Nasjonal talsperson i MdG Arild Hermstad holder landsmøtetale via den digitale møteplattformen Zoom fra et møterom på Stortinget i Oslo lørdag. På grunn av den pågående korona-pandemien kan ikke partiet møtes fysisk og hele landsmøtet avholdes digitalt. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
annonse
annonse

«Blokkuavhengige» Miljøpartiet De Grønne har avholdt landsmøte og har kommet frem til en rekke punkter partiet skal fronte.

Det vedtatte programmet viser utvetydig at de er solid plantet på den autoritære, progressive ytre venstresiden i det politiske landskapet. Progressive politikere kjennetegnes av en enorm tiltro til sin egen evne til å forutsi og planlegge hvordan verden skal være. Merkelig nok finner vi disse menneskene i politikken, ikke i næringslivet der man faktisk må bevise at en idé er levedyktig og salgbar.

Grunnen til at MDG erklærer seg «blokkuavhengig» er antageligvis taktisk, for å unngå å bli stemplet som mislikt av alle. Angrep er tydeligvis det beste forsvar. Det blir litt som den venneløse som ikke liker å ha «faste venner».

annonse

Programmet er en salig blanding av autoritær moralisme og hybris. En naiv tro på at en bare kan vedta nye forretningsmuligheter og rokere om på alles vaner og preferanser når det gjelder alt fra klær, mat og transportmuligheter ved bruk av den politiske tryllestaven. I MDGs verden kan man bare kaste unike norske forretningsmuligheter og -fortrinn på sjøen. Til fordel for produksjon av andre tjenester og produkter andre land kan produsere minst like effektivt. Norge vil uansett vinne. I det minste moralsk, for det er jo det som teller, ikke sant?

MDG mener bestemt at de er smartere enn andre norske politikere, næringsliv og befolkningen generelt. De er også smartere enn andre land, som garantert ikke har tenkt på hvordan de selv kan tjene penger. De andre er nok ikke i nærheten av å tenke de geniale tankene gründerspirene i MDG produserer på løpende bånd, og attpåtil forteller hele verden om.

Partiets program baserer seg på en utopisk idealisme, som så mange andre progressive prosjekter som har ført til katastrofe etter katastrofe for menneskeheten. Det er nettopp denne formen for hybris som ligger bak nesten alle menneskeskapte katastrofer. Felles for dem alle er at de selges inn til lettskremte og lettlurte, basert på lovnader om rask profitt eller trusler om dommedag. Løsningen er selvfølgelig en autoritær politikk som skal redde verden fra undergangen.

annonse

I følge VG, har de kommet fram til følgende konklusjoner på sitt heldigitale landsmøte, med tilførte forklaringer på hvert enkelt punkt:

– Øke bompengene betydelig i storbyområdene, og premiere byer som reduserer biltrafikken med økte statlige bidrag til kollektivtransport, sykkel og gange.

I storbyområdene betaler bompenger allerede en stor del av kollektivtransporten. Altså foregår det en solid redistribusjon av bilistenes inntekter til den gruppen MDG ønsker å favorisere. Den marginale gruppen som har mulighet og ønsker sykkel som primært fremkomstmiddel favoriseres også. Bilister skal ifølge MDG betale ytterligere for privilegier kun en brøkdel av befolkningen nyter godt av. Virkelighetsforståelsen virker å være at siden en sykkelvei finnes og dermed kan brukes, utgjør den et privilegium også for de som verken kan eller har noe som helst ønske om å bruke den.  Snart skal alle ut på tur. Det hjelper ikke en dritt å være sur.

Reagerer kraftig på «Lan-frifinnelse»: – Et gjennomkorrupt land (+)

Hvem er det forresten som kjøper den utbrukte, retoriske floskelen «økte statlige bidrag»? Staten og kommunen skaper verken verdier eller «bidrar» med noe som helst. De forbruker og omfordeler andres inntekter. På en god dag, på sitt mest rasjonelle, er de i beste fall tapsreduserende.

– MDG vil gjennomføre en «gradvis, forutsigbar og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten innen 2035».

annonse

Det er ingen fornuft i å beskytte petroleumsvirksomheten, dersom den ikke kan stå på egne ben og tjener til livets opphold. Uheldigvis for demagogene i MDG er det nettopp det den gjør. Den bidrar direkte med flere hundre milliarder kroner i statskassa. I tillegg sysselsetter den flere hundre tusen. Uten olje går norsk økonomi nedenom og hjem, dersom ikke alternativ næringsvirksomhet bygges opp tilsvarende fort og før oljeindustrien avvikles.

Uansett om MDG liker det eller ei, er det olje- og offshoreindustrien som gjør at Norge har anledning til å kaste en eneste krone etter MDGs ultraprogressive, men ingenlunde etterspørselsdrevne hjertesaker. At politikere bestemmer noe betyr ikke at det er etterspurt. Det betyr bare at næringsvirksomhet forflytter seg til områder som er mindre verdiskapende, fordi de tjener mer på subsidiene enn på å levere etterspurte varer og tjenester til markedspris.

Det er fullstendig urealistisk å tro at store land og oljeprodusenter er like virkelighetsfjerne og selvskadende som MDG og norske velgere. Det eneste de oppnår er å skade norsk økonomi. De velger å gi bort enorme konkurransefordeler og verdier til andre produsenter av fossilt brennstoff og de som produserer varer basert på fossil energi. Håpet ligger tydeligvis i at FN og andre overnasjonale organer skal få makt til å tvinge alle til å være med på MDGs lek, mens land som Kina og India ler hele veien til banken.

– De vedtok å redusere utslippene av klimagasser fra norsk territorium med 80 prosent innen 2030 og 95 prosent innen 2035 i forhold til 1990-nivå.

Det er en umulighet uten å sende norsk økonomi og livskvalitet inn i den verste katastrofen noen sinne. Med andre ord en floskel, uten noen form for realistisk gjennomføringsplan.

– MDG går inn for et langsiktig mål om å halvere det norske kjøttforbruket.

«Det startet med buljong, så ble det kjøttdeig, nå spiser han biff og klarer ikke å slutte.»

Hvordan tenker MDG seg dette i praksis? Ønsker de å nekte barn, unge og offentlig ansatte et sunt og variert kosthold i kantiner, med matpakkepoliti? Skal kjøtt forbeholdes de med svært god råd («de rike» som det så fjongt heter på den politiske venstresiden). Tollmurer, eksportforbud av kjøttoverskudd, nedbygging av landbruk og beitemark?

«Mann (42) tatt med 400 gram indrefilet på Svinesund.»

Alle med mer enn en halv hjernecelle skjønner at dette ikke bare er umulig å gjennomføre uten reelle alternativer, men at det får alvorlige konsekvenser for helse, trivsel og landbruket.

Dette forslaget passer som hånd i hanske med MDGs profil som «progressiv» pådriver for et ideologisk rent designersamfunn, fritt for umoral, til folkets beste. En slik holdning ligger farlig nær klassisk fascisme. Vi har vært der før og bør ha lært av historien. Formann Mao beordret alle spurver drept fordi han trodde det ville føre til mer mat på bordet til befolkningen. Det var ikke politikken hans som var problemet. I stedet skapte han en økologisk katastrofe som drepte et uant antall mennesker. Slik er det autoritære, progressive politikere tenker, med sin kombinasjon av gudekompleks og sluttstadiet av Dunning-Kruger.

– De sa nei til et forslag om å jobbe for en folkeavstemning om norsk EU-medlemskap, men går inn for å holde fast på EØS-avtalen.

For eller imot EØS, her er ikke MDG noe annerledes enn de fleste andre partiene. At MDG er tilhengere av EØS kommer nok i stor grad av at de ser EØS og EU som er verktøy og mulighet, mer enn en trussel, for å få gjennomført overgangen til det grønne føydalsamfunnet. Litt på samme måte som sosialdemokratene er tilhengere av EU og EØS fordi de håper å ta over kontrollen og «spre sosialdemokrati» rundt i verden. De neokonservative nøyde seg i det minste med å spre «demokrati».

annonse

– Gjøre det tryggere og enklere å sykle og gå ved å etablere attraktive og sammenhengende gang- og sykkelveinett i alle byer og tettsteder.

Det er enkelt å sykle. Relativt trygt også. Ikke alle er gode til å sykle, har balanseevne eller engang et ønske om å sykle. Dersom man skal tvinge folk over på sykkel skylder man i det minste de som ikke har fysikk, nerver eller evner til å sykle trygt en egen motorvei. Der trenger de bare å frykte middelaldrende menn i kondomdress på vei til og fra meglerjobb på Aker Brygge eller Fornebu, eller å bli påkjørt bakfra av en bestemor med begrensede motoriske evner på trimmet el-sykkel.

Klimamål etter klimamål ser ut til å glippe i Oslo

Så er spørsmålet, hvem er det egentlig som ikke synes at det er fint med et sykkel- og gangsystem der man kan ferdes effektivt og trygt? Antageligvis ingen. Det kommer an på hva det eventuelt fortrenger av bebyggelse og annen transport, og ikke minst hvem som betaler for det. Alt har en pris, om alt det andre ikke bare er irritasjonsmomenter som bør fjernes.

– Elektrifisering av oljefelt på norsk sokkel skal skje via nullutslippsløsninger som for eksempel havvind.

Selv de mest innbitte CO2-entusiastene ser for seg at denne industrien har begrenset varighet. Å rasere natur på fastlandet for å bygge enorme kabler med store energitap, som øker strømprisen til fremtidsrettet industri som ikke er petroleumsbasert og private forbrukere gir absolutt ingen mening. Gassturbiner kan gjøres omtrent utslippsfrie og forurenser svært lite, gitt et 30-40 års perspektiv som antatt gjenværende levetid for det meste av oljeproduksjonen offshore. Elektrifisering av norsk sokkel er blant tidenes mest idiotiske politiske påfunn. Det sier ikke så rent lite.

– De vil utvide retten til selvbestemt abort til uke 18.

Gitt at jeg ikke gidder å inngi meg på en håpløs, binær for- eller mot abortdiskusjon, gir dette fortsatt mest mening i form av å plassere MDG ideologisk på den progressive venstresiden. Den ser enøyd på «kvinnekamp» som det overordnede som trumfer ethvert annet synspunkt, om de skulle være i konflikt.

Det er generell enighet i Norge rundt 12-ukers regelen som et kompromiss. Det er også stor enighet rundt abort når det gjelder sykdom og svangerskapsproblemer etter 12 uker. Hvorfor MDG ønsker å åpne denne diskusjonen på nytt med å gjøre det fritt frem for abort inntil 18 uker er uklart. De risikerer det motsatte av det de håper på ved å tøye strikken for langt.

– Trappe opp avgiftene på fossilt drivstoff, og øremerke påslaget til klimabelønning og tiltak som fremmer miljøvennlige alternativer.

MDG ønsker å skattlegge alle de ikke liker og gi pengene til dem de liker. Ikke bare er det galt fra et klassisk liberalt, demokratisk og moralsk ståsted, men understreker ytterligere hvordan de retorisk forsøker å tildekke sitt autoritære tankegods og mangel på respekt for andres eiendom.

– Fase ut salg av nye fossile personbiler og motorsykler innen 2023, nye fossile varebiler innen 2025 og halvparten av nye fossile lastebiler innen 2027.

Den beste måten å fase ut et nødvendig og ønsket produkt, er å tilby et bedre eller billigere produkt som gjør samme nytten.  Gitt at man ikke skal ta fra noen for å subsidiere andre for ideologiske grunner, hvem betaler mellomlegget om det ikke er mulig?

Hvem skal betale for utbygging av ladeinfrastruktur i distriktene? Skal det bygges tusenvis av kilometer med kabler med enorm effektkapasitet til alle grender og bygder i landet? Hva med samfunnssikkerheten, kjøring i vinterklima og terreng der det å lade er en umulighet om man «går tom». Hvor mye natur skal ødelegges for produksjon og infrastruktur? Det er en grunn til at el-biler er uvelkomne ved kolonnekjøring over vidda. Hva om man går tom for strøm i -20 og blokkerer all annen trafikk? Kaldt og godt. Flatt batteri og nekrolog i Aftenposten – «Willy var den snilleste hipsteren jeg kjente – han var et varmt menneske, nesten helt til det siste».

– Gå mot alle nye kapasitetsøkende motorveiutbygginger.

Hvorfor i all verden skal man gå imot kapasitetsøkning på motorveier, dersom alle biler er «miljøvennlige» i løpet av noen få år og bilistene betaler for moroa uansett? Kan det ha seg slik at MDG helst ser at man ikke har bil og den friheten det gir, der alle skal bo i sine små bikuber stablet rundt kollektive knutepunkter i store, sterile byer med «yrende byliv»? Det blir nok «liv» i byen når ingen kan komme seg bort derfra.

– Redusere hastigheten i tettbygde strøk fra 50 km/t til 40 km/t, og til 30 km/t i byområder med blandet trafikk og til 20 km/t rundt skoler og barnehager.

Det er sikkert en del steder det med fordel kunne vært redusert fra 50 til 30-sone (i boligstrøk), men 20 km/t er i praksis lite annet enn et obstruksjonsforsøk for å gjøre det enda mindre behagelig å kjøre. Alle som har forsøkt å holde en fart på 15 eller 20 km/t vet at det er nærmest en umulighet og med marginer på speedometeret alt for lavt til å kunne stoles på.

En generell fartsgrense på 30 km/t i byer vil ikke bli overholdt fordi det ikke innebærer et snev av rasjonalitet. Det spiller kanskje ikke noen rolle fordi det alltid vil være en regimetro kødd i Tesla som eier veien, på autopilot.

For at loven skal respekteres må den gi mening og oppleves rettferdig. Det er MDG tydeligvis uenig i, for lover bygger på hva de synes. Vi har prøvd slik før. Det er bare mørkemennene som ønsker seg tilbake dit.

– Kutte kollektivprisene med 20 prosent. Prislapp cirka 2,4 milliarder kroner.

Altså, MDG ønsker at de som ikke reiser kollektivt skal betale enda mer av reisekostnadene til de kollektivreisende. Mon tro om dette ikke skal «hentes» fra amoralske bilister. For dersom det skal bli billigere å reise kollektivt via subsidiering, fordrer det logisk nok at regningen tilfaller alle som ikke reiser kollektivt.

– Satse på karbonfangst og -lagring (CCS), med mål om å håndtere 5 millioner tonn CO2 per år i 2025, samt utforske ny bruk av fanget karbon (CCU).

Hva med å gjøre noe med de store problemene, som å bygge vei for tungtransport utenom Oslo, elektrifisere Oslo havn og stoppe å importere søppel til REO-anlegget som belastes Oslos CO2-budsjett? Hvorfor skal man forby fossile biler i sentrum, men ikke skip?

MDG har selv vært med på den lure ideen om at olje- og gassprodusenter skal bære CO2-byrden for utslippene av det de produserer fremfor forbrukeren, men samtidig mener de altså at søppel (en annen organisk type brensel som frigjør CO2) skal kvoteføres på den som brenner søppelet.

Mener folk bør holde seg hjemme: – Påskeferien framstår som en slags naturkatastrofe

Så da er vi i den absurde situasjonen at Oslo importerer CO2 som regnes inn i byens kvoter (som åpenbart ikke finnes utenfor enkelte politikeres hoder) fordi REO brenner andres søppel. Bare for at Oslos innbyggere skal få fjernvarme. Den blir nok skikkelig billig når kostnadene av CCS skal regnes inn i prisen.

Det blir ikke noe bedre enn at denne fjernvarmen er langt mindre CO2-vennlig enn elektrisk oppvarming, for de som bryr seg. For denne lille «vennetjenesten», å ta over nabokommuner og nabolands søppelproblem og CO2 skal altså Oslos skattebetalere belønnes med «utslippsfrie» soner der de ikke har lov til å kjøre. Med mindre de ønsker å bidra til det globale CO2 og ressursforbruket med å kjøpe ny el-bil, selv om den gamle har 10 års brukstid igjen. Husk, du kan alltids sykle om du ikke har råd til bil!

Søppel er selvfølgelig et reelt problem som må løses, og det produseres stadig mer. En god start ville være å fjerne det søppelet som befinner seg inne i politikeres hoder. Antageligvis er det spesialavfall så giftig at hele politikeren må plasseres på lager, trygt unna resten av befolkningen. Så kan de sitter der og smile overbærende til hverandre mens de fortsetter å løse verdens problemer, uten å skade noen.

– Satse stort på vindkraft til havs på norsk sokkel, med mål om minst 30 GW samlet effekt innen 2030.

Dette er det garantert ingen andre land som har tenkt på! Og ikke minst, selv Sverige med sin mer begrensede kystlinje overstiger norsk produksjon allerede. En liten realitetsorientering vil kanskje være at olje er en begrenset ressurs som er stedbundet, i motsetning til vind. Og dermed vindmøller. Med norsk kostnadsnivå takket være forbudspartier som MDG, vil norsk havvind vedlikeholdt på 6-timersdagen bli skremmende konkurransedyktig.

Det er før man engang berører skadevirkningene med havvind.

– Øke bunnfradraget i formuesskatten, samtidig som skattesatsen økes på større formuer.

Kreativt forslag fra et parti ytterst til venstre, som gambler på en fremtid basert på gründervirksomhet og nyskaping, samtidig som de ønsker å fjerne Norges konkurransefortrinn basert på naturressurser. Først beskatter vi, og dersom noen evner å spare og investere allerede beskattede midler, skatter vi dem igjen. Fordi noe annet er urettferdig. Det er bare tomsinger som innbiller seg at rettferdighet er å sørge for straff og gevinst som fortjent.

– Innføre et differensiert system for merverdiavgift, der momsen fjernes på frukt og grønt og økes på sukkerholdige varer og kjøtt.

Kjøtt, alltid kjøtt. Kjøtt er en matvare; sukker likeså. Med andre ord autoritær moralisme innført via skattedifferensiering, basert på om en vare er halal eller haram. Rent formelt bør MVA være en luksusskatt på ikke-essensielle produkter, ikke en regressiv skattemodell på livsnødvendige produkter og tjenester. Men det er en helt annen diskusjon. Kjøtt er for øvrig et essensielt produkt, om man ikke skal ende opp som medlemmene av MDG. Det er ren ondskap å ønske å påføre andre den skjebnen med overlegg.

– Legalisere bruk og regulert omsetning av cannabis.

Delvis korrekt. Legalisere bruk gir mening. Eller mer korrekt, hvem pokker har rett til å forby og straffe noen for å putte noe i sin egen kropp helt frivillig? Rus er et sosialt problem som normalt sett ikke hører hjemme i rettssystemet. Å kriminalisere åpner bare for et hyperprofitabelt svart marked, som hverken bryr seg om brukere, konsekvenser eller lover. Det gir mening med aldersgrense og krav, evt. bortfall av retten til visse tjenester ved bruk av dop. Å regulere salget, der staten sikrer seg selv inntekter ved å monopolisere profitt på andres avhengighetsproblemer, er ikke noen løsning. Vi har allerede Vinmonopolet og Norsk Tipping.

– Forby markedsføring av kosmetisk kirurgi.

En vill gjetning her. Plastisk kirurgi er bare moralsk høyverdig dersom det innebærer offentlig sanksjonert plastisk kirurgi på barns kjønnsorganer, eller om de skjer på kommando fra en ørkengud?

For alle voksne som er misfornøyd med kroppen de er født med og er gamle nok til å ha tenkt seg om, eller har fått kroppen ødelagt på en eller annen måte, må man selv lete etter noen som kan utføre denne høyst umoralske handlingen. Og helst uten noen form for indikasjon på hva som tilbys.

– Jobbe for at en høyere andel av tilgjengelige covid-19-vaksinedoser fordeles til lav- og mellominntektsland gjennom de globale vaksinesamarbeidene.

Det høres fornuftig ut, all den tid land som har råd til å betale ikke klarer å få tilstrekkelige forsyninger selv. Det er alltid viktigere å løse sosiale problemer i Afrika enn her hjemme.  For meg er det helt greit om den vaksinen man får tildelt kan doneres til andre, etter individuelt ønske. Men vi trenger ikke verdiposørene i MDG til å bestemme dette for oss. Muligens har de funnet en alliert hos vaksinemotstandere, som ønsker alt som stikker dit peppern gror, uansett om det er veps eller kanyler.

– Samarbeide med partene i arbeidslivet om å redusere normalarbeidstiden.

Ja vel, så var det lønna da? Eller kanskje de «blokkuavhengige» venstreraddisene i MDG på et eller annet tidspunkt skjønner sammenhengen mellom arbeidsinnsats og verdiskapning? Gitt at det er sant at en jobber mer effektivt og produserer minst like mye på 6 timer som 7.5, vil enhver rasjonell arbeidsgiver være med på dette. Problemet er bare at arbeidsgiverne ikke har filla peiling på noen ting og må stoppes, om nødvendig med «dialog».

– Begrense overforbruk ved å forby “3 for 2”-kampanjer.

Nå var det på tide med et nytt forbud for å balansere et ellers svært liberalt program. MDG drømmer om en fremtid der forbruk sidestilles med misbruk.

– Etablere nye nasjonalparker/verneområder, blant annet Østmarka, Søre Bjørnafjorden og Preikestolen nasjonalpark, samt utvide Jotunheimen nasjonalpark.

Kan ikke grunneier sette begrensninger for akseptabel bruk? Eller snakker vi om ekspropriasjon av eiendom?

– Kun gi nye konsesjoner til lukkede oppdrettsanlegg og kreve lukket teknologi på alle eksisterende anlegg innen 2025.

Nå er det største problemet med oppdrettsfisk hva den fores med, men MDG har faktisk rett i at denne virksomheten er relativt skadelig for den nærliggende økologien. Altså bør dette være et av de mindre kontroversielle punktene. Men bare dersom det stemmer at oppdrett i åpent farvann ikke har noen kostnads- eller kvalitetsmessige fortrinn over landbasert oppdrett. Da får vi nok et problem, akkurat som med vindkraft. Da er det best å kvitte seg med oljen i samme slengen.

– Bygge flere dobbeltspor der det er hensiktsmessig, blant annet på Trønderbanen, Vossebanen, Ofotbanen og Jærbanen.

– Bygge Nord-Norge-banen.

Åpenbart gode ideer som har vært fremmet i en årrekke, dersom det er trafikkgrunnlag og det kan finansieres på en fornuftig måte, ikke med ideologisk melking av bilister.

Med trafikkgrunnlag menes et eksisterende marked, ikke et marked som «skapes» ved å forby folk å forflytte på seg på andre måter.

– Støtte forskning på moderne kjernekraft.

Det eneste punktet jeg kan si meg ubegrenset enig. Alt som skal til er at politikere åpner for kjernekraft, så vil det være opp til andre å finne løsningene.

– Ta imot langt flere kvoteflyktninger enn i dag, og som et minimum følge FNs anbefalinger.

Fordi FN har alltid rett og deres ord trumfer alt annet, dersom det føles riktig? FN er ikke et argument. Å ta imot kvoteflyktninger på den måten det gjøres i dag er hverken hjelpsomt for majoriteten av flyktninger eller de som må betale for det på lang sikt.

– At minst én prosent av nasjonalinntekten skal gå til humanitær bistand og utviklingsbistand.

Å investere i andre land på en måte som gjør de bedre i stand til å ta vare på seg selv er en mulighet, men å fortsette å gjøre befolkningen i u-land til evig gjelds- og bistandsslaver er svært umoralsk og løser bare problemet med vanskelige følelser hos giveren (av andres penger).

– Gi minst 10 milliarder kroner i gavebistand til FNs grønne klimafond per år, som del av klima- og naturprosenten.

Det er ingen grunn til å gi noe som helst til FN eller noe annet fond som fordeler norske skattebetaleres penger til selskaper og korrupte organisasjoner som sier de riktige tingene for å slå kloa i «grønne» subsidier.

– Avvikle den kommersielle hvalfangsten.

Sikkert greit for de fleste, inkludert hvalen. Tvilsomt om mange engasjerer seg noe særlig. Som ung rabulist pleide jeg å heie på Paul Watson. Han var kulere en hvalfangerne.

Godt valg!

MDG vil skjerme barn for «kjøttpropaganda» – Ekstremisme, svarer SP

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon