Langrennssjef Espen Bjervig i Norges Skiforbund. Foto: Geir Olsen / NTB.
annonse
annonse

I disse dager foregår det flere parallelle diskusjoner om langrennssportens framtid. Sporten er lagt på skisseblokka.

Langrennssjef Espen Bjervig i Norges Skiforbund er tett på mange av prosessene som går fram mot den digitale FIS-kongressen i slutten av mai.

– Det skjer mye. Det er satt ned mange arbeidsgrupper i langrenn. Det jobbes med alt fra rennkalender til rekruttering og konkurranseprogram, sier Bjervig til NTB.

annonse

Bjervig og kollega Ulf Morten Aune i skiforbundet sitter begge i to nedsatte arbeidsgrupper som skal jobbe helt fram til kongressen starter.

Det er lenge siden det har vært flere tema på tegnebrettet etter en sesong enn det har vært sist sesong. Norges dominans er bare ett av temaene. Oppmerksomhet, internasjonal bredde og økonomi er andre som er på dagsorden.

Færre destinasjoner

I sesongen som var, skjedde det flere ganger at enkelte nasjoner måtte stå over verdenscuprenn på grunn av mangel på penger i reisebudsjettet. Dette er en utvikling som på sikt er kompromitterende for idretten. Langrenn er som alle andre idretter avhengig av å ha med de beste.

annonse

– Jeg føler ikke at det er noen krise i langrenn, men vi er nødt til å gjøre noen endringer og tilpasninger. Ressursbruken må tas ned. Det gjelder for reising, som kanskje er den dyreste biten. Vi må bli flinkere til å ligge på ett sted, og det må bli færre destinasjoner der vi arrangerer skirenn. Det stemmer ikke at jeg vil fjerne Kollen, jeg mener det er viktig at vi beholder klassikerne, men det kan hende at vi ikke kan ha så mange renn i Norge som vi har hatt, det kan hende at vi må gi fra oss noe for å få den kalenderen til å gå opp.

Bjervig sier også at det blir sett på hvordan støtteapparatene er lagt opp. Hvor mye ressurser legges det for eksempel ned i skismøring? Det er dem i miljøet som mener at de har tapt på forhånd, fordi Norge har et støtteapparat de selv bare kan drømme om.

Et annet stridsspørsmål er lengden på rennene som skal gås.

– De svenske jentene mener at konkurranseprogrammet bør være det samme for begge kjønn. Andre er uenig i dette. Det er veldig mye spennende som skjer, sier Bjervig.

Private lag?

Det er også flere som har tatt til orde for at den såkalte landslagsmodellen må vrakes til fordel for private lag. Landslagsmodellen har i mange år vært selve fundamentet i norsk idrett.

– Det lar seg selvsagt gjøre, men utfordringen er hvordan vi skal få til å finansiere opp rekruttering og breddeidrett hvis vi flytter alle stjernene ut av systemet og de lever i sin egen verden. De fleste skinasjonene er bygd slik opp at man får på vei oppover, og så gir man når man er på toppen. Det er den sosialdemokratiske måten å bygge idretten på. Jeg har ikke helt klart å se for meg hvordan det hadde gått om vi hadde gått for sykkelmodellen. Hvordan vi skulle ha fått det til da?

Bjervig ønsker uansett alle diskusjonene velkomne. Han mener det tilsier at langrenn fortsatt har en plass både nasjonalt og internasjonalt.

– Det er bra med diskusjoner. Det skal vi være sjeleglade for. Det er morsomt å følge med, og det er mange gode diskusjoner. Jeg og flere i norsk langrenn må tørre å være mer åpne og ikke bare beskytte det vi har. Kanskje må vi tørre å tenke litt nytt, vi også. Da er det moro at det kommer diskusjoner, og at vi må sette oss ned å tenke på hva vi faktisk kan gjøre og hva som kan forandres.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon