En hatt som tilhørte Muammar Gaddafi er nå utstilt på et museum i Misrata, Libya. Foto: REUTERS/Ayman Al-Sahili
annonse
annonse

I disse dager er det ti år siden Norge ble med i krigen mot Libya.

Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), Morten Bøås, mener bombingen av Libya var feil og at den jevne libyer hadde det bedre under Gaddafi.

– Historien om Libya de siste ti årene har vært at det har vært ti tapte år, men at det nå i beste fall er en tynn mulighet til å forme noe som kan ligne på en ny begynnelse. Det har vært ti år med kaos, vold og videre ødeleggelse av det som var igjen av staten etter bombingen. Nå kan det se ut som en ny overgangsregjering kan berede grunnen for en bedre utvikling. Dette skjer etter at de to hovedpartene begge er militært sjakk matt, for ingen av dem klarer å slå hverandre, sier Bøås til Dagsavisen..

annonse
Grusomme scener fra krigen i Libya. Foto: REUTERS/Asmaa Waguih

Forskeren mener ikke bare at krigen mot Libya var feil, men at Norge vil bli med på lignende igjen så lenge Demokratene sitter med presidenten i USA.

– Måten vi valgte å hjelpe opprørerne mot Gaddafi på, var en bjørnetjeneste. Det var en avgjørelse tatt på sviktende grunnlag, i mangel på uavhengige kilder, og det gikk så fort. De som prøvde å si fra, ble sett på som naive Gaddafi-tilhengere. Jeg er ikke imot intervensjon for enhver pris, men det må vurderes nøye, og vi må ikke la oss presse av USA til å ta en avgjørelse om å gå til krig via tekstmeldinger over en helg.

Bøås mener man må ta seg tid til å samle sammen alle kilder, ikke stole blindt på en part som man burde vite har en interesse av å fremstille ting på en spesiell måte. Vi må slutte å være blåøyde, vi må tenke oss om: Hva er de mulige utfallene? Regel nummer en bør være «Do no harm».

annonse

– Norge blir fort veldig servil, særlig når det er Demokratene som har makten i USA. Jeg er ikke så sikker på at man har lært. Hvis Biden-administrasjon ber om noe slikt på nytt, tror jeg Norge har problemer med å si nei. Den beste måten å holde Norge unna krig på er å ha en president som Trump i USA, for da sier vi nei, sier han.

Espen Barth-Eide var en av de som nå unnskylder seg med at «de ikke så konsekvensene av å bli med i krigen».

– Vi overvurderte nok Gaddafis kontroll over Libya. Det viste seg at han ikke hadde så mye kontroll over territoriet, det var ikke så mye statsstruktur uavhengig av ham. Noen land vet man mye om, noen vet vi litt mindre om. Vi forutså for eksempel ikke hvor mye støtte Gaddafi faktisk hadde sør i landet, og hvor mye våpen som var i hendene på tuaregene. Vi var også naive i møte med opposisjonen til Gaddafi, sier Espen Barth Eide til Vårt Land.

Den arabiske våren oppfattes også ulikt av Bøås og Barth-Eide.

– Den arabiske våren ble jo en skuffelse, og selv om Libya ser litt bedre ut nå, så skapte jo intervensjonen ringvirkninger sørover som det vil ta tid å ordne opp i. I 2011 var viljen der til å bruke det internasjonale samfunn. Slik er det ikke nå. Skal man opprette fredsbevarende styrker heretter blir det nok snarere i en eller annen form for FN-regi, sier Barth-Eide.

Bøås ser ikke det samme lyset.

– For Libyas del er det faktisk vanskelig å se det. Den regionale effekten er blitt så stor. For den jevne libyer var det bedre under Gaddafi rent materielt og når det gjaldt trygghet. Så lenge man lå lavt, og ikke utfordret Gaddafi politisk, kunne man ha en forutsigbar trygghet. Nå er det ekstremt mye mer uforutsigbart, for bak de to hovedpartene er et mylder av militser. Vi vet veldig lite om hva libyere flest tenker, men det er all grunn til å tro at mange av dem føler en viss grad av nostalgi rundt fortiden under Gaddafi, avslutter forskeren.

Ti år siden Norge og andre Nato-land bombet Libya

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon