Helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie, statsminister Erna Solberg, helse- og omsorgsminister Bent Høie og helsedirektør Bjørn Guldvog på pressekonferanse om koronasituasjonen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
annonse
annonse

Kontrollerer myndighetene coronapandemien?

Det største eksperimentet i medisinens historie har nå vart over ett år. Nedstengninger av hele land hvor ikke bare syke, men også friske isoleres, har aldri vært forsøkt tidligere.

Tvert imot var ekspertanbefalinger før covidpandemien at syke skulle isoleres, sårbare beskyttes og at samfunnet ellers skulle fungere mest mulig normalt. Nå har vi over et års erfaring med nedstengninger. Var nedstengninger riktig strategi?

annonse

I mars i fjor var det usikkerhet om dødeligheten til covid. Noen rapporter talte for en dødelighet på flere prosent, men det fantes også holdepunkter for lav dødelighet. Det vanlige er at dødeligheten av nye epidemier nedjusteres når tallgrunnlaget bedres, og allerede før nedstengningene i fjor pekte noen studier mot dødelighet godt under en prosent. Nå vet vi at dødeligheten for befolkningen sett under ett er en til tre promille. Myndighetene baserte sine tiltak på høy dødelighet.

Les også: Frihet eller nedstengninger på ubestemt tid?

Flokkimmunitet oppstår når andelen som har vært smittet, ikke lenger stiger i en befolkning. Ingen visste i fjor hvor stor denne andelen er for koronaviruset. Tall har variert fra 10 til 90%. Faktorer med betydning for flokkimmunitet er blant annet kryssimmunitet som følge av tidligere infeksjoner med andre koronavirus. Målinger av immunitet er vanskelig. Antistoffnivåer kan være lave eller ikke målbare til tross for immunitet og T-celle immunitet måles kun i eksperimentelle sammenhenger. Derfor er det fortsatt ukjent når flokkimmunitet oppstår for coronaviruset, men myndigheten legger de høyeste tallene til grunn for sine tiltak.

annonse

Nesten alle medisinske tester gir falske positive resultat og det gjelder også koronatestene. Andelen falske positive for pcr-testen er usikker og avhenger blant annet av målemetoden (antall sykler), den reelle smitteforekomsten i befolkningen og laboratoriestandarden. Tallene for falske positive prøver varierer fra under en promille til fem prosent. Myndighetene bruker de laveste tallene, hvilket bidrar til høye smittetall.

Det finnes mange studier som indikerer at behandling med blant annet D-vitamin og C-vitamin beskytter mot alvorlig forløp av covid. Invermectin er et medikament med lovende effekt og det finnes randomiserte studier som støtter dette. Likevel har det vært massiv negativ kritikk av slik behandling.

I fjor var det usikkert om vaksine mot covid noen gang ville komme og i beste fall om et par år. Det betyr at alle nedstengninger i fjor ble gjort under antagelsen om at vaksine trolig ikke ville være tilgjengelig på lang tid. Myndighetene har tilsynelatende hatt stor tro på at tiltak virker hele tiden. Helsedirektør Guldvog var så sterk i troen at han ville ha «sjokkeffekt» da nedstengningene brått ble innført den 16. mars i fjor. Per i dag er det meldt 110.000 smittede i Norge ifølge FHI og hvis vi antar at bare halvparten av smittede er registrert, så tilsier det at bare litt over 200.000 er smittet. Dersom nedstengninger virker, betyr det at myndighetene er villige til å åpne og lukke samfunnet i årevis framover avhengig av smitteandelen i befolkningen. Nå ser det heldigvis ut til av vaksinene er effektive, men til tross for dette vegrer myndighetene seg for å åpne samfunnet.

Les også: Fra munnbind til munnkurv?

Men virker nedstengninger?

Noen studier taler for at nedstengninger fører til nedgang i smittespredning mens andre ikke viser effekt hverken på smitte eller død. Typisk er det at datamodeller viser at nedstengninger virker, mens empiriske studier ofte viser manglende effekt. Det som er sikkert er at nedstengninger har betydelig skadeeffekt på samfunnet. Det gjelder skole og utdanning, barn og ungdoms psykiske helse, behandling av andre sykdommer enn covid, konkurser, arbeidsledighet og ikke minst folks frihet. Det er lite som taler for at slike ulemper ble vurdert i mars i fjor i Norge eller andre land og fortsatt er slike vurderinger mangelvare.

annonse

Koronaviruset muterer ofte. Noen mutasjoner spres raskere enn andre og noen kan tenkes å være farligere. Det vanlige forløpet av en virusepidemi er at mutasjoner pleier å bli mindre farlige. Men nedstengningene kan endre dette. Dersom nedstengninger virker, så tar det lenger tid før flokkimmunitet oppnås og viruset gis mer tid til å mutere. Sannsynligheten for mutasjoner som er resistente mot nåværende tiltak og vaksiner øker og med nåværende strategi må vi derfor forvente nye nedstengninger, kanskje i årevis.

Les også: Det trengs sterke ord for å beskrive det myndighetene nå gjør med samfunnet

Importsmitte er et nytt begrep. Ordet har blitt vanlig i Norge, men ser ut til å være i lite bruk i Sverige og Danmark. Virusepidemier er en del av vår globale verden. En åpen verden gjør befolkningen mer motstandsdyktig mot nye epidemier. Isolering kan føre til at milde epidemier blir alvorlige. Barn utsettes kanskje for færre virus nå enn vanlig og opparbeider ikke like god immunitet mot vanlig forekommende virus som før nedstengningene. Dette er særlig alvorlig for de yngste barna.

Fra første stund var myndighetene motstandere av fokusert beskyttelse av sårbare grupper. Nakstad har hele tiden hevdet at fokusert beskyttelse ikke er mulig. Nedstengningen skulle gjelde alle. Det er mange eksperter som er uenig i dette og mange mener at nedstengninger har vært en dundrende fiasko med alvorlige konsekvenser for samfunnet.

Les også: Hvorfor stenges landet ned?

Ovenstående viser at det på nesten alle områder er mye usikkerhet rundt pandemien. Likevel er myndighetene tilsynelatende sikre på at nedstengningsstrategien er den rette og at den kolossale prisen av tiltakene ikke er til å unngå. Ordene som myndighetene og media bruker, støtter opp om denne oppfatningen. Det er hele tiden snakke om å få kontroll på pandemien. Når smittetallet stiger, er den ute av kontroll og når det faller har myndighetene fått kontroll. Det er mange årsaker til at smittetall stiger og faller, men det ser ut til at myndighetene uten videre får æren for fall i smittetall gjennom kontroll. Dette tas nå for gitt av de fleste, men det har ingen eller kun svak empirisk støtte.

Ord kan være farlige. Kontroll og importsmitte er to ord som har fått politisk innhold. Når disse ordene brukes for å beskrive smittesituasjonen i landet, tilsier det implisitt (ubevisst og uten ettertanke) at myndighetene kan styre pandemien. Så lenge pandemipolitikken nesten fullstendig er dominert av frykt og verstefallstenkning, betyr bruk av disse ordene at varierende grad av nedstengninger vil fortsette. For det finnes vel ingen politiker som vil miste «kontrollen»?

Koronapandemien viser hvor farlig staten er

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon