Koronatest på Gardermoen. Foto: Heiko Junge / NTB
Koronatest på Gardermoen. Foto: Heiko Junge / NTB
annonse
annonse

Jeg har aldri skrevet et leserinnlegg i mitt liv, men opplevelsen jeg hadde på Oslo Lufthavn for en uke siden gjør at jeg velger å bryte den statistikken.

Min tillit til Norge som rettsstat og demokrati er brutt. Norske myndigheter har i desperasjon lukket sine øyne og innført restriksjoner som krenker nordmenns fundamentale menneskerettigheter. Nå er det på tide å lukke opp øynene før den norske befolkningens tillit forsvinner for godt. Jeg har gjennom mine nå 28 år vært en statsborger som har gjort mitt ytterste til å bidra til samfunnet gjennom å betale skatt og etterleve regler og lover.

Jeg var 26 år da pandemien startet og jeg var aldri i tvil om å bidra i dugnaden for å verne om de svakeste vi har i samfunnet. Hjemmekontor, besøksforbud, isolasjon eller lockdown; Ingen problem, jeg som ung og frisk skal gjøre hva jeg kan for å bidra til de eldre og syke. Jeg mener imidlertid at en grense er nådd . Det å nekte norske statsborgere å dra tilbake til eget hjem etter å ha dratt ut av Norge, mot et råd, for så å fengsle dem og behandle dem som kriminelle når de kommer tilbake, anser jeg som justismord.

annonse

Les også: Håpløse tilstander på karantenehotell

Min opplevelsen etter ankomst i Norge etter en utenlandsreise unner jeg ikke min verste fiende: Datoen var 21.mars 2021 og jeg ankommer Oslo Gardermoen etter et lengre utenlandsopphold. Hvorvidt mitt eller andres utenlandsopphold anses som nødvendig mener jeg spiller ingen rolle: Når du er norsk statsborger bør det være en menneskerett å få dra tilbake til sitt eget hjem i sitt eget land. Vi tolket et råd, ikke en lovbestemmelse, da vi dro fra landet vårt. De fleste av oss nordmenn som har vært i utlandet over lengre tid, forlot Norge i visshet om at det var mulig å dra tilbake. Det er også viktig for meg å påpeke at majoriteten av nordmenn som velger å dra ut av landet i en pandemi har gode grunner til nettopp det, selv om vi ikke går under bestemmelsen «nødvendig reise» fra myndighetene. Det har lenge vært diskusjon om hvor inngripende en lockdown vil være i Norge. Jeg mener imidlertid at det er langt mer inngripende å ikke la norske statsborgere få dra tilbake til sine egne hjem. Det ironiske med hele situasjonen er at tiltakene myndighetene har iverksatt mest sannsynlig ikke fører til redusert, men snarere til økt smittefare i den norske befolkning. I tillegg er det en rekke faktorer som svikter totalt fra myndighetene.

Les også: NHO: – Hver femte bedrift i Oslo frykter konkurs

annonse

Mangel på informasjon er én faktor:

To dager før hjemreise til Norge leste jeg på regjeringen.no og helsenorge.no at man kun trengte en negativ covid-test før hjemreise og at den måtte bli tatt 48 timer før hjemreise. På Gardermoen, fem dager etter hjemreise, var Flytoget fylt med skjermer med informasjon fra Helsedirektoratet om at du kun trengte å ta en test på Gardermoen og være 10 dager i hjemmekarantene.

Dato tatt: 25.03.2021- Syv dager etter bestemmelsene om karantenehotell ble iverksatt.

Dette var altså syv dager etter de nye bestemmelsene trådte i kraft. Når det er besluttet en så alvorlig bestemmelse som å fysisk tvinge norske innbyggere til opphold på et karantenehotell, må det være riktig informert på alle kanaler. Til deg Erna Solberg: Konsekvensen av å ikke lese loven riktig for deg var en bot (ikke vet jeg om du i det hele tatt har mottatt en). For meg som ikke fikk med meg endring i et råd, var konsekvensen å bli plassert på et hotell med elendige forhold og økt risiko for smitte. Når konsekvensene er så betydelige, er det virkelig på tide at dere blir mer tydelige i kommunikasjonen.

Dato tatt: 25.03.2021- Syv dager etter bestemmelsene om karantenehotell ble iverksatt.

En annen faktor er feilinformasjon:

Idet jeg ankom Oslo Gardermoen og grensekontrollen, så visste jeg at noe var alvorlig galt. Alle menneskene jeg så hadde en frykt og sinne i blikkene sine. Jeg husket jeg tenkte at jeg var glad for innsatsen jeg hadde lagt ned i tre dager ved å få til to covidtester, en PCR- test og en rapid-test (som begge var negative), i tillegg til dokumentasjon på at jeg kunne gjennomføre karantenetiden på ti dager alene i eget hjem (bare for sikkerhets skyld). Jeg gikk derfor rak i ryggen til grensekontrollen. Der ble jeg imidlertid møtt med en kald skulder: “Du skal på karantenehotell til du får tilbake negativ covid-test tatt her på Gardermoen.” Jeg fikk beskjed om at turen min tilbake til Norge ikke var nødvendig.

Før jeg rakk å svare ble jeg eskortert av fire vakter til testrom og tvungen testing. Jeg ble møtt med et iskaldt blikk, som om jeg var en morder og ble bedt om å glemme å dra hjem. Igjen: «Du skal på karantenehotell til testen du har tatt er negativ». Jeg ba grensekontrolløren om å vise meg hvor denne informasjonen stod på nettet. Han fant ingen sider hvor den nye oppdaterte informasjonen stod og måtte til slutt vise meg et lovskriv som han hadde liggende: “G08/2021 – Nye bestemmelser for karantenehotell”. Han innrømmet at informasjonen var for dårlig fremvist til reisende, men sa at det likevel var vårt ansvar å finne frem til gjeldende lover.

Les også: Offentlig sektor deltar ikke i Ernas dugnad – der blir det ingen nedskjæringer

annonse

I etterkant viste det seg at alle grensekontrollørene selv ikke hadde fått med seg riktig informasjon. Ifølge reglene de viste til i G08/2021 så skulle alle tilreisende være tre døgn i karantene, deretter skulle ny test tas. Hvis ny covid-test var negativ og du kunne dokumentere at du kunne være i karantene alene i eget hjem i ti dager, kunne du dra hjem. Denne informasjonen fikk jeg først senere når jeg var på karantenehotellet, noe som gav meg et ytterligere sjokk da jeg hadde forberedt meg på å overleve kun èn natt i karantenehotell. (Til informasjon så må man nå være ti dager i karantenehotell uten mulighet for å dra hjem).

Til alle grensekontrollørene som gav meg feilinformasjon og beskyldte meg for å ikke være oppdatert: Kanskje dere skal se dere selv i speilet? Passende bot for dere burde kanskje også være 20 000 kroner og 6 måneders fengsel? Som i ytterste konsekvens kan være straffen dersom du velger å ikke dra på karantenehotell.

En tredje faktor er hvorvidt tiltaket som er bestemt er i henhold til smittevern og rettigheter.

I en buss stappfull av folk reiste vi avgårde til en ukjent destinasjon. Jeg måtte bruke googlemaps for å finne ut hvor jeg var. Ingen hadde sagt noe om hvilke rettigheter vi hadde; Har de i det hele tatt lov til å bortføre oss på denne måten? Jeg følte vi var i krigstid og ble kjørt av nazister til et gasskammer fylt av covid. Det var mørkt og jeg reiste som ung jente blant mange menn. Jeg har aldri siden pandemien startet vært så redd for å bli smittet. Jeg hadde på dette tidspunkt tatt tre negative covid-tester (inkludert den jeg tok på Gardermoen) og var plassert i en buss med folk fra alle land i verden hvorav flere ikke hadde vist frem noen covidtest i det hele tatt. Vi ankom etterhvert det jeg kaller et karantenefengsel. Jeg vil faktisk gå så langt i å si at det er verre enn i et fengsel. Det første jeg fikk høre var: Du må betale kr. 2000 for fire netter. Det å måtte betale kr. 2000,- for et påtvunget opphold var i seg selv sjokkerende, men enda mer sjokkerende etter at jeg ble klar over hvordan oppholdet mitt faktisk kom til å bli. Jeg følte et snev av økonomisk motiv blant de ansatte som var der.

I totalt sjokk betalte jeg regningen og sjekket inn på rommet. Jeg har aldri i mitt liv brutt loven – og her var jeg fengslet på ubestemt tid. -Hvor er jeg? -Hvilke rettigheter har jeg? -Hvordan kommer jeg meg ut? Vinduet på rommet mitt lot seg kun åpne ti cm. Jeg var skrubbsulten, men fikk beskjed om at måltid var kun tre ganger om dagen; klokken 08:00, 12:00 og 18:00. Dette var kun starten på mine fire traumatiske døgn – og flere hendelser jeg ikke klarer å glemme med det første. Den ene gangen jeg turte å gå ut av hotellrommet måtte jeg ned i resepsjonen for å snakke med en representant for kommunen. Da måtte jeg passere hele covid-testkøen. Testsenteret var plassert i 2. etasje (etasjen hvor jeg bodde). Begrunnelsen for at det måtte ligge akkurat der, var at der lå konferanserommet med best internett. Av frykt for å bli smittet turte jeg derfor ikke å forlate rommet mitt på fire døgn. Mens jeg snakket med kommunens representant kom en mann springende ned og spurte etter ambulanse; hans kone som hadde fått panikkanfall og ikke fikk puste grunnet traumet av å føle seg fengslet mot sin vilje.

På dag fire hadde jeg et viktig jobbintervju som jeg hadde fått tatt digitalt. Intervjuet var datert samtidig som testingen for covid skulle skje. Jeg ba resepsjonen vennligst om jeg kunne få ta testen før klokken 11 eller etter klokken 12 og ikke bli oppringt under intervjuet. Hvem ringte 11:30? Resepsjonen.

Gjennom oppholdet overveide jeg flere ganger å rømme fra hotellet, men angsten for å bli holdt tilbake av vekterne, som ved første dag, hindret meg. Jeg brukte det meste av oppholdet til å ringe og maile utallige mennesker; ingen av dem kunne hjelpe meg. Alle sendte meg videre. Politiet sendte meg til hotellet og kommunen, kommunen sa at det var politiet som bestemte. Til slutt sa politiet at jeg kunne klage til UDI. Jeg ringte UDI – som ba meg kontakte Helsenorge. Helsenorge sendte meg til psykisk legevakt. Jeg brukte fire dager på å ikke få hjelp ett eneste sted. Til deg justisminister Monica Mæland: Er det slik du vil bruke Norges ressurser? Å straffeforfulge uskyldige nordmenn som gjør sitt beste for å bidra i en vanskelig tid, ved å nekte dem tilgang til deres eget hjem? Har alle menneskerettigheter forsvunnet under pandemien? Jeg mister munn og mæle, Mæland… En ting er å verne om de svakeste i samfunnet, men selv de sterkeste i samfunnet kan til slutt bli svake ved å bli utsatt for grove brudd på menneskerettighetene.

Justismord er en betegnelse som brukes når en person er blitt dømt for en forbrytelse vedkommende ikke har begått. Jeg vil gå så langt i å si at vi står ovenfor historiens største justismord på Norges befolkning etter krigstid. Vi er rammet av total mangel på informasjon, feilinformasjon, økt smittefare og brudd på fundamentale rettigheter. Om ikke det er nok så må vi betale for galskapen. Jeg tror at myndighetene trenger en påminnelse om at en grense er nådd, og at dersom endringer ikke skjer snart så vil dugnadsmentaliteten, som det norske folk har hatt hittil under pandemien, raskt snu.

Les også: Jussprofessor mener praksis med karantenehotell er i strid med grunnleggende rettsprinsipper

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon