Stopp islamiseringen i Norge (SIAN) med stand på og demonstrasjon på Mortensrud. Foto: Terje Pedersen / NTB
annonse
annonse

AUF-leder Astrid Hoem mener «høyreekstreme krefter» er sterkere og mer organiserte nå enn i 2011. 

Hun foreslår ifølge NRK at en ny 22. juli-kommisjon skal «gi svar på en rekke tunge og grunnleggende spørsmål. Det kanskje viktigste: Hvor sviktet samfunnet før terroren rammet?»

– Hvordan kan man egentlig vokse opp i Norge og få så radikale holdninger at man mener man har rett til å ta livet av barn? Hva er det som ikke fungerer i klasserommet, i barnevernet eller i fritidsaktiviteter – når noen havner utenfor felleskapet? Er det på nettet at denne radikaliseringen skjer? spør hun og mener videre:

annonse

– Vi har ikke tatt noe politisk oppgjør med det som skjedde 22. juli. Det mangler et oppgjør med verdisynet, konspirasjonsteoriene og det politiske hatet bak terrorangrepet.

Kommentar

I kommentarfeltet til Resett er det et flertall som avviser ideen. Mange mener AUF kun er ute etter å knytte politiske motstandere til 22. juli-terroren for å svekke dem. Som en skriver: «AUF vil ha ny 22. juli-kommisjon som skal kartlegge hvilke andre politiske motstandere som kan få påklistret negative merkelapper og sammenligninger som ligner på tankegodset bak terrorhandlingene.»

annonse

Civita-rådgiver Båder Larsen er inne på det samme: «Han mener det [forslaget om en 22. juli-kommisjon] er for lite konkret formulert, og spør om Ap og AUF egentlig ønsker å diskutere høyrepopulisme framfor høyreekstremisme,» skriver NRK.

Og disse innvendingene er plausible. Beskyldninger om høyreekstremisme og tilhørende karakteristikker om rasisme og islamofobi har blitt brukt gjentatte ganger mot nokså utbredte innvandrings- og islamkritiske holdninger i Norge. Av de etablerte politiske partiene, er det Frp som oftest beskyldes for å ha et tankegods som ligger nær det Anders Behring Breivik ga uttrykk for gjennom sitt manifest.

Polariseringen har blitt mer tydelig de siste årene, noe jeg beskriver i boken «Knefall – hvordan kristen skyldfølelse og venstresidens offermentalitet ødelegger Vesten». Og det er nettopp kriminaliseringen av og den sosiale stigmatiseringen og utfrysingen av tanker som strider mot venstreorienterte (multikulturalistiske, globalistiske) ideer som har fått fotfeste i etablerte politiske miljøer, inkludert blant ungdomspartier som AUF. Ideer som ikke sammenfaller med deres egne, er uønskede og de ønsker å skjerme seg mot dem. I USA bruker man begrepet woke-kultur som en samlebetegnelse.

Vi har dette fenomenet i Norge også, og deres foretrukne agenda er å forby tanker som strider mot deres egne. Hatlovgivingen brukes til dette formål, men det er også tiltak som å hindre folk fra å delta i debatter, få folk fjernet fra sosiale medier, sparket fra jobben osv. Resultatet er mindre mangfold, frykt for ytringer og mindre robust demokrati.

Man skal ikke være naiv og tro at AUF reelt ser for seg en bredt sammensatt kommisjon som faktisk ser på «tankegodset» i og rundt det innvandrings- og islamkritiske budskapet som var i Breiviks manifest. Men hvorfor ikke ta utfordringene og prøve å gjøre noe bra for samfunnet ut av den?

De politiske partiene har mulighet til å fylle en slik kommisjon med et konstruktivt mandat. Hva er det egentlig folk som befinner seg på «ytre høyre» er bekymret for? Hvorfor er de bekymret? Hva har skjedd med Norge siden 1970-tallet? Hva er de politiske, ideologiske og demokratiske konsekvensene av høy innvandring? Hvorfor er det spesielt islam den ytre høyresiden er «besatt av»?

annonse

Og kommisjonen kunne/burde også sett på de delene av samfunnet som «høyreekstremismen» er en reaksjon mot. Hva skjer med ytringsfriheten i en samfunn med stadig flere grupper som lar seg krenke? Hvilken rolle spiller venstresiden i å radikalisere og fremprovosere reaksjoner på høyresiden? Har alle de offentlige midlene som går til innvandring og integrering noen rolle i den følelsen som er på deler av høyresiden om at landet «gis bort», at man ikke lenger er herre i eget hus osv.?

En ny kommisjon som faktisk satte seg ned og tillot seg selv å analysere årsak og virkning av ideologien som anses av venstresiden å være et forstadium til høyreekstremisme a la Breivik og Manshaus, kunne nettopp avdekket noen av de analysene og synspunktene som venstresiden nå jobber iherdig med å fryse ut og kansellere fra den offentlige arena.

Les også: Regjeringen ofrer Norges omdømme for å lure sin egen befolkning (+)

I øyeblikket er den angivelige ekspertisen som blir konsultert, ansatt i statsfinansierte NGOer som Antirasistisk senter eller i forskningsmiljøer som er bundet i sin jobb av forventningene fra de politiske og byråkratiske miljøene som finansierer dem. Dermed ender analysen av høyresiden med rene fordømmelser og hvordan de kan undertrykkes mest effektivt (forbys, fordømmes) og hele høyresiden omskoleres.

En kommisjon med mandat kunne favnet bredere og hatt et mer modig utvalg medlemmer. Man kunne for eksempel sett for seg at folk som Asle Toje, Halvor Fosli, Cemal Knudsen Yucel, Dana Manoucheri og Kjetil Rolness var aktuelle kandidater i en slik kommisjon. Det ville gjort den til et mulig reelt forum for en diskusjon som er viktig å ta: Hvorfor er det en god del mennesker som har et mørkt, dystopisk syn på fremtiden for vestlige land? Hvorfor er det en del mennesker, som i likhet med Breivik, spår om borgerkrig i Europa? Lever disse menneskene i en fullstendig villfarelse eller er det en viss rasjonell kjerne i bekymringen for fremtiden i det multikulturelle Europa?

Jeg tror faktisk Frp og andre miljøer på den høyresiden som venstresiden stadig liker å advare mot og stigmatisere, burde se konstruktivt på et slikt forslag om en ny 22. juli-kommisjon og se det som en mulighet for å bringe opp i dagen en debatt som vi bør ta. For slik det er nå, er vi i ferd med å få et samfunn med polariserte, hatefulle grupper på begge/alle sider som i hovedsak dyrker fordommer om hverandre. I USA har man kommet lengst i denne mangelen på forståelse mellom demokrater (venstresiden) og republikanere (høyresiden), men vi er kanskje ikke så langt bak selv.

I tillegg åpner logikken bak en 22. juli-kommisjon, som har som et utgangspunkt at det er et samsvar mellom ideer og terrorhandlinger, for at Norge nedsetter en kommisjon som også ser på tankegodset bak radikaliseringen av de mer enn 100 norske statsborgerne som sluttet seg til IS. For man kan spørre seg på samme måte om disse som AUF-leder Hoem spør om de høyreekstreme. For å parafrasere henne:

– Hvordan kan man egentlig vokse opp i Norge og få så radikale holdninger at man mener man har rett til å reise til Syria for drepe, torturere og voldta kvinner? Hva er det som ikke fungerer i klasserommet, i barnevernet eller i fritidsaktiviteter – når noen havner utenfor fellesskapet? Er det på nettet at denne radikaliseringen skjer?

– Vi har ikke tatt noe politisk oppgjør med den «norske» deltakelsen i IS. Det mangler et oppgjør med verdisynet, konspirasjonsteoriene og det politiske hatet bak tilslutningen til den mest brutale terrororganisasjonen vi har sett i det minste siden de venstreorienterte regimene i Kambodsja, Kina og Sovjetunionen.

Ja, la oss faktisk få en reell debatt om det tankegodset som florerer idag, det være seg innen islam, på venstresiden eller på høyresiden. Sammensatt på riktig måte, kan en ny 22. juli-kommisjon kanskje være en god idé.

Mainstream-redaktør gir omtale til boken «Knefall»: – Lurås angriper naiviteten i samfunnet

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon