Fotomontasje:. Streikende skoleelever med paroler utenfor Stortinget fredag / Tom Hansen / NTB / Klimastreik "Earth Strike" foran Stortinget. Foto: Terje Pedersen / NTB
annonse
annonse

En kan nok være enig at fremtiden vil by på resirkulering og fornybar energi. Det har blitt så mange mennesker her på kloden, og veksten ser ikke ut til å stoppe. Men spar oss for alt snakk om dommedag, en kokende klode og syndefloder.

For noen tiår siden hadde vi sur nedbør, og det er vel få som savner det. Eller de som kvittet seg med kjøleskapet i ly av mørket. Bilene har blitt mer renslige, fisken har kommet tilbake og fuglene synger. I grunnen har vi oppnådd gode resultater, samtidig som vi har hatt økonomisk vekst.

«De grønne skiftet» er et begrep som brukes ofte uten at det blir helt forklart, det benyttes i så mange sammenhenger at det har mistet sin mening. Eller kan det være meningen, at det føyer seg inn i mengden av de innholdsløse ordene, slik som klimafornekter, solskam og klimakrise.

annonse

Les også: «Solskammens oppfinner Eivind Trædal begynner klagesangen tidlig i år»

Men det er noen som har investert i «det grønne skiftet». Det er ikke lønnsomt, så fremt de ikke får støtte. Kanskje har de som presser på egentlig økonomiske interesser som ligger bak. Vindmøllene som raserer norsk natur er som regel eid av tyske investeringsfond som er registrert i skatteparadiser. Det er forskjell på børs og katedral. Spørsmålet er hvordan de markedsfører sine produkter.

Les også: Redaktør i Vårt Land: – Jeg blir glad når jeg ser vindmøller på knauser og åser

annonse

I gammelmedia har værvarsling blitt en del av det redaksjonelle. Med en gripende fremstilling av uvær og bruk av «eksperter» som bare snakker om klima. Det gir et skremmende bilde, og gjentar de det lenge nok, så tror noen at det er sant. Fremstilling av «værmeldingen» kjennetegnes av mye følelser og lite analyser. En skal ikke tenke. Når motargumenter sensureres, så blir en mindre kritisk. Hensikten er å utestenge den rasjonelle delen av hjernen. De holder tilbake uønsket informasjon, og det å tale Roma midt i mot blir sett på som blasfemi. Den gode og moralske klimaminister Sveinung Rotevatn ville ikke engang lytte, han sammenliknet motargumenter med snakk om at jorden er flat.

Les også: Ingen nyanser i sikte hos Sveinung Rotevatn og andre klimaalarmister

Når folk begynner å tro at helvete er løs, da kan man berolige oss med at det er ennå litt tid igjen, om vi tar noen smertefulle grep. Det kommer til koste, men det kan dekkes inn med nye avgifter, og kanskje litt skatteøkninger også. Men dette er til alles beste. Vi må redde klimaet. Kloden koker. Selg bilen, kjøp sykkel.

Det er en språklig påtatthet med godhet innbakt i moralistisk idealisme. Bare se på visse politikere og frontfigurer i organisasjoner. De har aldri hatt en jobb. Det eneste de kan er å pugge og ramse det opp med følelser og intonasjoner. De representerer den opphøyde godhet, de har sett lyset og de skal redde oss fra evig fortapelse. Av den grunn har de ikke tid til å ta hensyn til oss som famler i mørket.

Det er en politisk korrekthet der fremtoningen er nedlatende. De vet best. Hvis vi motsier dem, er vi onde og fortjener en nedlatende forakt.

Klimapsykologer: Hvorfor benekter noen klimaproblemet?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon