Oslo 20131011. Nobels fredspris. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
annonse
annonse

Det ligger alt for mye politikk i nominasjonene og utvelgelsen av kandidater til Nobels fredspris. De som foreslår BLM og Greta Thunberg gjør skam på tidligere fredsprisvinnere, som reelt har arbeidet for fred.

Nylig kunne vi se av amerikanske og norske medier at Sosialistisk Venstrepartis stortingsrepresentant Petter Eide hadde nominert Black Lives Matter (BLM) til Nobels fredspris.

«I believe that Black Lives Matter is the largest and strongest social movement in the world today, fighting racial injustice», sa Eide til CBS News.

annonse

At Eide ikke har fått med seg drap, terror, mishandling, ildspåsettelser og plyndring rundt disse påstått «fredelige demonstrasjonene i ytringsfrihetens navn» er kanskje ikke direkte uventet. I så måte er han i godt selskap.

Eller er det slik at Petter Eide nettopp har fått med seg alt dette voldelige knyttet til BLM og synes det er helt greit i utøvelsen av venstrevridd ytringsfrihet?

Man kan også mistenke Eide for å fyre av «et nødbluss» på partiets vegne, for å bli lagt merke til blant unge velgere. SV mister oppslutning; det å markere seg på ytre venstre-siden kan være redningen: Det ser ikke ut til at noen vil ha dem med i regjering uten videre, dersom det blir et rød-grønt flertall etter stortingsvalget i september i år.

annonse

Så er det Greta Thunberg som er nominert igjen.  I 2019 var hun en favoritt, men tapte for det alle trodde var en demokratisk statsminister i Etiopia, Abiy Ahmed.

Det er «klima, klima, klima og klima» som står i hodet på den fanatiske svenske jenta og ikke unaturlig er det Vänsterpartiet (Kommunisterna), som har nominert henne i hjemlandet.

Les også: Greta Thunberg nok en gang nominert til fredsprisen

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fotomontasje: Fra filmen Î am Greta’/AP / Stian Lysberg Solum / NTB

Men hvor er fredselementet i dagens nomineringer og prisutdelinger?

De senere årene har det blitt nominert folk til Nobels fredspris i hytt og vær, men for å ta Black Lives Matter og Greta Thunberg først: Hvilken f r e d er det de har kjempet for?

annonse

Snarere tvert om har BLMs herjinger skapt ufred, og Thunbergs fanatisme, godt støttet av feige populister innen politikken og feiginger i mediene, har heller ikke brakt fred noe sted i verden, men en stadig økende splittelse mellom de som tror verden går under straks og de som ikke tror det.

Spørsmålet om tildelingene er i overensstemmelse med Alfred Nobels testamente har også lenge vært et diskusjonstema. Debatten ble fornyet da juristen Fredrik Heffermehl i 2008 utgav boken «Nobels vilje», hvor han analyserer Alfred Nobels testamente og Den Norske Nobelkomités tildelinger.

Heffermehl konkluderer med at Nobelkomiteen opptrer ulovlig og ser bort fra testamentet, og i stedet deler ut prisen etter egne preferanser.

Heffermehl fikk i 2011 støtte for sine synspunkter fra Michael Nobel, tidligere styreleder i Familieforeningen Nobel, som hevdet at Nobelkomiteen kunne bli fratatt oppgaven å utdele Nobels fredspris.

Det eneste riktige må være å frata Norge denne prisutdelingen og gi ansvaret til noen andre, som ikke vil presse inn politikk i utvelgelsen av kandidater, men som peker ut kandidater som helt klart har etterstrebet kamp for menneskers frihet og fred og på en fredelig og demokratisk måte.

Les også: Dette er den voldelige organisasjonen Petter Eide (SV) har nominert til fredprisen (+)

Artikkelen fortsetter under bildet.

Oslo 20191209. Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali signerte nobelprotokollen, da han ankom Norge. Abiy Ahmed Ali mottar fredsprisen i Oslo rådhus tirsdag. Bak fra venstre: Asle Toje, komitéleder Berit Reiss-Andersen, Henrik Syse og Anne Enger i Nobelkomiteen Foto: Tore Meek / NTB

Det finnes fredsarbeidere der ute!

Like fra første prisutdeling i 1901 og fram mot vår egen tid er det mange eksempler på at prisen er tildelt folk som reelt sett har jobbet for fred. Her noen eksempler:

USAs president Theodore Roosevelt fikk prisen i 1906 for for sin vellykkede mekling for å avslutte den russisk-japanske krig og for sin interesse i voldgift ved å gi Haag voldgiftsrett dens aller første sak.

Martin Luther King jr. (1964) fikk prisen for borgerrettighetskamp og den første personen i den vestlige verden til å vise at en kamp kan føres uten vold – et annet lysende eksempel på fredsarbeid.

Betty Williams og Mairead Corrigan (1976) – begge kjempet for å få slutt på borgerkrigen i Nord-Irland og var grunnlegger(e) av Nord-Irlands fredsbevegelse (senere kalt Community of Peace People).

Mitt poeng? – Det finnes fremdeles mennesker, politikere og organisasjoner der ute som reelt sett arbeider for fred. Ingen grunn til utvide fredsbegrepet til det uigjenkjennelige.

annonse

Man bør også seriøst vurdere kravene til hvem som kan nominere kandidater. Per nå er det slik at både nominasjonene og tildelingene av Nobels fredspris alt for ofte har vært kontroversielle og det er ikke «oppnådd fredsresultat» som ser ut til å gjelde, men «politiske sympatier og eller politisk tilhørighet», som styrer nominering og utvelgelse.

De som nominerer BLM og Thunberg gjør like stor skam på Nobels fredspris som de som av svært tydelige politiske årsaker ga fredsprisen til Barack Obama og Al Gore. Obama skapte ikke fred, han bombet og førte krig, og skjønte selv ikke hvorfor han fikk prisen.

Al Gore er, i likhet med Greta Thunberg, en person som sammen med FNs klimapanel har brakt usikkerhet, hat og mistro ut i moderne samfunn verden over med sin maniske fortolkning av klimaendringene.

Da Gore og FNs klimapanel i 2007 fikk Nobels fredspris het det fra komiteen her i Norge at de fikk prisen «for deres innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer, og å legge grunnlag for de tiltak som er nødvendig for å motvirke disse endringene.»

Men f r e d handlet heller ikke prisen om i 2007.

Fakta om Den Norske Nobelkomite

Den Norske Nobelkomite, ofte bare kalt Nobelkomiteen, er en komité på fem personer opprettet i henhold til Alfred Nobels testament for å utdele Nobels fredspris.

Komitéens medlemmer utnevnes av det norske Stortinget, og komitéen velger selv leder og nestleder.

Komiteens medlemmer 2018-2020:

Varamedlemmer (2018–2020):

  1. Kristin Clemet
  2. Inger Skjelsbæk
  3. Sofie Høgestøl

Sekretær (ansatt):

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Created with Survey Maker
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon