annonse
annonse

Begrepet er dessverre ikke mitt. Det er hentet fra årets viktigste bok som allerede er skrevet: Russian Conservatism, av professor Glenn Diesen ved Universitetet i Sør-Øst Norge.

Boken er ikke relevant bare for dem som ønsker å forstå Russland, men også for dem som ønsker å forstå den verden vi ser utfolde seg foran våre øyne globalt. Skillelinjene som tradisjonelt har gått langs høyre-venstreaksen er ikke lenger det dominante og viktige skillet. Nå går det avgjørende skillet mellom det Diesen kaller nasjonal-patriotisk og kosmopolitisk-globalistisk. Det er et nytt verdensbilde med nye normer og moralitet som har vokst frem. Vi ser simpelthen konturene av et nytt sivilisasjonskonsept hvor multikulturalisme, kulturrelativisme og overnasjonalitet er det nye gode budskap.

Dette er den røde tråden i den politikk som kom ut av liberalismens seier over kommunismen etter den kalde krigen. Den liberale samfunnsorden skulle fremmes i hele verden under dekke av frihet og menneskerettigheter. Begge begreper har etterhvert blitt fjernet fra den bærebjelken de bygger på og som de ble født av: det kristne verdigrunnlag. Derfor har de også blitt springbrett for hersketeknikker og sosial fragmentering i stedet for redskap for individets frihet under ansvar i en sosial rettferdig orden.

annonse

Når endringene er overveldende må befolkningen enten lures eller trues, for de vil motsette seg naturlig drastiske endringer. Derfor ser vi nå den liberale samfunnsorden transformeres til en stadig mer totalitær virkelighet hvor folkestyret, åpen debatt og sivilsamfunn angripes, og hvor samvirket mellom en ny politikerklasse, økonomisk avhengige medier og statsstøttede organisasjoner undergraver ironisk nok den liberale ide på veg mot en globalistisk og overnasjonal virkelighet. Skal man forklare alle de uforståelige beslutningene som er tatt av politikerne de siste 30 årene, er dette et grunnleggende premiss å forstå.

Les også: Rød-blå dekonstruksjon av nasjonalstaten og den kristne kulturarven

Regjeringen la før påske frem en såkalt skolereform for den videregående skole, hvor alle de kulturelle og samfunnsdannende fagene tas ut av læreplanen som felles fag. Det nye globale mennesket skal skapes. Da må historien utvannes og til slutt glemmes. Allerede er vikingetiden og sagaene tatt ut av norsk faget, men nå skal altså hele historie faget på valgfag-listen. Bolsjevik-revolusjonen i Russland søkte også å utslette historien for å skape det kommunistiske mennesket.

annonse

Parallellen er slående. Dette er ikke en reform, dette er en rasering av den norske skole, og overlagt dannelse av fremtidens voksne. Allerede er skolen uten debatt infisert med klimafanatisme som skremmer vannet av barna våre. Mens debatten går stadig mer åpent i vitenskapelige kretser, har dagens politikere på Stortinget hijacket skolen og innført doktrinære læreplaner i radikal kjønnsideologi som bryter ned familiestrukturen og identitetsutviklingen, og overkjørt lærerne med påbud om å undervise om en klimafanatisme som ingen lærere har forutsetning for å undervise annet som en trosretning. Mønsteret fra bolsjevikene er åpenbar, dannelsesinstitusjonene skal brytes ned eller overtas.

På nasjonalt plan ser vi en uforståelig strukturell dumhet som er vanskelig å forstå og som ikke alltid er helt tydelig. Den har heller aldri vært eksponert for åpen debatt. Norge hadde et komparativt økonomisk fortrinn for næringslivet: rimelig energi til den kraftkrevende industri. Strømforsyning og energidekning til befolkning og samfunn er en statlig oppgave. Dette har politikerne skuslet bort. Istedenfor å ruste opp vannkraften, innfører de ACER og privatiserer kraftforsyningen slik at samfunnsansvaret synker og kapitaleiernes interesser øker. Samtidig gjør vi Norge til en del av et europeisk kraftmarked som utelukkende har vært negativt for Norge og norske nasjonale interesser. Resultatet er et press for uøkonomiske og miljøforurensende vindturbiner.

For et folk som har sagt to ganger NEI til EU synes politikerne siden 1994 å være svært tungnemme. EØS avtalen er ikke en handelsavtale, det kunne vi fått. EØS avtalen er en suverenitetsavstående avtale som selger Norge ut bit for bit, og norske politikere er de mest servile i klassen til å innføre EU-regler selv om de er i strid med norske nasjonale interesser. Heldigvis vil ACER nå bli prøvd i rettssystemet. Det er å håpe at dommerne lytter mer til Grunnloven enn medier og politikere.

Les også: Abid Rajas forvirrede narrativ

Forsvaret ligger med brukket rygg. Riktignok har Norge gode spesialsoldater og nye jagerfly, men vi har også fregatter som krasjer i norske fjorder og en Hær som kan forsvare Majorstua bydel i Oslo. Hvordan kan politikerne ha unnlatt å betale forsikringspremien for nasjonen? Vi har blitt mer avhengig av alliert støtte, i en tid hvor det er helt åpenbart at vi mest sannsynlig må klare oss selv lengre enn tidligere. Nye sikkerhetspolitiske trusler seiler opp i horisonten. Nærpolitireformen fjernet politiets nærhet til befolkningen, og kriminaliteten herjer som aldri før. Politiet nekter likevel å informere om hvem som utfører dette hvis det kan komme i konflikt med den åpne grenser politikken som globalistene ønsker å fortsette med.

FNs migrasjonsplan ble signert av Regjeringen Erna Solberg uten debatt i Stortinget. De ble tvunget til en redegjørelse hvor KrF og SV i særdeleshet var i harnisk over at utenriksministeren plaget Stortinget med å informere om dette.

annonse

Paris-avtalen er signert, og er en gigantisk ressursomfordelingsramme fra Vesten til andre land i verden. Alt under dekke av en klimahypotese som ikke holder vann. Det eneste vi vet med sikkerhet er at det såkalte grønne skiftet kommer til å rasere norsk næringsliv og gjøre Norge igjen til en husmannsnasjon. Dette gjør de vel vitende om at stormakten Kina vil øke sin globale makt på ruinene av Paris-avtalen.

Norske bedrifter må betale formueskatt i Norge, mens utenlandsk eide bedrifter slipper. Derfor selges også viktige bedrifter ut av norsk eierskap. Norske politikere fører en politikk som svekker norsk konkurranseevne ikke bare på det globale markedet, men også i Norge. Å skape bedrifter og eget levebrød i dette landet er så byråkratisk og krevende at bare de mest utholdende og entusiastiske klarer det. Derfor eser også staten ut, og fastlandsøkonomien blir stadig mer avhengig av olje og gass som klimafanatistene og globalistene som lager byråkratiet samtidig vil ramme.

Les også: Er politikk hærverk?

Bistandsbudsjettet er nå på ca 40 milliarder kroner, men kreft-pasienter, svaksynte og ungdom med tannreguleringsbehov ikke får den hjelpen vi kunne ha gitt dem. Kostnadene ved innvandring skal ikke regnes på da borgerne ikke må få vite regningen. Samtidig doseres multikulturalismen som god, men ansvarlighet overfor egen befolkning som ond.

Det kan være vanskelig å se alt dette, og mere til, i sammenheng. Men fellesnevneren er overnasjonalitet og globalisering. Men ønsker vi det? Hadde du lagt globalisering eller nasjonalstat frem for en folkeavstemning ville dagens yrkespolitikere tapt. Det er derfor Erna Solberg ikke liker folkeavstemninger. Når befolkningen er mot EU men flertallet av politikerne på Stortinget er for, da har det oppstått en feil i systemet. Nasjonalforsamlingen skulle representere folket. LO ser hva EØS-avtalen har gjort med entreprenørbransjen og transportbransjen. Når Stortinget vedtok en redningspakke for næringslivet ved Corona-nedstengningen i fjor, måtte regjeringen vente 14 dager på godkjennelse fra ESA før den ble iverksatt.

Hvordan i all verden kan vi ha havnet der at en norsk regjering må ha tillatelse fra EU for å redde eget næringsliv? Et EU som var helt satt på sidelinjen og handlingslammet da Kina-viruset kom til Europa? En krise som klart viste nasjonalstatens styrke for alle Europeere?

Skillelinjen går ikke lenger langs høyre-venstreaksen. Skillet går mellom fortsatt nasjonalstat eller overnasjonalitet, mellom folkestyre eller elitestyre. Spørsmålet er om Grunnloven fortsatt skal følges, eller om politikerne de siste 30 årene allerede har satt den ut av kraft.

Norge trenger en verdikonservativ renessanse. Norge trenger politikere som vil styrke familien, betale landets forsikringspremie til forsvar, politi og beredskap, ja bygge nasjonalstaten og samfunnet med fokus på innbyggerne beste. Norge trenger politikere som setter grenser for hvem og hvor mange som kommer til landet, og som stiller krav til nyankomne og er villig til å forsvare trygghet og frihet for alle også i møte med nye kulturer og verdisyn. Norge trenger politikere som forstår at internasjonalt samarbeid ikke innebærer å inngå avtaler og traktater som avgir suverenitet, og vi trenger ikke politikere som gir milliarder ut av landet for så å få fete internasjonale toppjobber fra de samme som fikk pengene våre.

Den 13.september er det valg. På grunn av vårt valgsystem, og fordi dagens stortingspolitikere har gjort det umulig å stryke og kumulere ved stortingsvalg, har du bare en mulighet til å få endret kursen og ta landet tilbake. Det er ved å stemme på partier utenfor Stortinget som forstår at de er folkets ombudsmenn i nasjonalforsamlingen og at den virkelige sjefen til en politiker er folket.

Nye partier må inn på Stortinget

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon