3Dsculptor / Shutterstock / NTB
annonse
annonse

Noen vil kanskje tro at jeg venter på Martha mens jeg sitter her på trappa utenfor Hodeskallegrotten, men jeg sitter bare her og lurer på så mange ting. Etter snart halvannet år med corona-fokus i n’te potens, strømmer tankene på som en vårflom.

Hvorfor er de fleste nordmenn så stille og innesluttet at vi ikke sier det vi egentlig mener? Er det gener? Har klimaet lært genene våre at for å overleve her oppe i det kalde nord, så er det best å bruke energien på det som er viktig, og ikke sløse den bort på fjas? Eller er vi rett og slett bare veike, etter mange år med feite oljepenger og en økning av levestandard som er helt absurd, og absolutt unødvendig?

Jeg snakket med en nabo forleden dag – at han snakket til meg er nok en mer korrekt beskrivelse. Innimellom ordflommen skyter jeg inn: «Ja, men disse vaksinene er jeg litt skeptisk til…». Han avbryter, og forklarer hvor viktig og riktig det er å ta disse vaksinene. Hva er grunnen til at han ikke er litt nysgjerrig på min skepsis? Bare bitte litt? Har han sluttet å tenke? Hvis ja – hvorfor?

annonse

Er jeg i ferd med å bli sprø? Jeg som vanligvis er så sosial, og nå – etter så lang tid, sakte venner meg til hjemmekontor som noe mer permanent. Er jeg i ferd med å brytes ned mentalt, uten at jeg merker det selv? Jeg som ikke akkurat er kjent for å gi meg så lett…

Skjønner pressen at selv om ikke barn og unge leser så mye aviser, så gjør foreldrene det? Og mange foreldre påvirkes av det konstante maset om farlige virus, skumle mutasjoner, og «vi frykter at» uttalelser? Pluss noen doser om en klode som snart brenner opp, bare for å være helt sikre på at også barna forstår alvoret. Kan pressen selv ha blitt rammet av et virus – et gruppetenknings-, massehysteri-virus?

Skjønner pressen at foreldre overfører noe av sin uro, sitt stress, sin frykt – til barna sine? Enten bevisst, eller ubevisst. Enten med alvorlig, bekymret mine – og/eller mer høyrøstet, aktivert oppførsel, og/eller med økt alkoholbruk, vold og trakassering. Jeg håper jo at pressen forstår…men de oppfører seg stikk motsatt. Hvorfor?

annonse

Hvorfor ønsker jeg en rasjonell forklaring på ting jeg ikke forstår? Og hvorfor, når jeg ikke forstår – forsøker jeg å lage en forklaring selv? For eksempel at myndighetene kanskje har noen andre tanker enn smitte med alle disse nedstengningene – som de av strategiske grunner velger å holde for seg selv. Hvorfor klarer jeg ikke bare å drite i det?

Hvorfor forsterkes dette inntrykket mitt – at myndighetene har strategiske agendaer, av at faktisk.no stort sett «fakta-forklarer» på en måte som støtter myndighetene? Det er jo litt pussig. Det finnes fagfellevurderte artikler som beskriver ganske uheldige bivirkninger ved maskebruk, for eksempel – men faktisk.no vil bare fortelle oss om det som tilsynelatende er positivt med masker. Hvem står bak denne litt pussige, liksom-fakta-orienteringen? Hvorfor gjøres det slik?

Mange ble hengt ut som konspirasjonsteoretikere da de foreslo at vi kommer til å se «vaksine-pass» om ikke så altfor lenge. Hvorfor henges de ikke ut lenger? Veldig rart, det der.

Hvorfor hører vi ikke om Ivermectin, en rimelig luftveisinfeksjons-behandling som har ekstremt gode resultater på covid? Hvem bestemmer at norsk presse ikke formidler denne potensielt livreddende informasjonen til oss?

En haug med leger på youtube forteller om sine erfaringer med Ivermectin, og flere av dem tror de store vaksineselskapene vil holde det skjult, for å tjene penger på vaksinene? Shit, det er jo til og med logisk og rasjonelt: Et ønske om å tjene penger. Hvorfor fanges ikke dette opp av NRK?

Hva er grunnen til at Bent Høie og gamle, gode Nakstad aldri har nevnt Ivermectin på Debatten? Ivermectin har vært kjent i mange år, og har svært lite bivirkninger. Vaksinene kan ha langt flere.

Les også: Leser donerer 30.000 kroner for å sende «Knefall» til den norske eliten

Vet folk at mange ganger i historien har man kjent til potensielle farer (bivirkninger), men allikevel gått videre med prosjektet fordi følelser styrte prosessen, i stedet for fakta? Invasjonen i Grisebukta (1961) er et eksempel. Romfartøyet Challenger, som eksploderte etter oppskytingen i 1986, et annet. Ingeniører hadde gjentatte ganger advart mot feilen på utsiden av romfartøyet, som forårsaket ulykken. Men sjefene «hadde ikke tid» til flere utsettelser, og valgte å overse advarslene, og starte oppskytingen. Mannskapet på syv ble drept.

annonse

Hvorfor skaper ikke Guldvog litt go’stemning på Debatten, og sier: «Heldigvis har vi noe som heter Ivermectin, mot covid» mens han smiler litt, og tenker på alle de tusen hjem, som nå opplever en umiddelbar reduksjon i stressnivå, med store, positive konsekvenser for kropp og sjel? Han er jo sjefen. Har han ikke hørt om Ivermectin før, kanskje? Eller har alle de flinke medarbeiderne hans glemt å fortelle ham om det? Eller vet de ikke dette, de heller? Kanskje de ser for mye på NRK, og for lite på youtube?

Glemmer Erna at hun er styrt av følelser, og at hun derfor glemmer å reflektere litt over sitt eget følelsessammensurium? Når hun tar en tur til Geilo, for eksempel?

Eller hva med Trine, når hun foretar en liten Gunn-samba-ekspedisjon i jordbruksarealene i Trøndelag?

Jeg lurer også på om andre kjenner et like stort savn som jeg – etter en øl med gutta?

Og så til slutt, spørsmålet som har plaget meg helt siden jeg var liten gutt, og som jeg tilsynelatende aldri blir helt ferdig med: Hva er egentlig best – store eller små pupper?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon