Foto: Heiko Junge / NTB
annonse
annonse

Senterpartiets Emilie Enger Mehl vil kutte de drøyt 5,7 milliarder kronene Norge deler ut gjennom EØS-midlene.

I 2021 er det bevilget totalt 5,7 milliarder kroner via statsbudsjettet som skal gå til støtte av andre land i EU, skriver Nettavisen.

Denne summen tilsvarer den årlige skatten til 41.820 nordmenn.

annonse

Norge deltar i to ulike finansieringsordninger til EU-land. Den ene er en ordning sammen med Island og Liechtenstein, hvor Norge betaler 98 prosent av regningen. I tillegg er det den såkalte EFTA-ordningen, hvor Norge står for 94,4 prosent av regningen, ifølge Nettavisen.

– Vi må være kritisk til hvordan vi bruker offentlige midler. Dette er en ordning som skal være bistand til EU-land, men har est ut i omfang. Man skulle vel tro at behovet ble mindre etterhvert som man bevilget denne bistanden, men det har heller gått i motsatt retning, sier Sp-politiker Emilie Enger Mehl.

Stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl (Sp). Foto: Vidar Ruud / NTB

– Dette handler om at hvis man betaler skatt i Norge, har man vært med på å pusse opp herregårder i Ungarn og finansiere feiringer i Polen. Det kan være riktig å støtte noe av det, men når omfanget er så stort, må vi i det minste på det, sier hun.

annonse

Utenrikspolitisk talsmann i Frp, Christian Tybring-Gjedde, er tross tidligere motstand mot EØS, uenig med Enger Mehl og Senterpartiet.

– Forslaget var for populistisk, og tok ikke innover seg de reelle problemstillingene som dukker opp knyttet til EØS-avtalen. Det er ingen som ønsker å betale mer enn nødvendig til EU, men Frp oppfatter det som en kontingent for å få tilgang til et marked på 450 millioner mennesker, sier han.

Professor Andrzej Szczeklik ved Det jagellonske universitetet i Krakow er svært godt fornøyd med de 5 millioner kronene hans astmaprosjekt har fått i støtte fra EØS-midlene. Pengen er omsatt i høyteknologisk utstyr. EU krever nå at Norge punger ut mer til slike prosjekter i EUs nye medlemsland. Foto: Trygve Mellvang-Berg

Frp foreslår heller å bremse eksporten av norske trygdeordninger til andre EU-land, samt en åpning av markedet for landbruksprodukter. Det siste forslaget fikk ikke jubelen til å stå i taket hos Senterpartiet, men Tybring-Gjedde mener det har med tro på norske bønder å gjøre.

– Vi vil stanse eksporten av velferdsytelser, og pris- og kostnadsjustere disse i tråd med levestandarden i landene. Forslag nummer to er at vi ønsker å åpne markedet for landbruksprodukter. Vi har tro på den norske bonden og å øke utvalget for forbrukerne, sier han.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon