illustrasjonsbilde: Pixabay
annonse
annonse

Vi ser allerede sterke tendenser til historieforfalskning i film og TV, ved å gjøre hvite personer svarte i tidsepoker hvor slik variasjon ikke var tilstede.

Den populære TV-serien «Bridgerton» på Netflix, lagt til England rundt år 1800, kryr av svarte karakterer i alle samfunnslag, også i høy sosietet. I en kommende serie om Anne Boleyn laget av britiske Channel 5, så blir Boleyn, som levde fra 1501 til 1536, spilt av den svarte skuespilleren Jodie Turner Smith. Kanalens argument for å engasjere den svarte skuespilleren i rollen som en hvit kvinne? «Hun var den beste skuespilleren». Det er et argument vi ikke lenger kjøper. Stadig flere gjennomskuer agendaen, som er å fronte svarte mennesker i flest mulige fora. En hvit person hadde aldri blitt engasjert til å spille Nelson Mandela eller Rosa Parks. Det hadde rett og slett vært latterlig om så hadde skjedd.

Vi voksne kan i beste fall se disse filmene som en slags «alternativ virkelighet». Vi vet det ikke var slik historien utspant seg. Men det er ikke opplyste voksne TV-selskapene forsøker å påvirke. Vi skal dø ut. Og inntil det skjer kan vi sensureres når vi forsøker å protestere. Nei, det er de historieløse unge som skal påvirkes. De tror at Europa alltid var fullt av svarte mennesker i maktposisjoner. De påvirkes ikke kun for å akseptere at svarte mennesker har en rettmessig plass i vår kultur, men for å akseptere at de leder den.

annonse

Det er imidlertid ikke hudfarge jeg ønsker å fokusere på i dag. Jeg ønsker å fokusere på en like alvorlig skjevfremstilling, som har pågått betraktelig lenger enn woke-kulturen og likevel synes å ha gått under radaren for de fleste. Jeg snakker om menn som voldsobjekter i film og TV.

Portretteringen av menn i film og TV har gått i stadig mer negativ retning, parallelt med feminismens fremmarsj, altså lenge innen identitetspolitikken oppstod i annen halvdel av 2010-tallet. Vi har akseptert en demonisering av menn på film, som vi aldri hadde akseptert av kvinner.

I dag er det nesten ikke mulig å se en film som ikke fremstiller menn som dumme og verdiløse. Det tidligere nevnte Netflix lager knapt egne produksjoner lenger med en mann i hovedrollen. Det begynner å bli umulig for unge gutter å finne menn i TV som de kan identifisere seg med og ha som forbilder.

annonse

Moderne filmproduksjon er ren propaganda. Jeg undrer ofte hvor mange som erkjenner det, men likevel flokker til kinoene. Kanskje fordi det ikke lenger produseres filmer som ikke forsøker å påvirke vårt syn på rase og kjønn. Med andre ord er det eneste alternativet å kaste ut TV-apparatet. Da har filmelskere ikke annet valg enn å svelge kamelene.

TV-produksjon følger i dag flere uskrevne regler om kjønn (faktisk kan de være skrevne, men unntatt offentligheten). De inkluderer;

-Kvinner skal være tilstede i alle produksjoner, både foran og bak kamera. Actionfilmer med kun menn produseres ikke lenger. Et eksempel er nyfilmatiseringen av «Das Boot». Den opprinnelige filmen hadde ingen kvinnelige roller av betydning. I den nye produksjonen så foregår mer av handlingen på land enn under vann, nettopp for å gi plass til kvinner.

-Kvinner skal helst ikke utsettes for synlig vold på lerretet. Feminiserte Hollywood er livredde for at menn skal innbille seg at det er i orden å skade en kvinne, også for å forsvare seg. Derfor er det primært menn som utsettes for «on screen violence». Her varierer det litt mellom sjangre. I actionsjangeren vil jeg påstå at tett opp til hundre prosent av all vold begås mot menn. Volden må gjerne begås av kvinner, men alltid mot menn. Actiongenren har blitt redusert til en feministisk voldsfantasi, et stadig økende antall actionfilmer har kvinnelige «heltinner» i front. Heltinnenes «bragd» synes å være å skade og drepe menn, mer eller mindre tilslørt som «de onde».

Hylekoret fikk julematen i vrangstrupen av Grease

I grøssersjangeren er fordelingen litt mer lik. Men også her er guttene de største voldsobjektene. Har du lagt merke til at en skrekkfilm gjerne starter med en gruppe mennesker hvor menn som regel er i flertall? Det er for at menn skal legge kropp til de fleste drapene. Drap på kvinner er oftere «off screen», det vil si at det blir antydet at kvinnen er drept, men vi får ikke se drapet.

Den siste overlevende er også alltid en kvinne. Dette er så vanlig at man ikke lenger forsøker å skjule det. Det har blitt obligatorisk og til og med fått et navn, «the final girl».

Vi ser dog en økende stille motstand. Feministiske actionfilmer flopper stadig oftere. Det kan virke som der det (primært) mannlige publikummet tidligere syntes å flokke seg rundt de få filmene som frontet «girl power», så begynner de nå å snu ryggen til denne sjangeren. Ett eksempel er den helt unødvendige revitaliseringen av «Charlies Angels» fra 2019 (versjonen fra 2000 hadde holdt i mange år fortsatt). Regissøren Elizabeth Banks hevdet eplekjekt innen lansering at «filmen ikke er laget for menn». Da filmen floppet, la hun imidlertid skylden på menn for at de ikke brukte deres hardt tjente penger på kinobilletter til filmen hennes.

annonse

Kan det være at menn begynner å bli lei av å se feministisk propaganda fremfor god underholdning?

En annen helt unødvendig refilmatisering er skrekkfilmen «Black Christmas». De to første versjonene fra 1974 og 2006 er begge severdige. Men så kom den (surprise surprise) kvinnelige regissøren Sophia Takal og laget en ren kjønnskamp i sin versjon fra 2019. Problemet er at ingen vil se den. Den har i dag en rating på IMDB på 3,4. Likevel gis det stadig oftere grønt lys for slike filmer. Hollywood synes å la ideologi gå foran inntjening, der hvor inntjening tidligere betød alt. Hva grunnen til dette er, kan man spekulere i.

Neste uskrevne regel er:

-En mann kan aldri ha overtaket på en kvinne, verken i fysisk, emosjonell eller psykisk kamp. Feminismen har overvunnet tyngdekraften! I hvertfall på film. Man kan knapt se en såkalt «mixed fight» hvor mannen vinner, uansett hvor mye fysisk større han er. Budskapet er tydelig; ingen mann må tro han kan gå i kamp med en kvinne og vinne. Altså menn; back off! Gi kvinnen hva hun vil ha, ellers rundjuler hun deg.

Hvis en kvinne taper i en filmatisert kamp, så er det alltid mot en annen kvinne.

-En kvinne kan være ond, men aldri svak, maktesløs eller dum.

Jeg så nettopp oppfølgeren til «Maleficent» med Angelina Jolie. Faktisk en Disneyfilm myntet på barn. Ingen mann har en rolle av betydning i filmen. De menn som er der, må finne seg i å spille biroller; svake, verdiløse eller bevisstløse (bokstavlig talt, kongen ligger i koma gjennom det meste av filmen). Kvinner er de sterkeste kreftene, på begge sider. Dronningen, spilt av Michelle Pfeiffer, spinner et plot så ondskapsfullt at jeg tror ingen mann kunne finne på det. Men hvem utfører hennes ordrer? Hærer av menn. Vi får neppe se en hær av kvinner ledet av en mann. Men det motsatte er åpenbart ikke bare akseptert, men ønskelig. Også dette budskapet er tydelig; menn får finne seg i kvinner på topp!

Det er også mennene som må betale prisen når dronningen (kvinnen) taper. De blir slaktet i hopetall. Men hvem kjemper på de godes side? Både menn og kvinner. Her er det plutselig i orden å ha en mer balansert fordeling mellom kjønnene.

Dronningen selv? Hun blir forvandlet til en geit mot slutten av filmen, men får beholde livet. Hadde en mann i samme skurkerolle sluppet unna med livet i behold?

Svaret har vi allerede fått, i den første filmen om Malificent. Den gang var hennes nemesis en mann. Han døde i slutten av filmen, etter å ha falt ned fra en høy bygning.

Det samme kan man se i actionfilmen «Skyscraper» med muskelbunten Dwayne Johnson. De onde antagonistene består av mange menn og en eneste kvinne. Kvinnen fremstilles som den smarteste og ondeste i gruppen. I en scene dreper hun mange menn. Men hvordan ender det? Mennene på den onde siden må alle bøte med livet. Kvinnen blir slått bevisstløs og arrestert – av en annen kvinne.

annonse

Kvinner må gjerne drepe menn, men menn får ikke engang lov til å slå en kvinne bevisstløs.

I «Lucy» fra 2014 får vi se Scarlett Johansson gjennomgå en forvandling fra en uskyldig kvinne (selvfølgelig misbrukt av grusomme menn) til en slags allmektig gudinne. I en scene befinner hun seg på sykehuset. Korridoren er full av pasienter, leger, sykepleiere og sikkerhetspersonell. Med ren tankekraft får hun alle i korridoren til å miste bevisstheten. Deres kropper faller tungt i gulvet. Underlig nok er korridoren helt tømt for kvinner. Kun menn faller. Symbolikken er blytung; alle kvinner er egentlig gudinner, og de har makt til å frata menn deres kraft.

Jeg undrer hvordan dagens unge menn, som tradisjonelt elsker å se tv og film og muligens er industriens største melkekyr, oppfatter hvordan de blir fremstilt. Hva gjør det med deres selvbilde? Deres forhold til kvinner? Det synes imidlertid ikke å bekymre eliten, som kun er opptatt av at jenter skal opp og fram, gjerne på bekostning av guttene. Dette er ikke annet enn ondskapsfull kynisme. Vi lever i en meget polarisert tid. Det kan være vanskelig å beholde klarsyn. Personlig har jeg spurt meg selv om vesten er verdt å redde i sin nåværende form. Vesten er feminisert på en måte som ikke gavner noen, aller minst guttene. Hvorfor skal guttene da forventes å kjempe for vårt vestlige levesett?

Hva kan du som mann gjøre for å motvirke utviklingen? Siden vi her snakker om film, så er det kun med lommeboken du kan kjempe. Velg med omhu hvilke filmer du betaler for. Vil din kjæreste gjerne se en girl power film, hvor misandri og nedverdigelse av menn er underholdning? La henne betale den selv og se den alene, uten deg.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon