Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
annonse
annonse

Politiets viktigste funksjoner er å håndheve alminnelig orden, forebygge og avverge straffbare handlinger, beskytte og ivareta borgerne og deres lovlydige aktiviteter samt å etterforske lovbrudd.

Politiutdanningen i Norge er treårig og gir en bachelorgrad. Utdanningen tilbys ved Politihøgskolen i Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger.

De som søker politiyrket vet i utgangspunktet at man kan bli utsatt for ekstremt farlige situasjoner hvor man selv kan bli alvorlig skadet, eller i verste fall drept.

annonse

Samtlige politienheter i landet skal i dag være trent og drillet i å handle raskt, med et operasjonsrettet mønster og tempo som eventuelt skal være øvet og i stand til å nedkjempe uforutsette alvorlige trusler og hendelser. 

I dag, som i alle andre i tidligere politigenerasjoner, må politifolk faktisk ta i betraktning at man kan bli skadet, lemlestet, skutt og i verste fall drept.

Handlingsplikt
Når spørsmålet om handlingsplikt for politiet i farlige operasjoner oppstår, er det gjerne knyttet til en begivenhet og en omstendighet hvor noen begår eller truer med å utøve dødelig eller mulig drepende vold mot en eller flere andre.

Det er ingen tvil om at politiet har en handleplikt når menneskers liv eller helsetilstand er truet som følge av kriminelle handlinger, ulykker eller naturkatastrofer.

annonse

Både i politiloven og i politiinstruksen er det flere bestemmelser som presiserer eller betinger en handlingsplikt for politiet. Plikten er åpenbar, og politiet er nærmest alene om den i fredstid.

Kan politiet nekte å utføre farlige oppdrag?
Ifølge jusprofessor Tor–Geir Myhrer ved Politihøyskolen (PHS), finnes det i lovgivningen ingen bestemmelse som generelt hjemler retten til å nekte å utføre politiarbeid som setter liv eller helse i fare.

Risikonivå og innsatsplikt er først og fremst knyttet til tilfeller hvor politiets handling er nødvendig fordi menneskers liv eller helse er i fare på grunn av pågående voldelig kriminalitet. 

Dømt for drapsforsøk mot politiet
Nylig ble en 62 år gammel norsk mann fra Sandnes dømt i Jæren tingrett til fengsel i elleve år og seks måneder for seks tilfeller av forsøk drap på seks polititjenestemenn, trusler mot politiet, oppbevaring av 30 våpen og nesten 4000 skarpe skudd.

Domfelte skal ha avfyrt minst 10 skudd fra en US Carabin M1 kaliber 30 mot politibetjentene. 

Dette er en rifle som blant annet ble benyttet av soldater under andre verdenskrig. Geværet er halvautomatisk. Det vil si at våpenet lades automatisk med en ny patron på bakgrunn av rekylen som oppstår i geværets kammer.

Dramatisk
3. april 2020 ble politiet varslet om at domfelte hadde løsnet skudd fra sin leilighet på Dale.

Domfelte er tidligere dømt for ulovlig omgang med våpen, og politiet rykket etter hvert ut med et aksjonsteam og en pansret politibil. 

annonse

Da politiet kom utenfor domfeltes bopel, ringte de ham og ba han komme ut. Domfelte var åpenbart beruset av alkohol, men han forsto at det var politiet han snakket med. Relatert til samtalen som ble avspilt for retten, var det ingen ting som tydet på at domfelte var oppspilt eller ville sette seg til motverge.

I det domfelte kom ut, hadde han med seg en rifle. Han begynte umiddelbart å skyte flere kontrollerte og rettede skuddserier mot politiet. Flere av skuddene traff den pansrede politibilen. I frontruten på politibilen var det fire skuddmerker, samt at et sidespeil var skutt i stykker. 

Politiet besvarte ilden, og tiltalte ble nøytralisert med et skudd i låret og et i mageregionen. Da politiet fikk kontroll på domfelte, hadde han et magasin med ytterligere 15 skudd klar i sin baklomme. 

Ettervirkninger
Det at ingen av polititjenestemennene ble truffet, beskrives av retten som ren og skjær flaks. Dersom domfelte ikke hadde blitt truffet av politiets skudd, kunne episoden fått et langt mer skjebnesvangert utfall.

Nærværende opplevelse har i ettertid definitivt preget de involverte politifolkene. Alle beskrev dette som det mest kritiske og farefulle oppdraget de så langt hadde vært med på i sin politikarriere.

I ettertid har de aktuelle hatt forskjellige psykiske reaksjoner. På hvert sitt vis i dagene og ukene etter hendelsen fremkom det i retten at de har vært preget av eksempelvis søvnvansker, frykt, gråt, tanken om at ungene kunne ha mistet sin far samt en følelse av utrygghet i eget hjem.

annonse

Retten fikk forståelse for at en god bedriftshelsetjeneste, kollegastøtteordning og et godt samhold på arbeidsplassen gjorde sitt til at ingen av de innblandede tjenestemennene ble sykemeldt.

Oppreisningserstatning
Under rettssaken hadde politibetjentene hver sin bistandsadvokat. De anførte overfor rettens administrator at polititjenestemennenes (de fornærmedes) oppreisningserstatninger ble fastsatt etter rettens skjønn.

I tillegg til fengselsstraffen, ble domfelte innen 14 dager fra forkynnelsen av dommen, dømt til å betale den ene politibetjenten 120.000 kr, mens de andre hver fikk 100.000 i oppreisningserstatning.  

Hva mener Resetts lesere – er det riktig at politipersonell skal få store oppreisningserstatningsbeløp for å gjennomføre politioppdrag de har en handlingsplikt til å utføre? 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

annonse

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon