En ny undersøkelse viser at mange har fått tilbake fremtidstroen på norsk økonomi. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
annonse
annonse

Innen 2021 er omme, vil Norges BNP være på samme nivå som før koronaen, tror Det internasjonale pengefondet (IMF). Men pandemien er fortsatt en risikofaktor.

Vekstprognosen på 3,2 prosent for Fastlands-Norge er basert på økt aktivitet og sysselsetting etter hvert som de fleste voksne blir vaksinert i løpet av sommeren, skriver IMF i en rapport. Ved årsskiftet anslår de at bruttonasjonalproduktet (BNP) vil være større enn før pandemien.

På mellomlang sikt tror fondet at økonomien ikke vil ligge langt under prognosene fra før koronaen, og at den varige økonomiske effekten av krisen vil være begrenset.

annonse

I tillegg til usikkerhet rundt vaksinasjonstakten og hvordan pandemien utvikler seg, kan også ytre faktorer påvirke gjenreisingen. Men IMF påpeker at Norge har stort politisk handlerom.

Tiltak dempet nedturen

I sin landrapport skriver fondet at penge- og finanspolitiske tiltak uten sidestykke, sammen med et sterkt sosialt sikkerhetsnett, har bidratt til at Norge er blant landene i Europa som har opplevd minst økonomisk nedgang under pandemien. IMF peker også på at den politiske håndteringen har bidratt til at vi har noen av de laveste smittetallene på kontinentet.

IMF sier brede støttetiltak gradvis bør snevres inn og bli mer målrettet mot dem som trenger det mest, etter hvert som økonomien begynner å ta seg opp. Samtidig må politikerne være klare til å sette inn nye tiltak dersom pandemien blir verre igjen.

annonse

Fondet er positiv til at statsbudsjettet legger opp til en blanding av støtte til privat sektor, sysselsetting og et mer inkluderende samfunn med mer utdannelse, samt grønn og digital omstilling.

Fortsatt støtte til kommunene og helsevesenet vil også bidra til å håndtere de sosiale og helsemessige virkningen av pandemien.

Omstilling

Etter hvert som vi legger krisen bak oss, kan myndighetene igjen se på langsiktige utfordringer. Fondet peker blant annet på rettferdig økonomisk fordeling mellom generasjonene. Samtidig som den demografiske utviklingen fører til økte utgifter på tjenester til eldre, ventes oljeinntektene å avta fra midten av dette tiåret.

Fondet ønsker derfor velkommen større offentlige investeringer i grønn og digital omstilling, forskning og infrastruktur, men sier mer kan gjøres. De peker blant annet på tiltak for å få flere inn i arbeidslivet og øke produktiviteten i andre næringer enn olje.

Momsreform og -forenkling, samt reform av sykelønn og uføretrygd blir også trukket fram. Fondet mener dessuten mer kan gjøres på klimafronten, selv om Norge omtales som en global leder på dette feltet. Elbilstøtten gjør Norge til et eksempel til etterfølgelse, men IMF mener den bør rettes mer inn mot å erstatte de mest forurensende bilene med elbiler.

Utfordrende boligpriser

Boligprisene er en gjenganger i IMFs rapporter om Norge, og fondet mener den raske prisveksten bør dempes med tiltak både for å øke boligbyggingen og dempe etterspørselen. Det vil kreve en rekke tiltak, deriblant avvikling av kriserelaterte lettelser i krav til låntakere.

Dersom prisøkningen ikke avtar, anbefaler rapporten at norske myndigheter vurderer å stramme inn reguleringen av boliglån og fase ut rentefradraget for å dempe etterspørselen etter boliger.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon