Foto: Paul Sigve Amundsen / NTB
annonse
annonse

Torsdag ettermiddag kom sjokkmeldingen. Siv Jensen går av som leder for Fremskrittspartiet. Samtidig peker hun på Sylvi Listhaug som sin arvtaker. Men Sylvi vil ikke klare å redde FrP.

Meningsmålinger eller tid til familien, årsaken bak avgangen vil bare bli spekulasjon, men tiden var trolig inne. Leder-debatten har vært etterspurt, om så slått ned på. Nylig i en meningsmåling for Nettavisen ser vi dystre tall for partiet. FrP har halvert seg siden Stortingsvalget i 2017. Fra en velgeroppslutning på helt oppe i 30-tallet tidlig i Sivs ledelse til et fall på helt nede på 6-tallet. Det er ikke tilfeldig.

De svake målingene er ikke grunnet korona og at det er “vanskelig å slippe til i media” eller fordi de forlot regjeringen. Det handler om troverdighet. Kameler har blitt svelget i årevis. Kompromiss på kompromiss og stadige brutte løfter har gravd en dyp grav for partiet. Det hjelper ikke lenger å lire av seg utspill om innvandring når målingene er lave. Tilliten er svunnet hen.

annonse

Partiet er blir splittet i fem, minst: Den største bolken – de innvandringskritiske – går til Demokratene, de som bryr seg om næringsvennlighet til Høyre (og en del til Liberalistene), de mer sosialdemokratiske konservative går til Senterpartiet, de som bryr seg om samferdsel til FNB, og pensjonistene går til Pensjonistpartiet. Sånn cirka. Demokratene fikk på nevnte gallup hele 2,5 %. Det utgjør rundt 70 000 velgere. Liberalistene fikk i januar tre målinger på like under prosenten. PDK og Pensjonistpartiet har også vaket rundt tilsvarende. Den økte oppslutningen kommer hovedsakelig fra FrP som sprer seg utover, melder Pollofpolls. “Andre” vokser.

Mange vil se på velgerflukten med vemodighet. FrP har i tiår vært en bauta for sunn fornuft og næringsvennlighet. De har vært partiet som tør der andre tier. De har tenk nytt, vært en stemme for frihet og rasjonalitet, og generelt vært et friskt pust av et supplement til den såkalte ikke-sosialistiske siden i norsk politikk. Ikke minst har de vært en nødvendig balanse i demokratiet. FrP var partiet som tok kampene ingen andre turte.

Partiets knekk handler om to ting, og ingen av dem kan Sylvi gjøre noe særlig med. Det første, og viktigste, handler om deres higer etter å heller ta seg ut av det kontroversielle. Lenge har de ønsket seg inn i regjering. Å bli normalisert. Og på veien mistet de sin identitet. De mistet det som velgerne valgte dem for: Nemlig nytenking og det å stå på sitt. De solgte sin sjel til Høyre for fine titler og en hånd på rattet. Fornuften ble byttet ut med symbolpolitikk. De har mistet tillit.

annonse

Det andre handler om at de har ridd to hester. De har vært et tilfluktssted for oppgitte liberalister som verdsetter den økonomiske politikken, næringsvennligheten og liten stat med kutt i offentlige utgifter. Samtidig har kjernen i Frp bestått av konservative og sosialdemokrater. De som mest av alt bryr seg om innvandring og integrering, en sterk statlig tilstedeværelse i å fremme norsk kultur, og ikke minst oppgjøret mot islams totalitære sider. Disse to ideologiene samarbeider godt om det meste, og er gjerne enige i bunnlinjene, men uenes om retorikk, fokus og identitet.

Les også: Den «tredje fasen» har begynt i Frp: Solid start fra Listhaug og Solvik-Olsen (+)

Splittelsen mellom fløyene har derimot blitt sterkere med årene. Ikke siden Bolkesjø i 1994 har stemningen vært så anspent. Sylvi står nå mellom to valg: Skal hun redde inn velgerne som har gått til Demokratene og fokusere mer på innvandringspolitikk, og dermed miste liberalistene som misliker henne for nettopp det å være for aggressiv i retorikk, eller skal hun prøve å samle alle fløyer og dermed fortsette ned i hullet Siv åpnet, ved å prøve å være partiet for “alle”?

FrP vil miste til Liberalistene ved den ene avgjørelsen og til Demokratene ved den andre.

Sylvi vil nok gå for første alternativ. Hun er villig til å ofre liberalistene til Liberalistene. De er den minste delen av partiet. Alternativet, det å prøve å fortsatt være et samlingsparti, er at fraksjonene river alt i sund og at Demokratene tar Frps rolle. Da vil Liberalistene uansett utkonkurrere det gjenværende lille Frp uten innflytelse. Og det går egentlig greit det også. Den viktigste jobben til Frp er allerede gjort: De åpnet opp for å være radikale. De har brutt linjen for “hva som er greit og ikke”, og tatt det politisk ukorrekte inn i rikspolitikken. Nå kan andre, mer egnet, slippe til. Andre partier med et tydeligere mål og hensikt.

Enten du er enig med dem eller ikke, bør en være positiv til alternativer utenfor stortingspartiene. Enten en stemmer Demokratene for motstand mot innvandring og klimahysteri, eller Liberalistene for næringsvennlighet og desentralisering av makt. De er fullstendig åpne for hva de står for. De vet hva de vil. Det er helt essensielt at vi som velgere viser at partier uten prinsipper mister oppslutning. Send et signal til valget.

annonse

FrP blir aldri det samme igjen. Men det går fint, for som med næringslivet; når en bedrift går dårlig er det bare bra å la den gå konkurs, slik at noe bedre og mer effektivt kan ta dens plass. Om ikke Sylvi tar en helomvending fra hennes siste måneders retorikk og heller går fullt inn for nasjonalkonservatismen da.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon