Veslemøy Lian. Foto: Hentet fra Facebook/Alternativ Media
annonse
annonse

Hun har fått forelegg av politiet tidligere, men det skremmer henne ikke fra å stille opp på nytt. Nå varsler Veslemøy Lian at «gulskjortene» stiller opp på nytt når SIAN holder markering i Oslo på lørdag.

Resett har tatt en prat med den engasjerte bestemoren fra Trøndelag.

Det var 9. oktober 2020 at Veslemøy Lian fra Trøndelag fikk et forelegg på kr. 10.000,- for overtredelse av Politiloven § 30-1, jf. § 5 for å ha «unnlatt å rette seg etter pålegg, tegn eller øvrige signaler av politiet».

annonse

Politiet hadde pålagt Lian å fjerne seg fra demonstrasjonen. Derfor ble hun bøtelagt for å oppholde seg like ved i Stortingsgaten 2 i Oslo. Politiet mente hun var bortvist fra ca. kl. 13.20  frem til kl. 16.00.

Lian mener hun ikke fikk noen god forklaring på hvorfor hun ble bortvist og mener politiets håndtering ikke var proporsjonal. Hun har anket forlegget.

Men nå skal hun altså i ilden på nytt. I et innlegg på gule skjorters Facebook-side invititeres det til å møte opp foran Stortinget samtidig som SIAN skal holde appell på frigjøringsdagen 8. mai.

annonse

«Skal vi finne oss i at «motdemonstranter» definerer hvem som kan benytte seg av den lovgitte retten til ytringsfrihet? Skal vi finne oss i at «motdemonstranter» gang på gang saboterer andres ytringsfrihet og utøver hærverk og vold, bl.a. i form av steinkasting? Skal vi finne oss i at våre gater og torg blir omgjort til krigssoner fordi at noen ikke evner å forholde seg til norsk lovgivning?» står det å lese.

I invitasjonen etterlyses det også innsats fra regjering og myndigheter for å få bukt med den «eskalerende volden ved lovlige stander som påfører samfunnet enorme utgifter.»

«Det er politikerne som instruerer politiet. Men det er vi, folket, som kan reise oss og stille krav til at myndighetene nå setter inn tiltak som virker på lengre sikt,» skriver Lian og retter en pekefinger til de som heller vil «krype ned i sofaputene og la andre gjøre jobben».

Gule skjorters budskap. Skjermbilde Facebook/Alternativ media

Hun innrømmer at det kan bli farlig på lørdag, men mener at jo flere de er som møter opp, desto mindre farlig blir det.

Resett har tatt en prat med trøndelagsdamen og bestemoren Veslemøy Lian om hva hun ønsker å oppnå.

– Gule skjorters oppmøte ved SIANs appeller blir jo nesten en motdemonstrasjon til motdemonstrantene. Har du varslet politiet om at dere kommer på lørdag, og har de godkjent det?

annonse

– De gule skjortene, «Størst av alt er ytringsfriheten», er ikke å regne som en motdemonstrasjon, svarer Lian.

Men hun understerker at de heller ikke er å regne som en «med»demonstrasjon for SIAN.

– Vi ønsker kun å sette et fredelig fokus på alles ytringsfrihet. Den eskalerende sabotasjen og volden som utspinner seg ved lovlige stands, og da spesielt ved SIANs stands, er illevarslende og alvorlige brudd på loven om ytringsfrihet.

Hun opplyser videre at politiet er varslet om at «gulskjortene» kommer slik at de kan være «litt forberedt».

– Vi kommer som tilhørere og trenger slik ingen godkjenning. Men vi vil selvfølgelig bidra til at politiet kan få gjort jobben sin så godt som muligm svarer hun.

– Blant motdemonstrantene er det ofte mange unge menn og gutter og mye aggresjon, er du ikke redd for at situasjonen kommer helt ut av kontroll?

– Situasjonen har jo vært ute av kontroll ved flere anledninger. Jeg så selv i Trondheim i fjor, at politiet måtte kapitulere og gå i dekning for stein og diverse gjenstander som haglet over dem. En kan vel heller ikke si at politiet hadde kontroll i Oslo i fjor på august i etterkant av standen da store gjenger med muslimungdom angrep både politiet, politihester og tilfeldige innbyggere.

– Redd pleier jeg ikke være. Eneste gangen jeg har vært skikkelig redd, var faktisk når politiet bortviste meg i fjor under SIAN standen. De påla meg å begynne å gå aleine ut av Oslo under de kaotiske forholdene som rådet der. Sjansene var store for at jeg ville returnert til Trøndelag pr sykeseng. Så av hensyn til min egen sikkerhet, nektet jeg å etterkomme pålegget. Dette førte til at jeg ble bøtelagt med kr 10 000. Saken er anket til lagmannretten i februar i år og jeg venter ennå på svar på om anken blir innvilget.

– I Frankrike kalte demonstrantene seg Gule vester. Hva er likheten mellom dem og det du prøver å få til her i Norge?

Budskapet «Størst av alt er ytringsfriheten», var opprinnelig trykt på svarte t skjorter. Etter vår debut i Lillestrøm i fjor og det en kan kalle et noe besværlig og truende møte med mobben som møtte opp der, var det for vår egen trygghets skyld at fargen ble endret til gult. Politiet kan da lettere holde øye med oss og avverge at noen av oss blir skadetm svarer Lian.

Hun avviser imidlertid at de å regne som «demonstranter» og mener det ikke er noen ideologisk tilknytning eller noen føringer fra det som skjer i Frankrike og med de gule vestene.

– Vi er mer en bevegelse som også går utenom den oppmerksomheten vi får når vi samler oss i mellom på ulike stands. Da mener jeg det som skjer i møte med mennesker i det daglige og som leser det enkle budskapet vi går med, enten vi er på nærbutikken eller i syforeninga. Vi prøve vekke opp folk litt til å tenke selv og forstå at uten ytringsfrihet ender vi i et totalitært samfunn, et meningsdiktatur. Mange forstår hvor viktig dette er og jeg sender skjorter og hettejakker med påtrykket «Størst av alt er ytringsfriheten»rundt om i hele Norge for tiden.

Lian sier til Resett at «uten ytringsfrihet smuldrer demokratiet opp».  Hun mener vi i samfunnet ser ut til å ta disse demokratiske rettighetene for gitt i dag.

annonse

– Jeg sender skjorter og hettejakker med budskapet rundt om i hele Norge for tiden, sier hun.

– Du har i andre anledninger sagt at den politiske korrektheten kveler ytringsfriheten. Når var det du ble bekymret for ytringsfriheten i Norge?

Jeg tror jeg for alvor ble bekymret i oppseilingen av Metoo kampanjen og at det i noen tilfeller kunne se ut som kampanjen ble brukt som virkemiddel for politiske mål. Det ble et voldsomt fokus på middelaldrende, hvite menn i posisjoner og at det i flere saker kom en kollektiv fordømmelse fra et samstemt media tidligere enn et eventuellt bevisgrunnlag. I dette tidsrommet begynte også begrepet «krenket» å bre om seg. Etter mitt syn har krenketerskelen gjennom de siste årene blitt stadig lavere og det er bekymringsfullt at en subjektiv følelse, som krenking er, får stadig større betydning og etter mitt syn nå forsøkes å kunne straffeforfølges. Dette fører til at folk påfører seg en selvsensur, dvs en tør ikke ytre seg av frykt for å bli enten sosialt utstøtt, miste jobb eller anmeldt for f eks «hatprat». Skal en leve i et demokrati, må en tåle å få motbør og å bli krenket i mellom, sier hun bestemt.

Hun har også et stikk til mediene. Media har en viktig rolle i et demokrati og de skal være objektive, gravende og nysgjerrige i sitt virke, sier hun. Men nå erannerledes.

– Mitt oppfatning er at spesielt våre store statssubsidierte media er ensrettede og leverer politisk korrekt informasjon.

– Det er blitt slik at ønsker vi innblikk i hvordan det står til i vårt land med tanke på en del utfordringer vi har, må vi bruke de alternative media for å finne informasjon. Saker som burde fått bjellene til å ringe og utløst store overskrifter i de statsstøttede mediene, forties, pyntes på eller forvrenges til det ugjenkjennelige. Dissidenter som stiller legitime spørsmål blir ofte dehumanisert og forklart som konspirasjonsteorikere, rasister, Covidfornektere, dugnadssvikere mm. Og da ofte med en politisk korrekt mobb i hælene bestående av den etablerte pressen, sier hun.

– Tror du at du har mange med deg i Norge?

– Når det gjelder det å beskytte ytringsfriheten, mot fysiske sabotasjeangrep og vold så er jeg sikker på at mange tenker som oss, vi som tør å stå frem. Det er mange modige mennesker i Norge i dag som kjemper for retten til å ytre seg og for våre menneskerettigheter. Alle er enige i at ytringsfrihet er den viktigste bærebjelken i demokratiet vårt. Når det kommer til å støtte opp om SIANs ytringsfrihet, så ser derimot mange en annen vei fordi det blir for ubehagelig. Og dette selv om de vet at vi har lovverk som tar seg av ulovlige ytringer eller hatprat. Det er ikke opp til våre egne subjektive følelser om hva vi liker å høre eller ikke som skal føre til at noen blir fratatt retten til det frie ord eller utsatt for vold. For meg blir dette en form for dobbeltmoralisme.

– Har du vært politisk aktiv før du startet Gule skjorter?

– Jeg har vært politisk og samfunnsmessig interessert i mange år og hatt noen verv uten å ha gjort meg spesielt synlig. Politikk slik den utøves i dag, fenger meg ikke. Det er for langt fra grasrota til ledelse. Politikerne i dag er ikke i takt med folket, slik jeg oppfatter det.

– Hva sier familien din til at du engasjerer deg i saker som er såpass kontroversielle og politisk ukorrekt?

– De av familie og venner jeg har, kjenner meg som menneske og de gir uttrykk for respekt for mitt engasjement. Selvfølgelig er noen litt bekymra imellom, med tanke på hva jeg utsetter meg for.

– Hvor mange tror du tør stille opp sammen med deg på lørdag?

– Jeg har fått mange telefoner og meldinger der folk både har meldt seg på og noen har også meldt seg av pga frykt for å bli skadet eller er redde for å bli fordømt sosialt eller miste jobben om de står opp for SIANs rett til ytringer. At folk er redde for å bli skadet, har jeg respekt for. At folk ellers ikke møter opp for å gi et tydelig signal om at vi ikke aksepterer at menneskerettigheter som ytringsfriheten er, blir møtt med vold og sabotasje, det undrer meg.

– Jeg vil ikke gå ut med eksakt tall på hvor mange som har meldt seg pr i dag, men vi er mange nok til å gjennomføre oppmøtet og har tillit til at politiet beskytter oss om noen ikke klarer la oss være i fred. Vi håper i tillegg at oppmøtte kommer bort til oss og står med oss for å vise sin støtte for alles ytringsfrihet og avsky for vold.

– Det er ellers et stort tankekors i seg selv at ei skjorte med «Størst av alt er ytringsfriheten» og med det norske flagget på ryggen, skal kunne virke provoserende, avslutter Veslemøy Lian.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon