]fylkesmannen [8] i fylkene som blir rammet, politiet [9] i aktuelle områder i tilfelle evakuering, kommunale etater i aktuelle områder for å sikre verdier. Media blir informert for å varsle allmennheten.

Figuren viser en rød linje basert på en regresjonsmodell som viser at antall årlige ekstremvær har vært nedadgående i perioden 1994 -2020.
I 2020 hadde vi de to ekstremværene Didrik og Elsa, mens det i 2019 og 2009 ikke var noen ekstremvær. Siste ekstremvær var Henry i 2021.

Les også: FNs klimapanel: Mange millionbyer vil bli rammet av årlig ekstremvær i 2050 [10]

Kriterier for utstedelse av ekstremværvarsler

For at et uvær skal kalles ekstremt må minst ett av følgende kriterier oppfylles:

I tillegg spiller det inn hvilket område som blir rammet og om det blir sendt ut ekstremvarsel eller ikke. Det må for eksempel være kraftigere vind til i Nord-Norge [18] og på Vestlandet [19] enn på Østlandet [20] før et ekstremvarsel blir utstedt.

Vindens retning spiller vanligvis også en rolle. Hvis vinden blåser parallelt med kysten, vil bare de ytterste områdene bli rammet av kraftig vind, men med en gang vinden kommer med større vinkel inn mot kysten vil større områder merke den kraftige vinden.

Starten på ekstremværvarslene

Starten med varslingsplaner for ekstreme værsituasjoner var Nyttårsorkanen i Møre og Romsdal [21] nyttårsaften 1991. Orkanen [22] ble godt varslet av Meteorologisk institutt. Men siden varslet blant annet kom på nyttårsaften, var det få som fikk med seg varslet. Verken allmennheten eller styresmakter ble klar over det ekstremt kraftige uværet. Ødeleggelsene ble store siden ingen skadeforebyggende tiltak var utført og heller ingen beredskap ble igangsatt for raskt å bøte på skadene som oppstod.

Første gang prosedyrene for ekstremvarsel ble tatt i bruk var 8. desember [23] 1994 [24] da det ble varslet full til sterk storm langs kysten fra Lindesnes [25] til Fedje [26]. De fleste ekstremværene kommer som følge av kraftig vind.

annonse

Les også: Erna Solberg: – Med det ekstremværet vi har fått, blir det utfordringer

Enorme ekstremvær fra tidligere tider

Leirskredet i Gauldalen. En av Norgeshistoriens virkelig store naturkatastrofer fant sted i Gauldalen i 1345. Så mange som 500 mennesker kan ha mistet livet i det enorme leirskredet, der 50 gårder ble ødelagt.

Storofsen 21.-24. juli 1789 var en flom forårsaket av langvarig og kraftig regn som førte til Norges mest dødbringende flommer i historisk tid. Flommer og skred tok livet av minst 61 mennesker i Gudbrandsdalen, Østerdalen og Valdres. Storofsen rammet også resten av Østlandet, Sørlandet, Møre og Romsdal og Trøndelag. Rekonstruerte værkart har senere vist at katastrofen skyldtes at et lavtrykk over Polen, Østersjøen og Sør-Sverige i dagevis sendte usedvanlig varm og fuktig luft fra sørøst inn mot Østlandet.

Galnemåndagen var orkanen som rammet Vestlandet 12. mars 1822. I tillegg til den voldsomme vinden skyldtes katastrofens omfang at et eventyrlig sildefiske hadde lokket mange fiskere ut mot havgapet i grålysningen. Den krevde minst 170 menneskeliv, kanskje over 300.

Konklusjon
Det snakkes mye om økning av menneskeskapte klimakatastrofer. Så langt ser det ut til at historien heller viser det motsatte.

Det er avtagende tendens til ekstremvær i Norge. Ulykker og naturkatastrofer i Norge gjennom de siste 100-årene viser en klar nedadgående utvikling. Dette har ført til at klimadødsraten i store klimaulykker i Norge ligger nær null.

Samtidig vet vi at menneskeskapt CO2 produksjon er økende. Produksjonen ble forsterket like etter krigen ved stadig økende olje-, gass- og sementproduksjon som fører til økt atmosfærisk CO2 tetthet.

Politikere, forskere og miljøorganisasjoner konkluderer med skremselspropaganda – det vil si en klimautvikling som skal gå mot katastrofe til tross for både historie og statistikk viser de motsatte.

Storofsen – det verste ekstremværet i Norge i nyere tid [27]

Tegn abonnement [28] eller støtt oss på andre måter [29] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474