«SÅ LITE HAR VI FÅtt»: EU-president Ursula von der Leyen sliter med vaksineleveransene. Innfelt: USAs tidligere president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin. Bildemontasje. Foto: John Thys / AP; Carlos Barria / Reuters; Alexei Druzhinin / Reuters; alle NTB
annonse
annonse

Moralsk posering overfor Trump og ideologisk rivalisering med Putin har gjort at EU sitter igjen med svarteper i kampen om vaksinedosene.

11. august i fjor kunne Russland kunngjøre at de hadde godkjent verdens første vaksine mot COVID-19, smitten som forårsakes av viruset SARS-CoV-2.

Russland ville ikke bare tilgodese sin egen befolkning, men også dele vaksinen med andre nasjoner. Et tjuetalls land hadde da allerede lagt inn bestilling.

annonse

Men snarere enn en villig overarm ble russernes vaksine – Sputnik V – møtt med en kald skulder fra Brussel.

Les også: Putin-jubel over ny COVID-19-vaksine: – Har solgt en milliard doser

EU mente at Sputnik V ikke var tilstrekkelig utprøvd i kliniske fase-II-studier. Dessuten ville unionen vente på den britiske AstraZeneca-vaksinen og amerikansk-tyske Pfizer/BioNTech. Amerikanske alternativer som Moderna var også aktuelle.

annonse

Samme ståsted ble inntatt av Norge, som er del av EUs vaksine-innkjøpslag.

– Jeg oppfatter ikke at den vaksinen i Russland er en del av det som inngår i EUs forhandlinger, sa helseminister Bent Høie kort tid etter Sputnik-nyheten.

EUs strategi gikk imidlertid ikke som planlagt.

Etter langvarige forsinkelser, blant annet som følge av plutselige dødsfall hos testpersoner, måtte flere av de vesteuropeiske og nordamerikanske vaksinene begjære nødgodkjenning, til tross for at de ikke var tilstrekkelig utprøvd.

Men problemene var dermed ikke over. Johnson & Johnsons vaksine viste seg å ha lavere effektivitet enn antatt, mens selskapet bak AstraZeneca i virkeligheten hadde utviklet en blodproppvaksine.

Nå står EUs immuniseringsprosess i stampe, og både unionen og enkelte medlemsland har derfor begynt å rette sitt vaksinedesperate blikk østover.

håper de at Sputnik V kan bli redningen.

I Norge er tidligere Venstre-leder Trine Skei Grande og Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne Ingvild Kjerkhol, foruten Marit Arnstad fra Senterpartiet, blant dem som nå vil ha Sputnik.

annonse

Helseminister Bent Høie er også på glid for å bla opp kronasje for noen doser av den russiske «mirakelvaksinen», forutsatt at denne godkjennes av EMA.

– Hvis den blir godkjent, kan den bli aktuell også for Norge, bekreftet Høie overfor NTB 4. mars.

Les også: Demonstrasjoner i Oslo og Bergen – flere pågrepet i Sverige

Russerne svarer på sin side at de kan levere vaksine til 50 millioner europeere fra juni.

Allerede i september 2020 slo det medisinske vitenskapelige tidsskriftet The Lancet fast at Sputnik V viste «god effekt og ingen bivirkninger».

Likevel omtalte EUs legemiddeltilsyn (EMA), som har ansvaret for å godkjenne Sputnik V for bruk i EU, vaksinen som «russisk rulett» så sent som forrige uke.

Nå har Russland sluppet sin andre COVID-19-vaksine.

De første dosene av vaksinen EpiVacCorona, som ble godkjent oktober 2020, står nå klare til å distribueres fra Kaliningrad i vest til Vladivostok helt i øst.

I alt 186.150 doser sendes i disse dager fra produsenten Vector-BiAlgam. Det kreves to doser med to til tre ukers mellomrom for å oppnå maksimal immunisering.

Magasinet Politico skrev i januar om hvordan EU har havnet i bakleksa på grunn av sin strategi om å satse alt på en EU- eller til nød USA-utviklet vaksine.

Istedenfor amerikanernes mer taktiske, for ikke å si egoistiske forhandlingskultur gikk EU inn for «solidaritet» i kampen om vaksinedoser.

annonse

Mer enn å tilveiebringe en vaksine så raskt og billig som mulig, ble EUs vaksinestrategi angivelig politisert ved å gjøres til et utstillingsvindu for internasjonalt samhold – et (sprøyte)stikk mot Trumps «America first».

– Det viser også hvordan en vaksinestrategi som skulle bli en kraftfull fremvisning av europeisk solidaritet, en hevdelse av enkeltmarkedets kjøpekraft og et moralsk standpunkt mot trumpiansk «vaksinenasjonalisme», førte til en utrulling hvor EU ligger bak Storbritannia og USA, skriver Politico, og fortsetter:

– EU-landene holdt sammen, selv da USA og UK kjøpte, godkjente og begynte å injisere vaksiner i stadig raskere tempo. Resultatet: lavere priser […] og doser til hele EU – men også forsinkede leveranser og økte spenninger mellom EUs medlemsland.

Les også: EU anbefaler fortsatt bruk av AstraZeneca-vaksinen

Når EUs vaksinehåp AstraZeneca i tillegg viser seg å leveres i lavere kvanta enn fastsatt, etter mye å dømme forårsaker blodpropp og sannsynligvis har mistet nesten all brukertillit, blir det en forsmedelig canossagang fra Brussel til Moskva.

Heldigvis er russerne pragmatikere som ikke dveler ved ting som ble sagt i går. Og tross EUs politiske sanksjoner er russerne glad i sine europeiske brødre, for blod er som kjent tykkere enn vann – med eller uten AstraZeneca.

EUs vaksinestrategi under COVID-19 bør evalueres.

En av grunnene til EUs vaksinefiasko er den arrogante, nedlatende holdningen til russisk vitenskap, som er verdensledende. Sputnik V ble nærmest fremstilt som en hasardiøs cocktail – når det i virkeligheten var en alminnelig, klassisk vektorvaksine.

De som hevet seg over russerne, var i beste fall naive, i verste fall bevisst løgnaktige. Russene er overlegne innen vitenskaper som fysikk, kjemi, farmakologi, romfart og militær teknologi.

Les også: Norge skal bidra med 13 milliarder i vaksinearbeid

Som kjent gjør russofobi at hat fortrenger rasjonell tenkning. Når nedvurderingene tar overhånd, når selvgodheten er for vanskelig å gi slipp på, sitter det langt inne å anerkjenne at de som du forakter, frykter eller konkurrerer mot, kanskje er bedre i noe enn du er.

Mye kan sies om våre naboer i øst, men dumme er de ikke. Russerne er hyperintelligente. Dette kommer EU aldri til å innrømme med ord. Likevel er det en klar innrømmelse når Brussel banker på Kremls porter for å be om vaksinen som de først avviste.

Russerne er nå de frieste menneskene i Europa – dette er grunnen

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon