Skjermbilde Morgenbladet
annonse
annonse

Norge har fått plass i FNs sikkerhetsråd. Der har det Erna Solberg omtaler som «sammenhengen mellom klima og sikkerhet» blitt en av kampsakene som skal på agendaen.

– Veldig mange av de konfliktene vi har i dag, er klimarelatert. Mange som er sårbare for klimaendringer, er også sårbare for væpnede konflikter, har Solberg uttalt.

Blant tiltakene som er foreslått, og som Norge støtter, er å ha en egen spesialutsending for sikkerhet og klima under generalsekretæren, som vil belyse problemstillingene i FN.

annonse

Norges fanesak har tidligere blitt kritisert av Resetts redaktør, Helge Lurås. I en kommentar i februar skrev han:

– Men hvor har hun det fra? Hvilken forskning er det som kan påvise at det er en sammenheng mellom klimaendringer og noen av de konfliktene vi ser i dag?

Lurås henviste til forskning, blant annet fra PRIOs Nils Petter Gleditsch som i en gjennomgang i Journal of Peace Research av forskningslitteraturen konkluderte: «Overordnet sett gir forskningen gjennomgått her bare begrenset støtte til å anse klimaendringer som en viktig innflytelse på væpnede konflikter.»

annonse

Og han advarte snarere mot å gjøre det:

«Imidlertid kan det å fremsette klimaendringer som et sikkerhetsproblem muligens influere aktørenes syn på saken og føre til en selvoppfyllende profeti.»

Nå har også Erna Solberg og regjeringen fått motbør fra tre kjente norske forskere. I et innlegg i Morgenbladet stiller professor Tor A. Benjaminsen, forsker Halvard Buhaug og professor Stig Jarle Hansen spørsmålet:

«Er Norges misjon i Sikkerhetsrådet å forsterke myten om klimaendringer som drivkraft for voldelige konflikter? Dette vil gjøre det vanskeligere å finne varige løsninger.»

Forskerne trekker frem situasjonen i Sahel, som er «eksemplet som stadig brukes i debatter om klimasikkerhet, også av Erna Solberg i en tale i Sikkerhetsrådet den 23. februar i år.»

Forskernes konklusjon er nådeløs:

– Selv om klimaendringer har potensial til å påvirke konfliktrisiko, er dette i dag en helt ubetydelig årsak til krisen i Sahel.

De trekker snarere frem radikalisering av islamister under borgerkrigen i Algerie på 1990-tallet, Natos bombing av Libya i 2011 og påfølgende mobilisering av tuareg-opprørere, og vanstyre og korrupsjon i Sahel-landene, og mener det siste er «hovedgrunnen til at jihadistgruppene har klart å rekruttere tusenvis på landsbygda i et land som Mali. Mange i Mali ser på disse gruppene som et mindre onde enn en korrupt stat holdt oppe av vestlig bistand og militær støtte.»

annonse

Men Norge har funnet sin kampsak i klimaendringene. Derfor dyttes en kunstig årsak frem, noe forskerne mener fører til at Norge «bidrar til å forsterke stereotypier og overforenklete fortellinger om årsaker til konflikter.»

– Løsningen på konfliktene i Mali og Somalia, som så mange andre steder, ligger (…) ikke primært i å investere i lokal klimatilpasning som moderne teknologi, tidlig varsling av tørke eller innfasing av mer robuste kornsorter, men først og fremst i å bygge fred og sikkerhet og styrke nasjonalstatens evne til å yte tjenester til lokalbefolkningen. Velfungerende institusjoner skaper politisk tillit, som igjen er helt avgjørende for varig fred og utvikling, skriver de og mener det er «lite forskning som konkluderer med at klima hittil har spilt en vesentlig rolle i væpnede konflikter, sammenliknet med sentrale politiske og sosioøkonomiske årsaker til konflikt.»

Er dette FN-jobben Erna Solberg sikter seg inn på? (+)

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon