Den første 8. mars-toget i Norge gikk i Oslo i 1972. Først fem år senere ble 8. mars offisielt utropt til å være Den internasjonale kvinnedagen av FN. Dette bildet er fra toget i Oslo i 1982. NTB arkivfoto: Erik Thorberg / NTB
annonse
annonse

Over 100 år har gått siden den internasjonale kvinnedagen første gang ble markert, men fortsatt er likestilling et fjernt begrep i mange land.

I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo.

Det var imidlertid USAs daværende sosialistparti som seks år tidligere lanserte ideen om en internasjonal kvinnedag for å hylle kvinner i tekstilindustrien som hadde streiket året før.

annonse

Den tyske kommunistlederen Clara Zetkin fulgte opp i Europa året etter, da hun tok til orde for en internasjonal kvinnedag under Den internasjonale konferansen for sosialistiske kvinner.

19. mars 1911 ble det arrangert kvinnemarsjer i Danmark, Østerrike, Tyskland og Sveits.

Det skulle gå enda tre år før kvinnedagen ble markert på 8. mars. Det skjedde i Berlin, der kvinner demonstrerte med krav om stemmerett.

Den russiske revolusjonen
annonse

At kvinnedagen ble holdt 8. mars, bidro lenge til at det ble sett på som et kommunistisk arrangement ettersom det var på denne dagen den russiske revolusjonen begynte i 1917.

Etter andre verdenskrig gikk imidlertid dagen over til å bli en feiring både av kvinner og kommunisme, selv om dagen utenfor Sovjetunionen etter hvert fikk preg av å være en markering mot urett og for likestilling.

Til Norge i 1972

I Norge gikk det første 8. mars-toget i Oslo i 1972, etter initiativ fra Kvinnefronten.

Flere kvinneorganisasjoner sluttet seg raskt til. I årene som fulgte, ble det arrangert tog i byer og tettsteder landet over.

Først i 1977 ble imidlertid 8. mars offisielt utropt til å være Den internasjonale kvinnedagen av FN og andre organisasjoner.

Fridag og morsdag

I Russland, Uganda, Mongolia, Georgia, Laos, Kambodsja, Armenia, Hviterussland og Ukraina er kvinnedagen offisiell fridag, mens den i en rekke andre land knapt nok kan markeres.

annonse

Serbia, Albania, Makedonia og Usbekistan har slått dagen sammen med markeringen av morsdag, noe som markeres på ulikt vis.

I Serbia holder barn taler der de hyller sine mødre, mens albanske kvinner får mimosa-kvister i gave på dagen.

Kamp- og protestdag

Andre steder i verden er dagen en markering mot autoritære ledere og religiøs undertrykkelse som ofte gjør det vanskelig og til tider også farlig å demonstrere.

Kvinner verden over utsettes daglig for menns sexisme og bedrevitende holdninger, og på toppen av dette så klandres de for selv å ha skylden, påpekte FNs generalsekretær António Guterres i forbindelse med fjorårets kvinnedag.

Etterlyser systemskifte

Guterres kalte mangel på likestilling vår tids største urettferdighet og en utfordring for menneskerettighetene og etterlyste et systemskifte.

Det er fortsatt tre ganger så mange menn som kvinner i nasjonalforsamlingene, og også langt flere menn enn kvinner på universitetene, innen teknologisektoren og som etablerer bedrifter, konstaterte han.

Pandemien rammer

Tysklands mangeårige statsminister Angela Merkel frykter koronapandemien skal sette kvinnekampen mange år tilbake ved at det er kvinner som får den største byrden når samfunnet stenges ned og barn må være hjemme fra skole og barnehage.

– Vi må sørge for at pandemien ikke får oss til å falle tilbake i gamle kjønnsmønstre som vi trodde at vi hadde lagt bak oss, sier hun.

– Nok en gang er det som oftest kvinner som må håndtere den vanskelige balansegangen mellom hjemmeskole, barnepass og egne jobber, sier Merkel.

Få i ledende stillinger

Tre av fire som jobber innen helsesektoren, som er under hardt press som følge av pandemien, er kvinner, påpeker Merkel.

– Men bare 30 prosent av dem som har ledende stillinger innen helsesektoren, er kvinner, sier hun.

– Vi kan ikke ha det slik at kvinner, som i stor grad holder samfunnet oppe, ikke er like involvert i viktige politiske, økonomiske og sosiale beslutninger som menn, sier den tyske statsministeren.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

annonse

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon