Illustrasjonsbilde: J-eric/Pixabay
annonse
annonse

Hva hadde du tatt med deg?

Verden skriker. Løgn er sannhet. Sannhet er løgn. Storbyene blir større, farligere og styggere. Verden bryr seg ikke. Har ikke tid. Politikere og «åndseliten» fryder seg over egen vekst i en verden som mister seg selv. 

Kunsten er pervertert. Kulturen er fiksert på ungdom og outrerte grupper som kjemper for sin overflatiske identitet. Det er ikke lenger snakk om å skape, men å destruere verden på en identitetsmarkerende måte. Majoriteten av sløve og middels rike mennesker applauderer nyskapelsene i offentligheten, før de lukker dørene til sine komfortable hjem.

annonse

Det blir ikke bedre for de med mindre og trangere hjem; for hverdagen er full av krav om å være en annen enn den du er. Diktert av den nye ressursgruppen av identitetskrigere. Og du får bare noen få timer hjemme, etter at du har gitt ditt beste til jobb og samfunn, noen få timer med dine nærmeste til komme deg på, før du må ut igjen. Stramme opp strikksmilet. Du får aldri tid nok til å tenke nok om den verden du lever i. Hva slags verden du sender barna dine ut i. Selv om du sanser det. Nesten fatter det, rett før siste holdeplass. Jobb om fem.

Raser mot MDGs sykkelsatsing på Frogner: – Ingen her har bedt om sykkelveier

For verdens økonomi kommer det helt garantert en knekk som ikke kan løses med den grønne planen man har vedtatt. Man setter i Vesten frister for å skru igjen krana som gir penger mens resten av verden gliser og bygger ut sine oljefelt med større og lengre rør. Som nok går helt tilbake til Vesten som må kjøpe det de før hadde til en høyere pris. Mon tro om energien blir beskattet når den flommer tilbake? Vi skal i hvert fall ikke bruke vår egen energi. Bare den som kaver i vinden. Men dette er jo uansett u-hjelp, ikke sant. Argumentet holder helt til det er Vesten som er u-landene. 

annonse

Uansett. Det er fristende å flykte fra alt. Slik over 40 000 har flyktet fra Oslo i 2020. Noe som er en ny og fin rekord. Gratulerer, kjære Oslo! Du er for dyr, trang, kriminelt farlig og stygg til at du er attråverdig for åtte prosent av de som før bodde i deg. Kommentar? 

– Det må du nesten ta med Raymond, sier Oslo. – Men han satt i et sykkelmøte med Lan. – Bra de engasjerer seg i noe som betyr nada niks. Det vil forhåpentligvis andre engasjere seg i, sier Oslo. – Og det er bra? – Spør ikke meg, jeg er bare en liten demon i den store verden. Jobben min er å sitte på skulderen til Raymond og hviske ham ett og annet i øret. Å bevitne destruksjonen er min lønn. Du får ringe sjefen sjøl. 

Men han der nede tar ikke telefonen. Det er slik med toppene. Uansett hvilken bunn de sitter på; de forbeholder seg retten å være stille ovenfor folket. Med mindre de blir tatt med sushipinnene oppe som Erna. 

Joe Biden snublet nylig tre ganger i embetet han ikke mestrer. Han er verdens høyeste eksempel. Noen påstår han får kokain de få gangene han snakker offentlig. Litt uskyldig piffing av den søvnige og semidemente. Mulig det. Mulig det er et rykte og fake news. Men hvem tror at en 86 år gammel Biden er president i 2028? Dagbladet? NRK? Harris?

Biden må gjerne bo på naboøya vår. Han kan invitere Clintons og Epsteins spøkelse. Gjerne holde dem der. De kulturelle og filosofiske «utrykkene» de stønner over må fanden selv rå med. Nei, jeg tenker ikke som eliten. Men jeg tenker seriøst på å flytte fra Oslo. Gjerne til en øy. 

Fremskrittspartiet er et distriktsparti, men vet det ikke selv

annonse

Å bare flytte innover i et stort og ganske øde Norge. Det Norge Høyre og Ap vil sentralisere helt inn i EU. Sentralisere så tungt at partiene nok ender som svarteper på hver sin side av Senterpartiet som kan ligge midt i landskapet og tiltrekke seg alskens tvilsomme beilere. Tanken om å flytte fra Oslo er fristende. Eller hva med å tenke enda større? Hva om man måtte bo resten av livet på en øde øy? 

Nå høres kanskje ikke det så fælt ut for mange lesere? Særlig om man fikk ta med familien og en god venn eller tre. Jeg kan raust la det gå. Det er jo uansett bare en tanke. Men den viktigste tanken er: Om du bare fikk ta med deg en svært begrenset del av verdens kulturelle utrykk, filosofi, kunst og tanker på øya; hva ville du tatt med og nytt av de siste årene av livet ditt?

Ok, så du har ikke internett. Du har ikke Facebook og Twitter. Du har ikke vg.no og NRK. Du har heller ikke Resett, Document eller HRS. Vi må ønske dem lykke til, virkelig! Særlig de tre siste mediene. Men vi som seiler, vi ser nå bare vann i horisonten. Vi setter oss rundt bordet under dekk. Må velge ut det vi skal nyte av verdens tanker, filosofi, kultur og kunst de årene vi har igjen.

Vi har en tele-portal. Snakker med kontaktpersonen vår. Vi har så, så mange minutter med film og dokumentarer, så, så mange sider av litteratur, en viss vekt av kunst. Strømmevekten av musikk blir ekvivalert i et avansert regnestykke som involverer vinylets vekt. Vi tenker høyt. Men blir oppmuntret til å være konkrete. Klokka tikker. 

– Redskaper, sier en av oss. – Da må dere erstatte vekten av dem i bøker og kunst, sier kontaktpersonen. For hver kniv, øks, sag, plog, stang, hjul og skje må vi velge bort noe av verden. Noe vi bare kan ha i minnene. Noe vi etter hvert ikke kan stole på. Bare mimre om. 

Følger du i Jesus fotspor, Kjell Magne Bondevik?

Men vi lager en avtale i siste minutt. Hver av oss får tid av musikk, sider med bøker, helt konkrete kunstverk og annet inn tele-portalen som står på stranden som venter oss. Alt ligger der, også redskapene vi mente var de mest nyttige i en verden uten strøm.

Nyter vi forsiktig av en verden utenfor verden? Vi ser så mangt. Blikket dømmer ikke, forstår ikke katalogisering og alfabeter. Nietzsche, Bach, Einstein, bibelen, Dostojevskij, Beethoven, Van Gogh, Shakespeare, Peterson, Rand, Hemingway og så mye, mye mer …, så mye av verden ligger på stranden. Verdens vakreste mosaikk. 

Jeg så først etter det jeg hadde etterspurt. Kjente det igjen. Satte meg ned og så hva de andre har ønsket av fortiden. Ingen hadde ønsket seg vulgær populærkultur eller woke innbundet filosofi. 

Vi er i paradis, men skal ikke lage et realityshow av det. Lengde- og breddegrad vet vi ikke. Men noen sier at det er mulig å ønske seg hit i drømme. 

Og jeg tror det er sant, for i går skyllet en person inn. Vi bar ham på stranden. Gav ham vann, mat og et pledd. Så først da vi hadde tørket og ordnet ham at det var Jesus som hadde kommet til oss. Selv om noen mente at det var Jack Shephard fra serien Lost. 

Vi venter spent på at han våkner. Ingen av oss kan hebraisk, men Jesus har vel klatret opp Babels tårn? 

Jeg sender dette i en flaskepost. Vi savner at det ikke er flere mennesker her, savner det vi ikke vet om historien vår, men vi savner ikke kulturen vi seilte fra. Og vi har snakket mye om hvordan det nok har gått med dere bortenfor øya. Vi er dessverre ikke så positivt innstilt. Men det er kanskje bare fordi vi ikke er i verden? Ikke må ta ansvar for verden lenger? Eller er vi misunnelige? Mange tanker. Solnedgangen på stranden er så vakker.  

annonse

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon