I forrige uke ble det kjent at Stortinget nok en gang var blitt rammet av et omfattende IT-angrep. Nå etterforskes angrepet av PST. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Foto: Gorm Kallestad / NTB
annonse
annonse

Sentralbanksjef Øystein Olsen sier at politikere bruker altfor mye oljepenger. De må knipe inn. 

Kanskje ryker pressestøtten og tilskudd til NRK?  

Da handlingsregelen for utbytte av Oljefondet ble innført i 2001, var den på fire prosent. Men den gang var Oljefondet bare smuler av dagens verdi. I hele Stoltenbergs periode ble det tatt ut fire prosent. Men da var oljeprisen høy og det ble overført penger til fondet.

annonse

Forrige sentralbanksjef Svein Gjedrem ville redusere uttaket til tre prosent, men det likte ikke Jens Stoltenberg. Reduksjonen ble ikke gjort før Solberg tok over. De lovfestet også at uttaket ikke skal overstige tre prosent. Men tre prosent av 10 000 milliarder kroner blir mye, hele 300 milliarder og det utgjør rundt 20 prosent av statsbudsjettet. Politikerne er mer opptatt av hvor mye de bruker enn av hva de får ut av pengene. Det er engasjement som er viktig. Målet deres er å bli gjenvalgt, og da er det taktisk å bruke mye penger. Selv om det er skadelig for både samfunnet og folket.

Sentralbanksjefen sier at den høye offentlige pengebruken øker risikoen for å fortrenge private jobber, og at når overføringene øker, blir de ikke redusert etterpå. Dette blir penger som gjør at politikerne får muligheten til å kjøpe seg ut av problemer, med det resultat at offentlig sektor vokser og vi får altfor mange på trygd. Samtidig importerer vi arbeidskraft. Det blir lite jordbær i år fordi bøndene ikke får inn vietnamesiske bærplukkere.

Les også: Egge Gård: Får ikke vietnamesere inn i landet – vurderer å droppe jordbær i år

annonse

Uttaket av Oljefondet bør gå til investeringer

Men veibygging finansieres av knappe bevilgninger og bompenger, selv om den årlige bomavgiften bare er noen få prosent av uttaket fra Oljefondet. De 300 milliardene går for det meste til offentlig forbruk. Visjonen om et multikulturelt Norge har blitt et bunnløst sort hull som årlig sluker mer enn 200 milliarder kroner. Sånn kan vi holde på, 40 milliarder kroner går til bistand hvert år. Norge er på topp i antall uføretrygdede, dobbelt av Sverige. NRK får 6 milliarder kroner, kunstnere får millioner for å «drite maling» eller rulle seg i avføring. Dagsavisen mottar flere titalls millioner kroner i pressestøtte, det samme gjelder Klassekampen. TV2 får flere hundre millioner kroner. Resett, derimot, får null.

Hvorfor har det blitt slik?

Vi har fått karrierepolitikere – politikk er deres yrke, og de har aldri hatt en vanlig jobb. De begynte med politikk i ungdommen, og har så jobbet seg opp i systemet. APs partisekretær Kjersti Stenseng forsvarte det slik: «Det er viktigere å kunne lytte enn å ha arbeidserfaring».

Men nå ser det ut til at dette kan ta slutt. Sentralbanksjef Olsen vil redusere handlingsregelen ned til to prosent. Nå er det ikke han som bestemmer, med han har et godt argument: – Vi kan ikke bruke for mye oljepenger.

Les også: SV vil pålegge oljefondet klimavennlige investeringer

annonse

I så fall må politikerne begynne å prioritere. Hvor skal de begynne hvis de skal skrelle vekk 100 milliarder kroner fra budsjettet? Først må vel støtten til Antirasistisk senter bort, Rune Berglund Steen blir nok nødt til å få seg en jobb som alle andre og heller drive med antirasisme på fritiden. Støtten til Minotenk og Faktisk må også fjernes. Det samme gjelder nok tilskudd til underskogen av organisasjoner. Statslønnede klimaaktivister som snakker om dommedag og tror at frelsen ligger i å avvikle norsk oljeindustri. Så har vi multikultur som tærer hardt på statsfinansene; vi må slutte å sy puter under armene deres og stille krav.

Så vi må nok ta frem øksen. NRK får greie seg med halvparten, da er tre milliarder kroner spart inn. Vi kan nok lett halvere bistanden, og de som jobber i den bransjen kan finne seg noe fornuftig å gjøre. Et annet sted som trenger kutt er kulturstøtte, her går det ut milliarder til kunstnere og andre som ikke evner å tilpasse tæring etter næring. Dernest kan vi kutte ut å sløsingen på det grønne skiftet.

Men dette er ikke nok, offentlige sektor må også nedbemannes. Der er det altfor mange bullshitjobber. Nå som en er så godt inne med kutt, bør vi foreta det hvert år for å slanke offentlig sektor, slik private bedrifter nedbemanner og gir sluttpakker.

Vi trenger store investeringer i strømnettet, vei og bane. De to prosentene som tas ut av Oljefondet bør gå uavkortet til investeringer for å skape næringsvirksomhet.

Professor vil skrote handlingsregelen: – Bruk 1000 milliarder kroner av Oljefondet til klimaomstilling

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon