annonse
annonse

En kronikk på NRK Ytring om menn skaper furore på sosiale medier. Sosiologen Kjetil Rolness er blant dem som misliker det han leser.

Det er Christina Fraas, som tituleres som «influenser», som har skrevet innlegget på NRK. Hun mener man stiller for få krav til menn. «Hvorfor imponeres vi kvinner over ting som bør være et absolutt minimum?» spør hun.

– Når jeg treffer en mann som praktiserer samtykke, finner klitten og i tillegg er emosjonelt tilgjengelig, er jeg villig til å ofre sjelen min for ham. (…) Genuine og gode opplevelser i dating er sjeldne. Som et resultat har vi begynt å applaudere heterofile menn bare de tekster tilbake. Rent sengetøy og mat i kjøleskapet er også grunnlag for ros og framsnakk i venninnegjengen!

annonse

Forventningene til menn er altså blitt så lave blant kvinner at det ikke skal noe til for å få gode skussmål.

Men nå har Fraas innsett at dette er «helt idiotisk».

Og det var først da hun gikk fra flere (heterofile) forhold med menn og ble sammen med en kvinne at Fraas innså hvor lave krav hun hadde hatt til menn.

annonse

– Da jeg falt for min forrige partner, var det av helt trivielle grunner. Han bodde alene og leiligheten så ikke ut som en svinesti, han likte vin og tok initiativ til aktiviteter også utenfor soverommet. Dette er for så vidt vel og bra, sett bort ifra at jeg satt ham på en pidestall for å være et normalt voksent menneske. Wow! For en fantastisk mann! I etterkant ser jeg at jeg applauderte det vi egentlig bør kunne forvente som et absolutt minimum, skriver Fraas og fortsetter:

– Dette paradokset ble helt tydelig for meg da jeg etter mange år i heterofile seksuelle og romantiske forhold ble sammen med en annen jente. Vi innså raskt hvor enormt lite vi begge har forventet av menn. Plutselig er vi to som lytter, og to som tar like mye ansvar i hverdagen. Det er ikke spektakulært, det skulle bare mangle. Likevel er kvinner så vant til at dette langt fra er en selvfølge med norske menn.

Still høyere krav

Influenseren mener kvinner må «slutte å sammenligne menn med enda dårligere menn, og begynne å sammenligne dem med seg selv». Menn må altså sammenliknes med kvinner, og da vil de komme til kort. De må skjerpe seg. Så lenge kvinner sammenlikner menn med andre menn, er standarden satt for lavt.

– Det finnes alltid noen som har behandlet deg dårligere. Det betyr ikke at det er godt nok, avslutter hun.

Sinte, hvite menn

På sosiale medier koker det allerede over Fraas’ kronikk. Blant dem som reagerer er sosiologen Kjetil Rolness, som har tusenvis av følgere på Facebook.

– Hva forteller det om NRKs dømmekraft at de publiserer dette søppelet? Hva forteller det at en kronikk som ingen redaksjon ville tatt i med ildtang om den handlet om hvilken som helst annen folkegruppe, plutselig er hel grei, og kanskje også litt kul og tøff, når den handler om menn? spør han.

annonse

Artikkelen fortsetter.

I kommentarfeltet til Rolness er de fleste foreløpig enige med ham. En som kommenterer mener det er Fraas som har tiltrukket seg disse mennene og at de ikke er representative.

– Hvorfor skal en ekte, ryddig og seriøs mann ofre tid og krefter for henne? spør han.

En annen mener teksten er tidstypisk:

– Dette er den perfekte tekst i vår tid. Den er både forvirret og forvirrende, full av misforståelser (eller «åpen og undrende», som de bevandrede i retorikk ville kalt det), komplett uten verken retning eller sammenheng. «Essay» kalles sjangeren, og er den mest misforståtte av de alle. Kun de med reell tekstkompetanse (de kan regnes i promille, også blant angivelige kjennere) evner å skille skitt og kanel. Her er det intet budskap, kun «perspektiver» og «narrativ», hevder han.

Så spørs det om NRK svarer på kritikken. Rolness har tagget nyhetsredaktør Knut Magnus Berge:

– Som redaktør for NRK Nyheter er du vel også ansvarlig for Ytring. Spørsmål: Hvis en ukjent mannlig blogger skrev en kronikk om hvor ubrukelige og bedritne kvinner er, og at han måtte bli gay for å bli glad igjen, ville NRK ha publisert denne teksten? F.eks. i forbindelse med Mannsdagen? Nei, kanskje ikke. Så hvorfor skal da dagens tekst få kringkastingens – og dermed også statens – velsignelse? spør Rolness.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon