foto: Pixabay
annonse
annonse

Det holder ikke å tro at en gjeng med profesjonelle politikere, som tenker annerledes enn deg, lydig skal forvalte landet etter demokratiske prinsipper.

Det er en farlig misforståelse, og du vil fort bli oppfattet som naiv om du tror at din stemme og mening ikke teller. Hvis du virkelig bryr deg om Norge inn i fremtiden, og at vi selv skal bestemme i vårt land, så må du kanskje melde deg inn i et politisk parti, stille til valg eller bli med på andre måter for å mobilisere velgerne våre.

En som har forsket på beslutningsprosesser i organisasjoner og institusjonenes rolle i det politiske liv er Johan P. Olsen. Han er en av Norges mest renommerte og siterte statsvitere. Blant annet sa han i 2014, i forbindelse med utgivelsen av sin bok «Folkestyrets varige spenninger» (samme år): «Norge har internasjonalt vært oppfattet som et av verdens mest velorganiserte, velfungerende og stabile demokratier. Det norske styresettet og de politiske institusjonene har høy tillit i befolkningen.

annonse

Samtidig har tre store offentlige utredninger i løpet av det siste tiåret stilt dystre diagnoser av det norske demokratiets virkemåte og utviklingsretning.» Han viste til Makt- og demokratiutredningen, Europautredningen og 22. juli-kommisjonens
Makt- og demokratiutredningen (1998-2003) slo fast folkestyrets forvitring og politikkens retrett. Hva har skjedd siden 2014? Denne utredningen viste at politikerne våre overførte myndighet til multinasjonale konserner, markedsaktører, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner, både i Norge og i utlandet.

Globaliseringen hadde virkelig satt opp dampen for alvor. Europautredningen, fra 2012, viste at den norske tilknytningsformen til EU gjennom EØS-avtalen og andre avtaler var (og er fremdeles) demokratisk problematisk og har svekket Stortingets stilling. Mulighetene for parlamentarisk styring er begrensede av hensyn til alle avtalene og konvensjonene Norge er en del av. Siden 2012 kan vi alle konstatere at myndighetsoverføringen bare har økt fremfor å avta, slik Makt- og demokratiutredningen faktisk foreslo vi burde arbeide for.

Norge er del av et overnasjonalt system med flere konkurrerende styringsnivåer og mange kontaktflater på tvers av landegrensene, forklarte forskeren som i 1994 grunnla ARENA som et forskningsprogram om «europeisering av nasjonalstaten». Olsen oppfattet den brede oppslutningen om avtalene, både i Stortinget og i befolkningen, som et tegn på at demokratiske hensyn ikke nødvendigvis var den viktigste prioriteten i norsk politikk og opinion. Han var meget oppegående og klartenkt.

Vidar Kleppe: Det er umoralsk å ta imot Moria-migranter

annonse

Den tredje demokratialarmen ble utløst av 22. juli-kommisjonen, som også leverte sin rapport i 2012. Den fant blant annet manglende iverksettingskraft og resultatorientering i statsforvaltningen. – Kritikken minner om at et velfungerende demokrati forutsetter en velfungerende forvaltning (les: regjeringen), forklarte Olsen. Vi i Demokratene slår fast at Norge den dag i dag mangler en velfungerende regjering som setter norske interesser først. Og, vi har knapt hatt det siden den 2. verdenskrig sluttet.

Johan P. Olsen mente den gang at disse rapportene stilte oss overfor noen grunnleggende verdivalg. De er mer aktuelle enn noen gang. Den daglige politiske handlefriheten begrenses og justeres ofte av hensyn til økonomisk liberalisme, menneskets friheter og privatisering på den ene siden, og av konstitusjonalisme og rettighetstenkning på den andre siden, sa han. Han visste tydeligvis ikke hvor mye disse valgene ville forsterkes og påvirke oss i de kommende år.

Vi i Demokratene ser ikke at det skal være noen store verdivalg å ta i fremtiden bortsett fra å ta tilbake suvereniteten over norsk territorium og dets ressurser. Vi vil fremdeles støtte økonomisk liberalisme, menneskets friheter og privatisering der det er både naturlig og forsvarlig når alle hensyn veies opp mot hverandre. Som vi ser så var utfordringene med globalisering en stor bekymring for diverse utvalg allerede for mer enn ti år siden, utvalgene hadde oppdrag med å «se inn i globalismen» på oppdrag for staten, for mange politikere og for enkeltindivider.

Har vi lært noe av disse utredningene per dags dato? Nei, ikke nok, mener vi i Demokratene og vi tror at mange tusen nordmenn er enige med oss. Derfor vi, om vi får folkets tillit, vil vi så snart som mulig er vedta politiske beslutninger som medfører at vi tar Norge ut av de fleste av disse overnasjonale avtalene som Norge er blitt en del av. De fleste av oss har nok problemer med å fatte og forstå hvor mye suverenitet vi har gitt fra oss til overnasjonale institusjoner og politikerfora, noe som effektivt har satt vårt eget Storting på sidelinjen. Slik vil vi ikke ha det, og slik skal vi ikke ha det. Bli medlem av og stem på Demokratene – bare da kan vi få til endringer som setter Norge først.

Og bare så det er sagt: Som sittende stortingsrepresentant stemte jeg selvsagt imot EØS- avtalen den 16. oktober 1992.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon