NTB arkivfoto: Erik Thorberg / Mariam Butt SCANPIX
annonse
annonse

Antropologen David Graeber har introdusert begrepet «bullshitjobber». Graeber hevder at så mange som 37 prosent av oss har jobber som er unødvendige og meningsløse, blant annet som mellomledere, og folk som skal sørge for at andre gjør jobben sin.

Det er nærliggende å tenke på begrepet når man leser hva norske redaktører og kommentatorer lirer av seg på spalteplass i noen av de mange mediene som mottar milliarder i direkte pressestøtte (inkl. overføringer til NRK og TV 2) samt indirekte støtte i form av momsfritak og subsidiering av postombæring. Hva i alle dager skal samfunnet med deres meninger om ditt og datt. Disse menneskene gjør ikke annet enn å mene noe, ikke lager de journalistikk eller endog noen sitatsaker. De bare sitter og mener .

Les også: Psykolog om helsereform: – Vi dynges ned med meningsløse bullshit-oppgaver og ender snart opp mer frustrerte enn de menneskene vi skal behandle

annonse

Her om dagen var Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum ute og sablet ned norske bønder som han mente satt på «den gyldne gren» og at det var uhørt at de kom med krav om ytterligere nesten 50.000 kroner per årsverk. Men utgangspunktet til bøndene er ifølge Budsjettnemda for jordbruket at et gjennomsnittlig årsverk i landbruket gir en inntekt på 374.200 kr. Stavrum påpeker at de har nytt godt av stengte grenser under coronapandemien, og at de fikk en økning i inntekt på 15 prosent i 2020.

Stavrum prater om at bøndene «klager» og at «skattebetalerne må punge ut». Men hvem er det egentlig som kommer med kritikken?

– 3 millioner i lønn

annonse

Nettavisen nyter godt av momsfritaket og er i tillegg del av Amedia, som er mange titalls aviser som får rikelig pressestøtte. Mange av artiklene på Nettavisen er hentet fra disse statssubsidierte enhetene i Amedia-konsernet. All denne støtte gir mulighet for Amedia til å betale sine leder rikelig med lønn. Stavrum selv drar inn rundt tre millioner kroner i året. Dvs. mer enn åtte ganger så mye som en gjennomsnittlig bonde.

Som NTB rapporterte i 2018: I 2016 var Stavrums lønn og annen godtgjørelse på 2,6 millioner, mens den i 2017 hadde vokst til 2,9 millioner.

– Min lønn består av en del elementer. Jeg har blant annet en bonusavtale og en bilavtale, så det er ikke slik at jeg har gått opp 300.000 i fastlønn, sa Stavrum den gang. Han tjener neppe mindre nå i 2021.

Og dette er mannen som mener bøndene med sine 374.200 sitter på den gyldne gren? Større mangel på selvinnsikt og mer arroganse skal man lete lenge etter.

Vi finner samme hånlige angrep på bøndene i andre hovedstadsaviser. Trygve Hegnar er en gjenganger i så måte, og Aftenposten hadde nylig en kommentar av Joachim Lund med tittel «Bonden må stikke fingeren i jorda».

Av alle de mange subsidierte og ellers mange direkte statsansatte i dette landet er det bøndene det av en eller annen grunn er moralsk akseptabelt å utøse sin forakt over. Det paradoksale er at de er en yrkesgruppe som fortsatt produserer noe håndfast og noe det er ugjendrivelig og basalt behov for; nemlig mat. De fleste andre i samfunnet driver med å konstruere behov gjennom markedsføring, roper om at de er så viktig for demokratiet og en «samfunnskritisk funksjon» (ja, jeg snakker om journalister). De fleste har vel regelrette bullshitjobber som ingen ville savne om de ikke ble «utført».

Det er klart det er store forskjeller blant bøndene. Noen har solgt ut land til boligbygging og sitter på store formuer, andre har tjent godt på salg av hyttetomter og levering av ulike tjenester i så måte. Men å hevde at det store flertall av de nesten 37.000 jorbruksenhetene som er igjen, tjener masse penger, er faktisk ganske feil. SSB har følgende statistikk i så måte:

annonse

Den gjennomsnittlige inntekten var 711.000 kroner i 2019, fordelt på 201.000 fra jordbruksvirksomheten og nesten 300.000 fra annen lønnsinntekt. Resten var pensjoner, kapitalinntekter og ulike næringsinntekter. Og jeg tror de fleste som har kontakt med bønder vet at de jobber mer enn de vanlige 37,5 timer per uke.

Strukturendringene i jordbruket de siste tretti år er betydelige. Antall jordbruksbedrifter har falt med 60 prosent. Husdyrproduksjonen skjer på stadig færre og større bruk med besetningsstørrelser som også er mangedoblet, ifølge SSB. Dyrkbar areal er omlag det samme som i 1989, men antaller jordbrukere er altså mer enn halvert. Det tyder ikke på særlig god lønnsomhet.

Heller ikke jordbruket bør bli en næring totalt vernet for konkurranse og effeltivisering. Men det er mange grunner til å ta spesielt vare på jordbruket og kompetansen der. I så måte må også landbruket ta noe kritikk for den avhengigheten de har skapt seg av billig, utenlands arbeidskraft.

Å ha egen nasjonal matproduksjon er viktig fra et strategisk perspektiv og gitt Norges klima er det uunngåelig at vi må subsidiere næringen. Og da må det også ligge en økonomisk kompensasjon i det som er levelig.

Vi burde også gi utøverne av dette fysiske yrket en respekt som de fortjener. Stavrum og andre urbane noksagter som sitte bak en PC med sine spinkle kontorhender og bruker tiden på å «mene noe», burde avstå fra å sjikanere bøndene. Det er nok annet som skattebetalernes penger sløses bort på og som Nettavisen og Amedia burde avdekke.

Likte du denne artikkelen eller syntes du det var «bullshit»? Vi håper du kan si fra om Resett trengs ved å tegne abonnement eller donere på andre måter til oss. Tusen takk!

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon