Bjørgulv Braanen er tidligere redaktør i Klassekampen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Bjørgulv Braanen er tidligere redaktør i Klassekampen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
annonse
annonse

– Vi kan ikke ensidig la oss lede av eksalterte følelser basert på «fakta» servert oss av stormakter eller andre som har interesse av å piske opp en korstogsstemning.

Det har skapt sterke reaksjoner at Klassekampens tidligere redaktør Bjørgulv Braanen på lederplass i egen avis advarte mot en ny og mer aggressiv konfrontasjonspolitikk overfor Kina.

Braanen kaller det kinesiske kommunistpartiets aksjoner mot uigurene i Xinjiang for en «situasjon» og vektlegger at de amerikanske utenriksministrene ikke har lagt frem bevis for folkemord.

annonse

Han har fått flengende kritikk for dette, blant annet fra menneskerettighetsaktivister som arbeider for forfulgte grupper i den kinesiske ettpartikommuniststaten. De mener Braanens verdensbilde er svart-hvitt, der EU, USA og Vesten er de onde, mens Xi Jinping representerer det gode. Kortslutningen gjør at de som blir utsatt for overgrep fra kinesiske myndigheter blir redusert til birolleinnehavere som neglisjeres.

Men i egen avis avviser Braanen at det foregår et folkemord mot uigurer.

– Washington har trappet opp ordbruken i fordømmelsen av Kina, men advarer mot lemfeldig bruk av begrepet.

annonse

– Å bruke begrepet folkemord – systematisk utryddelse av en folkegruppe – er sensitivt på grunn av dets spesielle opphav og fordi FNs folkemordkonvensjon fra 1948 forplikter underskriverne til å gripe inn for å stoppe det. Det er et varsel om at man er villig til å bruke militær makt.

Uenighet

Han hevder det internasjonalt er sterk uenighet blant tunge aktører om det foregår et folkemord i Øst-Turkestan og hevder at debattklimaet minner om det man hadde i forkant av Libya-krigen, «der det ikke var rom for alternative kilder eller synspunkter som motsa fortellingen som var etablert i ledende kretser i Washington, Paris og London.»

– Dette ensidige debattklimaet, og medienes manglende vilje til å drive egen gransking, gjorde at norske politikere møtte så lite motstand da bombingen fortsatte lenge etter at det var klart at krigen var i strid med folkeretten og FN-mandatet. Krig, ja selv verdenskrig, er et mulig framtidsscenario slik verden utvikler seg for øyeblikket. Da gjelder det å tenke klart og handle klokt. Vi kan ikke ensidig la oss lede av eksalterte følelser basert på «fakta» servert oss av stormakter eller andre som har interesse av å piske opp en korstogsstemning. I vår sannhetssøken må vi alltid være åpne for motargumenter, skriver han.

Klassekampen-kommentator bagatelliserer Kinas omskoleringsleire og refser USA

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon